fbpx 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade Hopp til hovedinnhold

230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade

Yvonne Frøen, NSF-advokat
KAN HJELPE: – Lungeskader og utmattelse er typiske senskader av covid-19, sier advokat Yvonne Frøen. Sykepleiere som trenger hjelp med å melde yrkesskade, kan kontakte Sykepleierforbundets fylkeskontor. Foto: Marit Fonn

Knapt ti sykepleiere som har blitt smittet av korona på jobb, får hjelp av NSF til å melde sykdommen som yrkesskade. Over to hundre har meldt til Nav.

Nav har til sammen mottatt 712 skademeldinger som følge av covid-19.

Om lag 230 er fra sykepleiere. Det er over 30 prosent av alle meldingene. Tallene er fra 26. januar.

85 prosent av skademeldingene som gjelder covid-19, kommer fra ansatte i helse- og omsorgssektoren, opplyser Nav.

Nav har ikke fattet vedtak i noen av de 712 sakene ennå.

Under ti får hjelp av NSF

Norsk Sykepleierforbund (NSF) bistår foreløpig under ti sykepleiere som har vært langtidssyke av korona, og som har søkt om å få sykdommen godkjent som yrkesskade.

Les historiene om to av dem:

– Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

Redd og alene som utenlandsk sykepleier med korona

– De fleste som blir smittet av koronaviruset blir friske. Men de som får alvorlige komplikasjoner, kan få sykdommen godkjent som yrkesskade, sier Yvonne Frøen, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner ble godkjent som yrkessykdom for helsepersonell våren 2020, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. De nye reglene gjelder fra 1. mars 2020.

Rettighetene gjelder også for studenter i praksis.

NSF var tidlig ute med krav om å få covid-19 godkjent som yrkesskade.

– Det er en liten seier for NSF at covid-19 kom inn på listen over yrkessykdom. Det er veldig sjelden det gjøres endringer på den listen, sier Frøen.

– Vi mener imidlertid det ikke skulle vært et tilleggskrav om alvorlige komplikasjoner for å få godkjent sykdommen.

Hva er yrkesskade og yrkessykdom?

Yrkesskade er skade etter en ulykke som skjer plutselig og uventet mens du jobber på arbeidsstedet i arbeidstiden. Eller skade som oppstår etter en usedvanlig eller ekstraordinær belastning.

Endel sykdommer kan godkjennes som yrkessykdom, og det kan gi rett til erstatning. Disse sykdommene er listet opp i en egen forskrift. Eksempler er kontakteksem og MRSA-smitte.

Hva har du krav på?

Dette kan du ha krav på å få dekket hvis du har eller har hatt en yrkesskade:

  • Tapt inntekt, både lidt og fremtidig
  • Ménerstatning ved varig skade som gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet
  • Ekstrautgifter

Foreløpig har ingen av sykepleierne som får bistand av NSF fått godkjent skadene som yrkesskade.

– Sakene er fortsatt under arbeid, forteller Frøen.

– Det tar jo tid før man oppdager om koronaviruset har ført til alvorlig sykdom og/eller varig skade. Men stadig nye forskningsstudier gir kunnskap om langtidsskader av covid-19, sier NSF-advokaten.

Vil du melde koronasykdom som yrkesskade? Se rådene lenger nede i saken.

Lungeskader og utmattelse er typisk

– Vi ser nå et vidt spekter av hvilke følger og senskader covid-19 kan få for dem som har vært smittet. Det typiske er lungeskader og utmattelse, men det er også andre komplikasjoner.

Noe av det siste hun har merket seg er at 30 prosent av dem som har vært innlagt for covid-19, blir innlagt igjen, ifølge en engelsk studie.

Men i England er koronasituasjonen mer alvorlig, og helsevesenet er betydelig mer overbelastet enn her. Derfor er det ikke sikkert vi kan overføre resultatene til norske forhold, sier Frøen.

Allergi og vaksineskade kan bli godkjent

Sykepleiere kan også få godkjent diverse andre skader som er relatert til covid-19. Det kan være skader som oppstår etter bruk av verneutstyr.

– Det kan for eksempel være allergiske reaksjoner av desinfiserende midler, sier Yvonne Frøen.

– I tillegg kan vaksineskader ses både som både yrkesskade og pasientskade, siden sykepleieren her kan ses både som arbeidstaker og pasient, sier Frøen.

Det er lavere terskel for å få godkjent en vaksineskade enn en yrkesskade, opplyser NSF-advokaten.

Hun understreker at det er sjelden at man får alvorlig skade av vaksiner.

– Du kan også ha rettigheter etter tariffavtalen. Da vil det som gir deg best uttelling gjelde. Altså enten eller. Ikke begge deler, sier Frøen.

– Arbeidsgiver har plikt til å melde

– Det er viktig å få meldt inn skaden til Nav, så den eventuelt kan bli godkjent som yrkessykdom, sier Yvonne Frøen.

Arbeidsgiver har plikt til å melde inn saker om sykepleiere – og annet helsepersonell – som kan ha blitt smittet av koronaviruset på jobb.

Plikten er nedfelt i folketrygdloven § 13–14.

Sykepleieren kan også melde selv, men NSF-advokaten anbefaler at det går gjennom arbeidsgiver, som da kan bekrefte hva som har skjedd.

Arbeidsgiver skal ikke vurdere hvordan smitten kan ha oppstått, eller hvor sannsynlig det er at covid-19 har skyld i en skade eller sykdom. Det er Nav og forsikringsselskapene som skal ta stilling til det.

– Meld i tide, ikke vent

Fristen for å melde er ett år.

– Meldes ikke skaden innen fristen, blir det langt vanskeligere å få godkjent yrkesskade eller -sykdom.

NSF-advokat Frøens råd er dette:

– Ikke vent et helt år med å melde hvis du ikke har blitt frisk. Ikke vent til du vet om du har fått alvorlige komplikasjoner.

Fortsatt syk etter covid-19?

Har du blitt smittet av koronaviruset uten å bli frisk?

Dette er rådene fra NSF:

  • Blir du smittet i forbindelse med jobb, sørg for god dokumentasjon med én gang smitte er påvist.
  • Meld covid-19-skader til Nav og forsikringsselskap hvis det er utsikter til vedvarende helseplager og/eller økonomisk tap.
  • Med økonomisk tap menes også tap av ekstravakter eller overtid, altså tap utover det som blir dekket av arbeidsgiver eller Nav i sykeperioden. Og eventuelle ekstrautgifter.

Hva bør du dokumentere?

Dette er nyttig dokumentasjon i en yrkesskadesak:

  • Dokumentasjon på at du har hatt covid-19.
  • Beskrivelse av smittesituasjonen og eventuell mangel på smittevern.
  • Bekreftelse fra arbeidsgiver på at du har jobbet med covid-19-pasienter.
  • Dokumentasjon på det du eller lege mener er varig skade (for eksempel på lunger).
  • Dokumentasjon på tap av lønn etter at du ble syk.
  • Skademelding til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap.
  • Avviksmelding på manglende smittevern.
  • Andre interne avviksmeldinger.

Mangler nasjonal oversikt over sykepleier-smitte

– Har dere oversikt over hvor mange sykepleiere som har vært smittet av covid-19?

– Nei, det har vi ikke. Vi har jobbet for å få et nasjonalt register for smittet helsepersonell, gjerne i regi av Helsedirektoratet. Men det fins ikke, sier Frøen.

Helsedirektoratet bekrefter til Sykepleien at det ikke fins og henviser til de enkelte helseforetak.

– Men det vi vet, er at helsepersonell har tre ganger så stor risiko for å bli smittet enn befolkningen for øvrig, sier Frøen og viser til en studie i the Lancet.

– Hva vil dere vite om sykepleierne som har hatt koronasykdom?

– Hvor mange de er, hvor de jobber, hva slags følger det får for dem. Det er alltid bra med mest mulig informasjon og dokumentasjon, så man kan sette inn tiltak for å hindre smitte, sier NSF-advokat Yvonne Frøen. 

Flere melder covid-19-saker i Danmark

Yvonne Frøen får ukentlige rapporter fra Danmark, som har bedre oversikt enn Norge.

Arbeidsmarkedets ervervssikring har tall for meldte og godkjente yrkesskadesaker relatert til covid-19. Det er ikke tall for sykepleiere spesielt, men for ansatte på sykehus og på sykehjem.

Ser man på alle bransjer, kommer helsevesenet høyest på listen: 871 av sakene gjelder ansatte på sykehus. 356 gjelder sykehjem.

Dette er tall fra 25. januar. Totalt er det meldt 2 969 slike saker. 2 219 av dem gjelder kvinner og 750 gjelder menn.

Les også:

Covid-19 som yrkesskade: – Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

ER DET SANT? – «Er det sant at du ikke hadde underliggende sykdom», spør folk. De kan nesten ikke tro det, sier Silje. Hun tror at noen tenker at plagene er av psykisk karakter. Foto: Marit Fonn

– Jeg kjenner ingen på min alder som har blitt så syk, sier sykepleierstudent Silje. Hun var 21 da hun ble smittet av korona på jobb. Nå har hun meldt yrkesskade.

«Silje» (22) er sykepleierstudent på siste året på Oslomet. Hun har også en deltidsjobb på en hektisk akuttavdeling på Ahus.

Da hun ble smittet av covid-19 på jobb, ble hun satt ut av drift. Nå har hun meldt sykdommen inn som yrkesskade til Nav. Om lag 230 sykepleiere har gjort det samme.

Les om hvordan du melder: 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade

Av hensyn til avdelingen vil Silje være anonym.

Ble smittet på vakt

Det var i oktober Silje måtte i karantene. En kollega hadde testet positivt for korona, og de to hadde nylig jobbet tett sammen på en vakt.

Fire dager etter vakten, fikk hun selv symptomer.

– Jeg merket først at jeg ble veldig sliten. Jeg var også litt sår i halsen. Likevel følte jeg meg sikker på at jeg ikke hadde korona, forteller hun.

Men hun testet seg. Hun fikk ikke svaret hun ventet:

– Det var overveldende. Både det at testen var positiv, og at jeg ble oppringt av så mange.

Både kommunen og arbeidsplassen fulgte henne godt opp.

Silje var da 21 år. Nå er hun blitt 22. Hun hadde ingen underliggende sykdommer. Var frisk og trente tre dager i uken på treningssenter.

– Det verste var utmattelsen

Hun hadde ikke vært på jobb etter den vakten, derfor visste hun at det var da hun var blitt smittet. Hun visste hun også at hun ikke hadde smittet andre, fordi hun hadde hjemmeeksamen mellom vakten og karantenen.

Det var få som bekymret seg for henne. Det er jo de eldre som blir syke.

– Jeg tenkte at jeg bare skulle hvile noen dager, og at det bare ville bli godt med noen fridager. Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg.

Silje har notert underveis hvordan hun har hatt det.

– Fra den 13. oktober gjorde jeg ikke annet enn å ligge i sengen. Bortsett fra å sitte litt i sofaen.

Siden hun bor hjemme hos foreldrene, kunne hun være isolert i en egen etasje.

– Jeg hadde influensasmerter i hele kroppen, men det verste var utmattelsen.

Mistet praksisperioden

Utstyrt med munnbind satte mor matbrett på gulvet innenfor døren på rommet hennes. Silje merket det knapt.

Å spise var slitsomt. Lukt- og smakssansen var borte, hun fikk munntørrhet. Å dusje var utelukket, hun klarte ikke å stå oppreist.

Praksisperioden hun skulle ha fra oktober til desember gikk skeis. En studievenninne, som også ble smittet, var heldigere. Hun hadde ingen symptomer, var isolert i ti dager og hadde normal praksis.

– Å være i isolasjon var ikke så ille, for jeg hadde ikke sjans til å gå ut. Det er sikkert verre for dem uten symptomer, for de kjeder seg. Jeg hadde all verdens med tid, men å lese eller rydde rommet var uaktuelt, sier Silje.

Måtte bruke alle muskler for å få inn pust

Etter fire uker kom tungpusten:

– Selv når jeg lå helt i ro, var det tungt å puste. Jeg måtte bruke alle muskler for å få inn pust. Det kom anfallsvis. Jeg klarte ikke å fullføre en setning før jeg måtte puste, forteller hun.

Da ble hun redd. Hun kontaktet legevakten, som konstaterte høy respirasjonsfrekvens og høy hvilepuls.

«Silje», sykepleierstudent
HÅPER: – Jeg er fortsatt ikke meg selv. Forhåpentligvis er jeg det om et par måneder, sier Silje. Da skal hun etter planen ha praksis  i hjemmesykepleie. Foto: Marit Fonn

Hun ble innlagt på Ahus med mistanke om lungeemboli, altså blodpropp i lungene. Blodprøver viste mulig lungeemboli, men CT avkreftet dette. CT viste derimot fortetninger på lungene.

– Det var trygt å høre at tungpusten hadde en fysisk årsak, og at det ikke var blodpropp, sier Silje, som ble skrevet ut etter én natt i isolat på infeksjonsavdelingen.

– Å ligge på isolat på sykehuset var ensomt og tungt.

Svimmel og følsom for lyd

Dagen etter ble hjemmeisolasjonen opphevet.

Hun prøvde seg på tur med mor. Det gikk veldig sakte. Etter 400 meter måtte hun snu.

– Men etter jul vil det bli fullt kjør, tenkte jeg. Da ville nok jobb og skole gå som normalt. Da ville jeg være helt frisk.

Men hun begynte å bli redd for å få mer tungpust.

November gikk. Turene ble litt lengre, men hun kunne verken løpe eller trene. Hun handlet julegaver, men ga seg fort, for sanseinntrykkene ble for sterke. Lydene var verst.

I julen kom hodepinen. Og svimmelheten som gjorde at hun mistet balansen og falt.

– Noen dager kan jeg ikke kjøre bil, sier hun.

Så kom hjernetåken

På nyåret var det hjernetåkens tur: Dårlig korttidshukommelse og nedsatt konsentrasjonsevne.

– Jeg ble glemsk og surrete, forteller Silje.

– Hodepine har jeg hatt konstant siden. I tre måneder har jeg ikke gjort så mye. Alle symptomene har kommet så spredt. Det er så uforutsigbart. Hadde jeg bare hatt ett symptom, hadde det vært fint, men siden jeg har alle, er det verre. Noen ganger har jeg alle samtidig.

Les også: Redd og alene som utenlandsk sykepleier med korona

– Å spise er et tiltak

Nå skriver hun på bacheloroppgaven sin sammen med to medstudenter.

– Men jeg faller ut av setninger når jeg snakker, klarer ikke konsentrere meg, blir svimmel av å lese. Er veldig sensitiv, jeg tåler så lite.

Luktesansen er fortsatt helt borte, men litt av smakssansen er delvis tilbake.

– Alt smaker lite, og noe smaker vondt. Å spise er et tiltak, ikke noe jeg gleder meg til. Det er veldig opp og ned, og det hender jeg ikke spiser før klokken tre.

– Jeg har hatt covid, ikke angst!

Det er utmattelsen og den psykiske belastningen som har tatt på.

– Jeg kjenner ingen på min alder som har blitt så syk. Det er vanskelig å forstå. Jeg har bare hørt om dem som er uten symptomer.

Silje frykter for fremtiden.

– Jeg er bekymret for om det kommer noe mer. Det tar jo aldri slutt. At jeg ikke er frisk, er så skuffende. Formen er så svingende og uforutsigbar.

Hun er nå helt sykemeldt fra jobben, men håper på å fullføre studiet.

– Siden jeg er så ung, og ikke har noen risikosykdom i bunn, opplever jeg at jeg ikke blir tatt helt på alvor. Det oppleves som litt vondt. Hadde jeg vært eldre, så ville jeg sikkert blitt tatt mer seriøst. Jeg tror noen tenker at plagene er av psykisk karakter: «Er det sant at du ikke hadde underliggende sykdom», spør folk. De kan nesten ikke tro det, sier hun.

– Jeg opplevde at legevaktlegene tenkte at tungpusten skyldtes angst. Da tenkte jeg: Jeg har hatt covid, ikke angst!

Du burde tenke på å melde det, sa sjefen

– Når tenkte du at dette kunne være en yrkesskade?

– Det var sjefen min som nevnte at når jeg er på beina, så burde jeg tenke på å melde det, sier hun.

Men allerede i november sendte Silje mail til Norsk Sykepleierforbund (NSF) og spurte om hun hadde krav på kompensasjon grunnet utsatt studium.

– Så ble jeg ringt opp av en advokat. Ifølge henne hadde jeg krav på erstatning. Jeg hadde jo tenkt å jobbe som sykepleier i sommer, men nå må jeg ta praksisperioden min neste høst. Men fortsatt er mye usikkert. Klarer jeg å jobbe? Ja, klarer å gjennomføre studiet i det hele tatt?

Sist uke kom tungpusten litt tilbake. Særlig ubehagelig er det om natten. Og energien er fortsatt kraftig redusert, forteller hun.

Henvist til rehabilitering

Nå har fastlegen henvist Silje til rehabilitering på LHL-sykehuset på Gardermoen, som driftes av Landsforeningen for hjerte og lungesyke. I høst var hun skeptisk til et slikt opphold, nå er hun motivert.

– Noe må jo skje. Jeg er fortsatt ikke meg selv. Forhåpentligvis er jeg det om et par måneder.

I midten av mars skal hun ha praksis i hjemmesykepleie.

– Jeg stresset veldig før jul, det var veldig kjipt å miste praksis. Nå tar jeg det som det kommer. Jeg vil ikke presse meg hvis kroppen ikke vil. Helsa kommer først, sier Silje.

Siljes arbeidsgiver meldte saken hennes til Nav og forsikringsselskapet i januar.

NSF-advokat: – Vi vil kreve erstatning for økonomisk tap

Det er NSF-advokat Marit Gjerdalen som bistår Silje i yrkesskadesaken.

– Når kan hun vente svar fra Nav?

– Noe saksbehandlingstid må hun regne med, sier Gjerdalen.

– Jeg regner med et vedtak fra Nav innen et par måneder. I denne saken venter jeg at det blir en godkjenning. Så er spørsmålet hva som skjer med hennes helse fremover, og hvilket økonomisk tap hun vil få, sier Gjerdalen.

– Hennes praksis blir utsatt, og hun vil bli sykepleier senere enn det som var planlagt. Det innebærer et økonomisk tap vi vil kreve erstatning for. Det kan ta lengre tid å regne det ut, og vil kunne bli et forhandlingsspørsmål: Hadde hun egen inntekt? Og hva ville hun tjent som sykepleier på det planlagte tidspunktet?

Tar tid å vite om en skade blir varig

– For mange tar det tid fra sykdom og skade har skjedd, til man vet om det blir varig eller ikke. For mange er det det varige fremtidstapet man skal få erstatning for, men andre har tapt inntekt en periode. Hvis det bare er midlertidig skade eller sykdom, går det fortere, sier advokat Marit Gjerdalen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.