fbpx – Ja, jeg vil jobbe deltid når jeg er ferdig Hopp til hovedinnhold

– Ja, jeg vil jobbe deltid når jeg er ferdig

Bildet viser Elisa Stenberg.
BEVISST VALG: Mulighet for å jobbe deltid var en viktig grunn til at Elisa Stenberg valgte sykepleierutdanning. Foto: Privat

– Samfunnet er et møllehjul som må gå rundt med deltakelse fra alle, men det er ikke hundre prosent jobbstilling som avgjør det, sier sykepleierstudent Elisa Stenberg.

Kvinner som søker seg til sykepleieryrket, er mer innstilt på å jobbe deltid enn kvinner som begynner på Politihøgskolen. Forskjellene mellom sykepleierstudenter og politistudenter kan tyde på at holdningen til deltidsarbeid påvirker utdanningsvalget, skrev forskerne Bente Abrahamsen og Silje Bringsrud Fekjær i en kronikk som Sykepleien publiserte søndag.

Fleksibelt yrke

Sykepleierstudent Elisa Stenberg (24) kunne vært en av studentene som de to forskerne refererer til.

– Ja, jeg vil jobbe deltid når jeg er ferdig, sier tredjeårsstudenten til Sykepleien.

Hun studerer sykepleie ved NTNU i Trøndelag.

– Var det at du kan jobbe deltid en viktig del av bestemmelsen om å begynne på sykepleierutdanningen?

– Absolutt. Det handler også om aksepten for at man ønsker å jobbe deltid. Det er helt uproblematisk som sykepleier. Noen sykepleiere ønsker å jobbe heltid, som også er helt greit. Det er det som er så fint med yrket. Vi er mange og utrolig forskjellige mennesker, sier hun.

Fleksibelt yrke

– Hvorfor vil du jobbe deltid?

– Jeg begynte på sykepleieutdanningen fordi jeg er glad i mennesker og synes kropp er kjempeinteressant. Yrket er fleksibelt. Jeg kan ta så mange vakter jeg vil, jobbe i inn- og utland og kombinere det med andre sideprosjekter. Jeg kan også velge å være hjemme med barn eller ha mer fritid, sier hun.

Hun har ikke barn selv ennå.

LES: Sykepleieryrket tiltrekker seg <<deltidskvinner>>

– Det er mitt liv

– Hva tenker du om Anne-Kari Brattens uttalelser om at det er egoistisk å ikke jobbe 100 prosent på velferdsstatens vegne?

– Jeg kjente jeg fikk gåsehud, selv om jeg vet at mediene ofte setter ting på spissen, sier hun.

– Det er tross alt mitt liv. Samfunnet er et møllehjul som må gå rundt med deltakelse fra alle, men det er ikke hundre prosent jobbstilling som avgjør det. Det er høyt fokus på helsefremming for å minske belastning på helsesystemet inn i fremtiden. Alt i alt er hele bildet basert på økonomi. Hvordan få flest mulig friske for å få færrest mulige syke, helst uten å bruke en eneste krone, sier hun.

Slik sett mener Stenberg det hele kan ses på som en tverrfaglig samhandling mot et godt samfunn ved at selektiv livskvalitet påvirker på forskjellige skjulte og synlige måter som får mølla til å gå knirkefritt.

– Subjektivt kan det ses ved at jeg velger å ikke bli en belastning på samfunnets regning ved å dyrke min egen helse, sier Stenberg.

Et godt liv er lønnsomt

Hun tror arbeidstakere som har det bra og som kan tilpasse jobb og privatliv, er kostnadsbesparende for samfunnet.

– Hvis jeg jobber i en 80-prosentstilling frem til eventuelle barn blir 15 år, så er jeg med på dugnadsarbeid. Jeg tror også at arbeidstakere som lever et godt liv har færre sykedager og får mindre plager. Det sparer samfunnet for store utgifter, mener hun.

Politi versus sykepleier

Når Elisa Stenberg får referert funnene fra spørreundersøkelsen til forskerne Bente Abrahamsen og Silje Bringsrud Fekjær, blir hun overrasket: Kvinnelige sykepleierstudenter og politistudenter ble spurt i hvilken grad muligheten for deltid var viktig da de valgte utdanning. På en skala fra 0-4, der 4 er svært viktig, scorer sykepleierstudentene 2,3 på skalaen, mens politistudentene scorer 1,5. Politistudentene venter også i mindre grad enn sykepleierstudentene at de jobber deltid om ti år.

– Hvorfor tror du det er det så store forskjeller mellom kvinner som velger å bli politi og sykepleier?

– Selvfølgelig er det forskjeller, når det er to vidt forskjellige yrker som angriper behovet i samfunnet på hver sin måte. Da er det selektivt hva som appellerer til kvinner. Igjen – en velger jo hva man vil bli, hvorfor ikke ta seg den friheten til å velge hvor mye man vil være det? sier hun.

LES: Hvorfor jobber sykepleiere mer deltid enn politifolk?

Har alltid villet bli sykepleier

– Har du noen gang tenkt på å bli politi?

– Nei, aldri. For meg har det alltid vært sykepleier jeg har villet bli.

Stenberg har en tante som er sykepleier, men det er ikke på grunn av henne hun valgt yrke.

– Det er min egen genuine interesse, sier hun.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.