Negativt arbeidsmiljø i sykepleiepraksis? Slik sier du ifra
Møter du et dårlig arbeidsmiljø i praksis, kan det gjøre læretiden krevende og faglig utbytte dårlig. Her er rådene som hjelper deg å si ifra.
For noen måneder siden fikk jeg en kommentar under et innlegg jeg skrev om å være «påskrudd i praksis».
Kommentaren kom, slik jeg forstår det, fra en student:
«Har du noen tips til hvordan man håndterer negativitet og et giftig miljø? Det påvirker praksis når det er spenninger på avdelingen og personalet er passivt aggressive.»
Dette spørsmålet traff meg, fordi det dessverre er en virkelighet for mange studenter. Hva gjør du når du havner i praksis på en avdeling der stemningen er trykket og miljøet negativt?
Når samarbeidet skurrer
I helsevesenet jobber folk tett sammen – ofte under tidspress og med stort ansvar. Vi er forskjellige, og det er en styrke i et tverrfaglig samarbeid. Men noen ganger skaper det også friksjon. Kanskje er kommunikasjonen dårlig, eller det finnes usagte konflikter mellom kolleger.
Som student i praksis kan det være forvirrende og ubehagelig. Du kommer for å lære, men bruker mye energi på å håndtere atmosfæren. Kanskje du blir ignorert, snakket ned til, eller du føler deg i veien.
Du skal ikke «bite tenna sammen»
Å være i praksis i åtte–ti uker på en avdeling med dårlig stemning er krevende. Det er ikke bare psykisk belastende – det kan også svekke motivasjonen og det faglige utbyttet. Og det skal tas på alvor. Du skal ikke «bite tenna sammen» og holde ut i et giftig miljø.
Som student står du ikke alene. Skolen din – enten det er høyskole eller universitet – har ansvar for at du får et trygt og lærerikt praksisopphold.
Slik sier du ifra
Opplever du at arbeidsmiljøet påvirker deg negativt, bør du si ifra. Her er hva du kan gjøre:
1. Snakk med praksislærer. Ta kontakt så snart som mulig. Fortell konkret hvordan du opplever situasjonen. Du trenger ikke bevise noe – det holder at det går utover trivsel og læring.
2. Be om veiledning og støtte. Praksislærer kan hjelpe deg å sortere hva som skjer. Kanskje dere sammen blir enige om tiltak, som samtale med veileder på avdelingen.
3. Undersøk muligheten for bytte av praksissted. Noen ganger kan det være aktuelt. Det er ikke et nederlag, men et tiltak for å sikre læring.
4. Dokumentér opplevelser. Skriv ned konkrete hendelser du opplever som ubehagelige eller uprofesjonelle. Det kan være nyttig hvis situasjonen må tas videre.
Til deg som står midt i det
Kjenner du deg igjen? Vit at det ikke er deg det er noe galt med. Du skal ikke tilpasse deg en praksiskultur som bryter med respekt og faglighet. Det er ikke din jobb å endre miljøet – men du kan ta grep for å beskytte deg selv og sikre læring.
Snakk med noen. Be om hjelp. Og husk: Du har rett til en trygg og god praksis.
Relatert
Sykepleierstudent og hater praksis? Kanskje er ikke yrket noe for deg
Det du opplever i praksis, er ikke bare en test.
Er 4500 timer nok til å mestre rollen som sykepleier?
At praksisperiodene bare er en smakebit på den virkeligheten som venter om ha
Når bør sykepleierstudenter vurdere å bytte veileder?
Praksis gir verdifulle erfaringer, men kan bli krevende hvis samarbeidet med
Vi har fått et nytt fenomen: sykepleierinfluensere
Sykepleiere på Tiktok deler både råd og advarsler – og påvirker hva unge velg
Mest lest
6 Kommentarer
Takk for svar :)
Dida Hauge
,Bedriftshelsetjenesten er en neutral enhet part og kan bistå med rådgivning, alle lærlinger og studenter bør også omfattet ordningen. Praksisveiledere på sykehuset er også viktige støttespillere og verneombudet på avdelingen
Tara
,Takk for et utrolig viktig innlegg! Temaet om et negativt arbeidsmiljø i praksis er dessverre altfor gjenkjennbart, og jeg setter stor pris på at dette belyses.
Jeg kjenner meg spesielt igjen i det som beskrives rundt kommunikasjon og hvordan det kan skape friksjon. I min egen praksisperiode på sykehuset opplevde jeg noe lignende, men fra en litt annen vinkel. Jeg merket at mange veiledere som vi kaller det, virket å mangle den nødvendige pedagogiske kompetansen for å veilede studenter. Det virket nesten som om de var pålagt å ta inn studenter, snarere enn å ha et genuint ønske om å veilede.
Som student med utenlandsk bakgrunn følte jeg meg ofte spesielt utsatt. Jeg opplevde å bli behandlet på en måte som fikk meg til å føle meg dum og liten. Det var en konstant kamp for å bli tatt på alvor, og det virket som om enkelte veiledere brukte sin posisjon til å utøve makt gjennom nedsettende kommentarer eller passiv aggressivitet. Det var spesielt tydelig at det manglet struktur og opplæring for hvordan veiledere skal forholde seg til og veilede studenter.
Det mest sjokkerende var imidlertid en hendelse der min veileder gjorde flere alvorlige feil som potensielt kunne sette pasientens liv i fare. Jeg påpekte feilene, men ble ignorert. Da feilene senere ble oppdaget, ble skylden uhyggelig nok lagt på meg som student. Det var en fryktelig opplevelse som understreket hvor urettferdig og utrygt et slikt miljø kan være.
Jeg er helt enig i at vi ikke skal «bite tennene sammen». Skolen har et stort ansvar for å sikre et trygt og lærerikt praksisopphold. Det er på høy tid at veiledere får nødvendig opplæring i studentveiledning, slik at slike opplevelser ikke gjentar seg for fremtidige studenter. Mangelen på systematisk opplæring for veiledere er etter min mening en stor utfordring i sykepleierutdanningen.
Håkon Jensen-Tveit
,Stopp prat om kolleger og studenter som ikke er tilstede og ikke kan forsvare seg. Spørre seg: Hva kan jeg gjøre for at arbeidsmiljøet kan bli bedre? Snakke med og ikke om. Ta saker opp med den eller de som kan ha en løsning og ikke alle andre.
Tara
,Jeg forstår poenget ditt om å snakke med og ikke om, og at man bør fokusere på hva man selv kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet. Det er et viktig prinsipp for konstruktiv dialog.
Mitt innlegg og mine erfaringer er imidlertid ment som en måte å belyse systemiske utfordringer og bidra til et bedre læringsmiljø for alle studenter. Det handler ikke om å henge ut enkeltpersoner som ikke kan forsvare seg, men å anerkjenne at det finnes mangler som må adresseres for å sikre kvaliteten på praksisopplæringen.
Å snakke om disse erfaringene er en måte å skape bevissthet og forhåpentligvis bidra til at skolen og veilederne får en bedre forståelse for våre utfordringer, slik at nødvendige forbedringer kan gjøres. Målet er å styrke praksisordningen, ikke å undergrave den.
Grace Cresencia Aarøen
,V har valgt dette yrke å bli sykepleiere. Vi yter god omsorg til pasienter men vi gir ikke omsorg til hverandre. Spl. yrke er et kvinne dominert yrke, det er trist mellom oss kvinner at omsorgen skjer ikke automatisk. Det blir bedre. Det er alltid positiv i negative. God rutine på avdeling, hvem gjør hva, hvilke pas. det gjelder som skal ha med./ diverse tiltak. Ikke si, " jeg kjenner ikke pasienten, ville ikke gå dit". I Norge, er du spl. ikke unngå å delta på pleie, alle må gjøre likt, bytter på oppgaver, avlaster hverandre. Viktig med godt samarbeider og latter på avdeling. Ta opp saker på en rolig og riktig tid. Koser med maten, når vanskelig sak skal diskuteres. Faglige påfyll er relevant. Ha en god sommer til all sykepleiere. Jobber som helse sykepleier men tar ekstra vakter i sommer, priviligert.