Sunn mat må bli billigere

Den nye rapportenfra Helsedirektoratet om våre kostholdsvaner er deprimerende lesning. Tørre tall og fakta viser at vi nå spiser mindre frukt og grønt og mindre fisk. Det er stikk i strid med de nasjonale kostholdsrådene som er utarbeidet på et bredt og vitenskapelig grunnlag, og som er helt i tråd med internasjonale anbefalinger.

Sagt rett ut: Vi spiser rett og slett mindre sunt enn før. Det er alvorlig og kan på sikt få store konsekvenser for den enkelte, for samfunnet og for helsetjenesten. Det kan ikke fortsette sånn.

For dyrt å velge sunt

Utviklingen bør ikke overraske noen. I en dyrtid som nå, hvor alt vi trenger koster mer og mange faktisk sliter med å betale strømregninger, husleie og annet, har ikke alle råd til å velge frukt og grønt eller rene fiskeprodukter slik helsemyndighetene så gjerne vil at vi skal gjøre.

Det hjelper fint lite for dem som sliter med å få endene til å møtes, at de innerst inne vet at det er bedre for helsen å spise som Helsedirektoratet anbefaler enn å fylle handlekurven med «ferdigpizza til halv pris», bare du kjøper tre av dem. For vi kan like det eller ikke, men det flommer fortsatt over av tilbud på usunne matvarer, mens supertilbud på den sunne maten ser ut til å være litt mer av det sjeldne slaget.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndigheter, som ble inngått i 2016, har satt sitt preg på butikkene. Gjennom avtalen forplikter partene seg også til å bidra til å redusere forbruket av tilsatt sukker og mettet fett, samt øke inntaket av frukt og grønt, fisk og sjø­mat og grove kornprodukter i befolkningen.

De sunne matvarene er lettere å finne og bedre plassert i butikkene nå enn før. Og jeg har fått med meg at det fra tid til annen også er både prisgarantier og priskrig på frukt og grønt. Men det monner åpenbart ikke nok.

Sammensatte årsaker

De aller fleste av oss kjenner til de enkelte kostrådene. Det er oppløftende at rundt tre av fire kjenner til de tre anbefalingene om henholdsvis «fem om dagen», fisk til middag to til tre ganger i uken og at det anbefales å spise grove kornprodukter daglig.

Tilliten til kostrådene har også holdt seg stabilt høy på rundt 70 prosent siden 2020. Det er bra, men vi følger altså ikke rådene.

Årsakene til den negative trenden i våre kostvaner er selvfølgelig sammensatte og handler ikke bare om pris. Det kan tenkes at folk flest er lei av det daglige mylderet av mer eller mindre veldokumenterte slanke- og kostholdsråd, og at nøkterne og til dels kjedelige råd fra helsemyndighetene ikke trenger igjennom eller blir fulgt. Dessuten vil mange kunne hevde at det usunne er både bedre og mer lettvint enn det sunne.

De fleste av oss vet at det ikke finnes noen enkel løsning til et slankere liv. Helsemyndighetene må fortsette med opplysning og kampanjer, og de må videreføre og styrke samarbeidet med matvarebransjen.

Samtidig kan det ikke herske noen tvil om at jeg – og bare jeg – har det endelige ansvaret for hva jeg putter i meg og om egen livvidde går ut, inn eller blir stående på stedet hvil. 

Og jeg, som de fleste andre, forbeholder meg retten til å ta egne valg uansett hvor dumme de måtte være. Min soleklare rett til individuelle valg kan imidlertid ikke stå i veien for at offentlige helsemyndigheter tar de nødvendige grep for å hjelpe meg og alle andre til å velge klokt og sunt.

Det koster dyrt

Sju av ti nordmenn er overvektige. Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3200 dødsfall hvert år. De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er, ifølge Helsedirektoratet, minst 154 milliarder kroner per år gjennom flere leveår og bedret helse, reduserte helsetjenestekostnader og redusert produksjonstap.

Den økonomiske gevinsten alene burde være mer enn nok til å lokke frem mer handlekraft fra dem som sitter med den øverste helsemakten her til lands.

For selv om hver og en av oss har et selvstendig ansvar for hvordan vi lever våre liv, inkludert hva vi velger å spise og hvor mye, så er det også et offentlig ansvar å gjøre det enklest mulig for oss alle å velge sunt.

Jeg ønsker meg en modig politiker

Det er all grunn til å spørre om dagens folkehelsepolitikk hjelper oss med det. Helsedirektoratet og frivillig sektor har gjentatte ganger anbefalt Helse- og omsorgsdepartementet å innføre sunn skatteveksling. Det handler om å bruke skatt til å gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere.

Det er godt dokumentert at skatter og avgifter er effektive virkemidler – og det er god utjevningspolitikk. De sosiale forskjellene opprettholdes og forsterkes med dagens folkehelsepolitikk.

I dag er det dem med tykkest lommebok som har de beste mulighetene til å spise sunt. Det kan da virkelig ikke fortsette? Jeg ønsker meg en politiker som er modig nok til å ta i bruk virkemiddelet vi vet virker: Sunn skatteveksling.