fbpx – Er du sykepleier og skadet på jobb? Glem erstatning! Hopp til hovedinnhold

– Er du sykepleier og skadet på jobb? Glem erstatning!

Bildet viser forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen
PÅ ULYKKESTOPPEN: – Det er lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskader i helse- og sosialsektoren. Samtidig troner helse- og omsorgssektoren på toppen av SSBs arbeidsulykkestatistikk med flest meldte skader, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Regelverket om yrkesskadeerstatning er utdatert, urettferdig og gjør stor forskjell på yrker som tradisjonelt er kvinnedominerte og mannsdominerte, skriver forbundslederen.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

En sveiser får blodpropp etter å ha stått og sittet i en forkjært stilling og sveiset på et skip. Han får godkjent yrkesskade og erstatning.

En fotballspiller blir taklet bakfra av en motspiller. Taklingen fører til en skiveutglidning i ryggen. Han får godkjent yrkesskade og erstatning.

En sykepleier skal hjelpe en pasient å forflytte seg. Pasienten forsøker selv å hjelpe til, men når det kommer til stykket, klarer han det ikke likevel, og sykepleieren blir skadet. Hun får ikke godkjent yrkesskade eller erstatning.

En sykepleier blir under et stell dyttet av en pasient med demenssykdom og blir skadet. Hun får ikke godkjent yrkesskade eller erstatning.

Store lønnsforskjeller

Eksemplene over er fra virkeligheten, og det er mange å ta av. Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav. Likevel er sju av ti som får godkjent yrkesskade, menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større. Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn.  

Forskning fra FAFO viser at det er lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskader i helse- og sosialsektoren. Samtidig troner helse- og omsorgsektoren på toppen av SSBs arbeidsulykkestatistikk med flest meldte skader.

Regelverket favoriserer menn

Grunnen til skjevheten er et utdatert regelverk som stort sett ikke er endret på 60 år. Regelverket er tilpasset menn som typisk jobber med maskiner. Mange kvinner jobber med pasienter, elever, klienter og kunder – med mennesker.

Mange av belastningene i kvinnedominerte yrker er relasjonelle/emosjonelle.

Belastningene og risikofaktorene er naturligvis helt forskjellige. Mange av belastningene i kvinnedominerte yrker er relasjonelle/emosjonelle, og de er ofte sammensatte og vanskeligere å måle.

Risikoen for skade på arbeidsplassen er kanskje like stor, men risikofaktorene er annerledes enn på de mannsdominerte som regelverket er tilpasset. Regelverket favoriserer menn.

Det er uholdbart

De siste årene har vi i tillegg sett at Nav, forsikringsselskapene og rettssystemet har strammet til sin praksis.

Med andre ord: Signalet til sykepleiere og andre helsepersonellgrupper er at vi tar en kalkulert risiko ved å velge disse yrkene. Vi må regne med å få skader og utvikle sykdommer i arbeidet. Resultatet blir sykefravær, helserelatert deltid og uførepensjon. Det er uholdbart.

Alle politikere som Norsk Sykepleierforbund (NSF) har presentert statistikken overfor, utbryter: «Dette kan jo ikke være riktig».

Problemene er ikke nye

Det er et svar som både gir optimisme og som foruroliger. Optimisme, fordi man kan håpe det er mangel på kunnskap som kan være årsaken til at regelverket ikke har blir endret. Det er også det som er foruroligende – disse problemene er ikke nye, og NSF har lenge jobbet for å få endret regelverket.

Sykepleiere skal være trygge på at de får yrkesskadeerstatning når de skader seg.

Det kan være en komplisert jobb, men den må gjøres. Reglene må tilpasses de skadene og sykdommene som typisk kan oppstå i kvinnedominerte yrker. Sykepleiere skal være trygge på at de får yrkesskadeerstatning når de skader seg.

Dette må vi gjøre

1. Vi må endre loven slik at typiske yrkesskader som følger i arbeidet som sykepleier, gir rett til yrkesskadeerstatning.

2. Vi må endre loven slik at helsepersonell, lærere og andre som jobber med mennesker, ikke må anmelde pasienter eller elever for vold for å kunne motta voldsoffererstatning.

3. Yrkessykdomslisten fra 1960-årene må oppdateres slik at den dekker sykdommer som følger i kvinnedominerte yrker. Det generelle unntaket for belastningslidelser må oppheves.

4. Vi må slutte å tolke og praktisere regelverket så strengt som det gjøres i rettssystemet i dag.

5. Det må forskes mer på skader og sykdommer i kvinnedominerte yrker.

Et viktig gjennomslag

I mai kom en liten, men viktig seier: Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skulle legge frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene, og at yrkessykdomslisten blir gjennomgått og om nødvendig oppdatert.

Vi er på overtid.

I oktober har vi fått enda en viktig seier. Endringer i yrkesskaderegelverket var én av de tre prioriterte sakene NSF ba de nye regjeringspartiene om å ta med inn i arbeidet med ny regjeringserklæring.

Det er positivt og gledelig at den nye regjeringen stadfester i Hurdalserklæringen at de vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Dette er et viktig gjennomslag for oss. Vi etterlyser et punkt om kvinners arbeidshelse som ses i sammenheng med yrkesskadereglene.

Å forbedre regelverket vil ha betydning for å beholde folk i jobb i et belastende yrke. Selvsagt er det også et spørsmål om likestilling i arbeidslivet.

Vi er på overtid, og det virker det som både storting og avtroppende og påtroppende regjering er enige i. NSF skal bidra konstruktivt videre slik at gode intensjoner kjapt gjøres om til tiltak som virker.

Les også:

Yrkesskade i Norge: Redd og alene som utenlandsk sykepleier med korona

Ensom mann
VIL IKKE UROE: «Kim» vil ikke uroe familien i hjemlandet. Derfor forteller han ikke hvor syk han har vært av covid-19. – Jeg prøver å motivere meg selv, sier sykepleieren, som ikke er mannen på bildet.  Illustrasjonsfoto: Jens Sølvberg/NTB

Kim har hatt dødsangst, vedvarende hjertebank og tungpust. Han har så vidt begynt å jobbe som sykepleier igjen. Han har meldt om yrkesskade til Nav.

«Kim» ble smittet av koronaviruset i mars. Først på nyåret er han tilbake i jobb – i 20 prosent.

Han er en av de om lag 230 sykepleierne som har sendt melding til Nav om skade som følge av covid-19. Norsk Sykepleierforbund bistår ham i saken.

Les om hvordan du melder: 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade

Kim er fra et asiatisk land, og han jobber på et sykehjem i Oslo. Som utlending føler han seg ekstra sårbar og ensom. Han er redd for å miste både jobb og inntekt.

Kim er ikke hans egentlige navn.

Fikk korona i mars

Kim forteller hva som skjedde:

I slutten av mars 2020 har Kim, som er i 40-årene, ansvar for en pasient på sykehjemmet han jobber på. Han utfører stell og skifter på sår.

To dager etter føler han seg uvanlig sliten og må gå hjem fra jobb. Han har feber og hodepine.

– Sist jeg hadde feber var jeg ti år. Jeg var aldri syk, så jeg tenkte kanskje det var korona. Sjefen min sa jeg kunne komme og teste meg på jobben, forteller han.

Han får svaret samme dag. Det var som han tenkte. Det viste seg at han var blitt smittet av pasienten han hadde stelt, men som da ikke hadde hatt symptomer på covid-19.

– Kanskje var det pårørende som hadde smittet pasienten. Jeg vet ikke, sier Kim.

Ringer 113 – blir innlagt

Han isoleres hjemme, der han bor alene. Tilstanden blir verre og verre. Hodepinen vedvarer, nå kommer tungpusten.

Han ringer 113, forklarer at pulsen er høy, han har målt den med pulsklokken sin. Om morgenen kan den være opp i 150 i minuttet.

– Jeg klarte ikke stå opp. Jeg sa at helsen min er ikke bra, jeg må bli innlagt på sykehus, forteller han.

Ambulansen kommer, oksygenmetningen måles til 91. Han blir kjørt til akuttmottaket på lokalsykehuset. Røntgen viser lungebetennelse, og han flyttes til covid-19-avdelingen.

De første dagene klarer han ikke spise. Drikker han, kaster han opp.

– Jeg hadde dødsangst. Hadde smerter i hele kroppen. Feber var på 39, 40 og 41, sier han.

– Å gå på do var ikke lett

Så går feberen ned. Etter ti dager skrives Kim ut. Men det er vanskelig å være hjemme alene.

– Å gå på do var ikke lett. Ikke å dusje heller. Jeg var veldig sliten og hadde fortsatt tungpust.

Etter et par uker hjemme, får han plutselig hjertebank, som varer i flere dager. Pulsfrekvensen kan komme opp i 160, 170, 180.

Nå blir det flere runder med ambulanse til legevakt og akuttmottak. Siden han er smittepasient, må han alltid vente lenge på å bli undersøkt. Men de finner ingen feil med hjertet, han får ingen behandling. Det er vendereis hver gang.

Hjerteoperert i desember

Men hjertebanken plager ham fortsatt voldsomt. Det blir enda en tur til akuttmottaket.

– Nå sa jeg at jeg må få medisiner, siden jeg hadde hatt hjertebank over så lang tid. Jeg sa det var uforsvarlig bare å kaste meg ut, og at ingen tar ansvaret, forteller Kim.

Han legges inn på sengepost. De finner ikke noe galt med hjertestrukturene.

– Men de ser at jeg har hjertebank hele tiden. Så jeg fikk hjertemedisiner med god effekt.

Så blir han EKG-overvåket i 24 timer. Da oppdager de arterieflimmer på begge sider.

Det er blitt april, og han blir henvist til hjerteoperasjon. I desember blir han operert på Rikshospitalet, på høyre siden av hjertet.

Les også: Covid-19 som yrkesskade: – Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

– Jeg kjenner at jeg er annerledes

– Nå har det gått nesten et år siden jeg ble smittet av covid-19. Jeg tenkte jo at etter tre måneder ville jeg bli helt frisk, sier Kim.

Han tar hjertemedisin og blodfortynnende hver dag.

– En bivirkning er at jeg er veldig sliten. Spesielt om morgenen er jeg tett i brystet. Sykehuset har undersøkt lunger og hjerte og sier at det ikke er noen problemer. Jeg kjenner likevel at jeg er annerledes. Jeg er ikke som før jeg ble syk, konstaterer han.

– For eksempel, går jeg en tur på tre hundre meter, får jeg en veldig ubehagelig tungpust.

I slutten av denne uken skal sykehuset undersøke om også venstre side av hjertet skal opereres.

Redd for å miste jobb og inntekt

Yrkesskademeldingen ble sendt av arbeidsgiver i slutten av november.

– Hvordan fant du ut at koronasykdommen kan godkjennes som yrkesskade?

– Jeg var jo veldig bekymret, så jeg kontaktet min avdelingsleder, som igjen kontaktet kommunen. Der sa de jeg burde søke hjelp fra Sykepleierforbundet. NSF-advokaten forklarte hva jeg skal gjøre.

Kim er fortsatt redd for å miste jobben og inntekten. Han prøver å komme gradvis tilbake.

– Jeg startet i høst med 10 prosent, men da tungpusten kom, måtte jeg gi opp. Nå jobber jeg 20 prosent. Neste uke skal jeg prøve å jobbe 40. Men kanskje blir sykemeldingen langvarig, kanskje jeg ikke kommer tilbake som jeg var før, sier han.

– Det er så mye usikkerhet. Kanskje blir det ny hjerteoperasjon.

– Utlendinger kjenner ikke det norske systemet så godt

Kim har vært i Norge i snart sju år, og det er her han har utdannet seg til sykepleier.

– Vi utlendinger kjenner ikke det norske systemet så godt. Plutselig skjer det så mye, jeg blir veldig forvirret. Hele tiden er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Hva er best? Hva jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre?

– Syns du at du får god hjelp?

– Advokaten minner meg om hva jeg skal gjøre.

Vil ikke fortelle det til familien

Siden han er med i et forskningsprosjekt om korona, har han i tillegg til lunge- og hjertesjekk hatt samtale med psykiater.

– Psykiateren sa at jeg er deprimert og har henvist meg til psykolog. Men ventelisten er lang.

– Har du noen å snakke med ellers?

– Fastlegen.

– Familien, da?

– Jeg kan ikke snakke med familien min, som er i hjemlandet. Jeg ønsker ikke å uroe dem. De kan jo ikke gjøre noe. De blir bare bekymret hvis de får vite at jeg er syk, sier Kim.

Prøver å motivere seg selv

– Har du kolleger å snakke med?

– Litt.

– Er du ensom?

– Jeg prøver å motivere meg selv, sier han.

– Bor du bra?

– Jeg leier. Det koster mye. Derfor er jeg så redd og bekymret for å miste jobben.

Hjertet banker fortsatt uregelmessig.

– Jeg legger meg i ti-ellevetiden, men våkner når klokken er tre eller fire og klarer ikke å sovne igjen. Og klokken sju må jeg ta medisiner. Derfor er jeg veldig trøtt når jeg skal på jobb. Men fra februar vil jeg prøve å jobbe litt mer, sier Kim.

NSF: – Forventer godkjenning

Marit Gjerdalen, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF), bekrefter at hun bistår Kim i denne saken.

– Jeg forventer at saken snart blir behandlet av Nav. Jeg tror selvsagt at hans sykdom blir godkjent som yrkessykdom, sier Gjerdalen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.