Overtidsdommen gjør deltid mer lønnsomt enn heltid
NSF framstiller dommen som en seier for sykepleiere. Samtidig viser forskning og erfaring at mange sykepleiere faktisk velger deltid frivillig.
Den ferske tingrettsdommen om overtid til en deltidsansatt løftes frem av NSF som en seier som «vil underbygge vår argumentasjon i sykepleiersaker».
I realiteten viser dommen at systemet belønner deltid mer enn heltid – og at NSFs linje forsterker denne utviklingen. Samtidig advarer arbeidsgiversiden mot å bruke deltidsansatte til ekstravakter nettopp fordi ordningen gjør deltid mer lønnsomt. Det er et varsko for heltidskulturen. Ikke en seier.
Mange ønsker deltid – frivillig
NSF framstiller ofte ufrivillig deltid som hovedproblemet. Men både forskning og Sykepleiens egne saker viser et annet bilde: Mange sykepleiere velger deltid frivillig av hensyn til familie og fritid, ubekvem arbeidstid og samlet belastning. En fagfellevurdert studie publisert i Sykepleien dokumenterer at ubekvem arbeidstid er den største hindringen for å øke stillingsprosent, mens familie/fritid er viktige grunner til å jobbe deltid. Sykepleien har også omtalt at heltidskultur «lar vente på seg» fordi mange faktisk ønsker deltid, og nyutdannede sier rett ut at de vil jobbe deltid etter studiet.
I tillegg er det mange sykepleierstudenter som under studiene kun ønsker en liten helgestilling og som vil ta ekstravakter når de har tid og overskudd. Nå kan det bli vanskeligere for dem å få ekstravakter utover helgestillingen. I verste fall kan dette bidra til frafall blant studenter av økonomiske grunner. Poenget er ikke at alle, men at mange foretrekker deltid.
Overtidslinjen gjør heltid mindre attraktivt
NSFs linje om overtidsbetaling fra første time for deltidsansatte høres rettferdig ut, men skaper en utilsiktet skjevhet: Deltid blir økonomisk mer fordelaktig enn heltid. Etter dommen i Sarpsborg-saken har NHO og Spekter rådet arbeidsgivere til å slutte å bruke deltidsansatte til ekstravakter for å unngå etterbetalingskrav og ulik lønn for likt arbeid. Dette svekker fleksibiliteten for dem som ønsker deltid og undergraver samtidig heltidssatsingen.
Dette er heller ikke en enkeltsak: 26 deltidsarbeidende sykepleiere ved Sykehuset Østfold har varslet søksmål om overtid fra første time. Hvis dette blir malen, skrus insentivene ytterligere i favør av deltid.
Heltid finnes – men ikke alltid der alle vil jobbe
NSF peker ofte på «mangel på heltid». Samtidig viser offentlige tall at heltidsandelen for sykepleiere har økt over flere år (64,2 prosent i 4. kvartal 2023), selv om andelen fortsatt er lavere i deler av helsetjenesten. Bildet er mer sammensatt: Det finnes heltidsstillinger – særlig i kommunen – mens presset på heltid er størst på sykehus. Løsningen er derfor ikke bare å skape flere heltidsstillinger. Dersom NSF forholdt seg til egne premisser om heltid, ville de vist at det allerede ligger mange hele stillinger ute – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.
En kan ikke både kreve heltid som norm og samtidig bygge et kompensasjonsregime som gjør deltid mer lønnsomt. Vil NSF ha heltid, må heltid lønne seg mer enn deltid – i lønn, vilkår og hverdag.
Mitt tidligere poeng står seg bedre nå enn i 2024
Jeg skrev i Sykepleien i 2024 at heltid ofte blir et økonomisk tapsprosjekt sammenliknet med deltid og vikarlogikk. Med dommen og debatten våren 2026 ser vi at vi er på vei enda lenger i samme retning. Jeg kan trygt si at det nå er mer gunstig å jobbe deltid enn heltid. Som en konsekvens mistenker jeg at flere heltidsansatte vil redusere stillingen til deltid. Hva er poenget med å jobbe 100 prosent til fast lønn når man kan jobbe en mindre stilling og få resterende timer utløst som overtidsbetaling?
For egen del: Jeg er deltidsansatt og vikar og er i hvert fall ikke fristet til å jobbe heltid slik situasjonen er nå. NSF er flinke til å snakke om ufrivillig deltid. Kanskje de også bør ta opp begrepene ufrivillig heltid og frivillig deltid – og forholde seg til at mange faktisk velger deltid.
45 Kommentarer
Slutt med disse bloggpostene! Noe så selvfølgelig!
Ilvije Berisha Sadiki
,Jeg reagerer litt på premisset om at mange «velger deltid frivillig».
I praksis er det ofte ikke så frivillig som det fremstilles. Mange sykepleiere reduserer stillingen fordi de ikke klarer å stå i den høye belastningen av ubekvemme vakter over tid, med netter, hyppige helger og stort ansvar i krevende situasjoner.
For mange er deltidsstilling en måte å klare å bli værende i yrket på. Alternativet kan være langtidssykemelding eller at man forlater yrket helt.
Når sykepleiere jobber litt mindre for å holde seg friske, sparer det faktisk både arbeidsgiver og NAV for store kostnader til sykepenger. Samtidig slipper arbeidsgiver den store belastningen med å dekke opp langvarig sykefravær.
Debatten om deltid bør derfor ikke bare handle om økonomiske insentiver, men også om hva slags turnus og arbeidsbelastning det faktisk er mulig å stå i gjennom et helt yrkesliv.
Er en person egentlig i ufrivillig deltid når det finnes mange ledige 100 %-stillinger i samme kommune? Eller velger noen i praksis å bli værende i en frivillig «ufrivillig deltid»?
Det er faktisk ikke en menneskerett at alle sykepleiere skal få fast 100 % stilling på sykehus. Problemstillingen med å få fast stilling i kommunehelsetjenesten er heller ikke til stede i like stor grad. Mange får 100 % stilling om en ønsker det. Det handler om vilje til å bytte arbeidsplass hvis 100 % stilling er det viktigste for en ☺️
Jeg mener at når en kommune har mange ledige 100 %-stillinger, og man likevel setter seg i en situasjon der arbeidsgiver kun tilbyr deltidsstilling – samtidig som man ønsker høyere stilling – så har man i praksis satt seg selv i en frivillig «ufrivillig deltidsposisjon».
Et raskt søk på finn.no, jobseeker, og candidate webrecruiter så finner en mange ledige heltidsstillinger.
Midozzz
,Helt enig med deg, jeg klarer selv ikke 100% stilling og derfor måtte jobbe 80% og 80% føles noen ganger litt for mye. Mange blir dessverre utbrente etterhvert.
Henriette
,Bra skrevet 👌
Liv Jorunn Andersen
,Helt enig. Flere som ikke orker belastning med høyt arbeidspress og stor vaktbelastning. Noe annet er manglende fleksibilitet når man jobber turnus, noe mange andre har i form av fleksitid. Det kan gjøre det utfordrende spesielt for de som har barn og skal levere i barnehage eller på SFO først. Jeg gikk fra turnusjobbing til dagstilling med fleksitid, og det er som et helt nytt liv. Jeg jobber nå 100%. Det hadde jeg ikke klart med turnusjobbing.
Jeg er for at de i deltidsstilling får overtidsbetaling fordi jeg så mye utnytting av de som jobbet deltid på sykehuset. Pga økonomien tok de mange ubekvemme vakter slik at det var vanskelig å planlegge fritiden. De kunne bli beordret på jobb på kort varsel også på julaften uten noe ekstra betaling. Vet om flere nyutdannede som ønsket full stilling, men ikke fikk det. Da fikk de ikke lån i banken for å kjøpe bolig. En god kollega på sykehuset som jobbet 50% stilling søkte på en 75% stilling. Hun var best kvalifisert, men fikk ikke stillingen. Begrunnelsen var at hun tok mange ekstravakter og at de da ikke hadde mulighet til å bruke henne til ekstravakter. Det kan være noen vil spekulere i å jobbe deltid og få vakter med overtidsbetaling, men det er ofte et usikkert prosjekt. Jeg tror de fleste ønsker en fast stillingsprosent som gjør livet og økonomien mer fotutsigbar. Jeg tror at overtidsbetaling også til deltidsarbeidende kan gjøre at flere som ønsker det kan få full stilling.
Du misforstår jo helt og må se praktisk på det. Hvis arbeidsgiver nå trenger en ekstravakt, hvem lønner det seg å ringe da? Svaret er at alle er like "dyre" fordi alle sin fritid er like viktig.
Og tittelen din indikerer at dette går utover de som har heltid. Nei. De vil ikke gå ned en krone i lønn.
Her bommer du grovt. Igjen.
Et argument som Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet bruker, er at dette handler om likebehandling av overtidsbetaling mellom deltidsansatte og heltidsansatte. I praksis betyr det at en som jobber 20 % stilling skal likebehandles med en som jobber 100 % når det gjelder overtid.
En som jobber 20 % vil dermed ofte bli prioritert til ekstravakter foran en som allerede er heltidsansatt. Årsaken er at de i mindre grad bryter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven om hviletid og maks antall arbeidstimer i løpet av en uke, sammenlignet med en som allerede jobber 100 %. De sier det her er likebehandling. Men i denne likebehandlingen så er det forskjellsbehandling, og svekkelse av de som står størst i belastningen - heltidsansatte. Og angående fritid. En som jobbet frivillig 50% har 50% mer fritid enn en som jobber 100%. Fritiden her er ikke likestilt når den som går 50% kompenseres raskere med overtidsbetaling enn den som går 100%. Det høres rettferdig ut, men det er faktisk urettferdig.
Tone Haugen
,Det er 2 store utfordringer med deltidsansettelser
1. En deltidsansatt vil alltid måtte si ja til ekstravakter når stillingsbrøk en ikke er stor nok til å dekke utgifter. Dette er veldig gunstig for arbeidsgiver, og burde helt klart lønnes deretter.
2. En deltidsansatt går ofte glipp av muligheten til forutsigbarhet i hverdagen - særlig på grunn av punkt 1. Noe som gjør at en deltidsstilling er belastende da man egentlig er "på som tilkallingsvikar" 24/7.
Vi har sikre tall på hva som er frivillig og ufrivillig deltid, og av 700.000+ deltidsansatte er over halvparten ufrivillig deltid.
At arbeidsbelastningen er for stor til å orke 100% er en helt annen sak som virkelig bør belyses nærmere, for arbeidsmengden og dermed belastningen har økt i takt med ønsket om økonomisk gevinst / foretaks modellen.
Når innsparinger må til for å oppnå "vekst" vil slangen til slutt bite seg selv i halen -og jeg mistenker at nettopp dette har blitt hovedproblemet. Dette gjelder selvfølgelig alle yrker, men er spesielt ødeleggende for givere og mottakere av omsorgstjenester.
Anne
,Hva med ansatte som kun har en helgestilling og vil i perioder ta på seg noen kvelfsvakter etter skolen? Da blir alt overtid og de kommer ikke til å bli brukt…..tap for arbeidsgiver, tap for arbeidstaker
Birthe
,En som jobber 80% og jobber 20% ekstra med 100% overtid fra første krone får jo selvsagt høyere lønn enn en som «bare» til sammenligning jobber 100%.
Ruben
,Helt enig, godt skrevet!
Mari
,Takk Robert for at du deler dette. Jeg er helt enig! Er selv frivillig deltidsansatt. Men jeg tar en del ekstra vakter når det passer meg, en mulighet jeg frykter jeg vil miste nå. Med min livssituasjonen er det veldig ugunstig å være låst til en 100% turnus, derfor foretrekker jeg å selv velge når jeg jobber utover min stilling. Jobber på sykehus, og vi har ingen i ufrivillig deltid på vår avdeling, lenger. Heltidskultur har blitt normen hos oss. At man som deltidsansatt skal lønnes mer for likt arbeid, vil være urettferdig mot våre kollegaer i full stilling.
Unni Vikdal
,Helt enig. Jeg jobber og 50% natt og tar mye ekstra, som deltidsansatt så har jeg førsterett på vaktene. Den førsteretten vil vi vel miste om alle skal ha overtid? Det vil føles veldig urettferdig ovenfor mine kollegaer, hvis jeg skal ha både førsterett og overtid.
Jan Einar Grøndahl
,Nei da fraværet må dekkes på en eller annen måte, men det kommer trolog til å bli flere faste ansatte vikarer. Vikarer som har fast rammer å fast lønn å forholde seg til i stedet for å sitte å vente på at telefonen ringer, slik at unga får mat neste måned. Har selv hadt 0 timerskontrakter. Der hele lønna var bassert på ekstravakter. Har mange legetimer på sykehus jeg ikke har mått på, på grunn av telefon kl 21.00 om ekstravakt i morgen. Ja du har rett på fri til legekonsultasjoner, men når du vet at om du takker nei til ei vakt blir du flyttet nederst på ringelista. Og der blir du stående til neste må takke nei, da står du nest bakerst. Et legebesøk kan fort koste deg flere 100 000 det neste året. Slike lister eksisterer ennå i deler av helse. Noen har unntak for helserellatert årsaker andre ikke. Men ingen ledere vedkjenner seg slike lister
Marius Unes
,Dette er et kroneksempel på hvordan gode intensjoner i rettsvesenet kan slå helt feil ut i praksis. Når systemet rigges slik at en sykepleier i 100 % stilling ender opp med lavere timelønn enn en kollega som "plukker" vakter på toppen av en deltidsstilling, har vi skapt en urettferdighet som er umulig å forsvare. Hvordan skal vi klare å bygge en heltidskultur når det økonomisk sett er mest rasjonelt å velge deltid?
Ann
,Kanskje fordi jeg gikk nesten ett år i ufrivillig deltid før jeg fikk "trua" meg til en heltidsstilling skjønner jeg ikke denne argumentasjonen. Etter denne dommen og hvis den blir gjeldende vil det være like dyrt for arbeidsgiver enten å be en heltidsansatt eller deltidsansatt om å jobbe overtid. Noe som vil gjøre at det blir mye mer tiltrekkende å tilby heltid i utgangspunktet. På tross av at jeg jobber et sted der vi har såkalt heltidskultur er det fortsatt folk som ønsker heltid som ikke får det.
Sånn som det er i dag er det bare arbeidsgiver som tjener på systemet, med dette vil det også bli en fordel for de ansatte.
Gisle
,Helt korrekt!
En god analyse.
Elisabeth
,Etter snart 30 år som sykepleier har jeg aldri hatt problemer med å få full stilling, men valgte selv redusert en periode, kanskje på tide å gå ned i stillingsprosent igjen….
Ole
,Jeg har jobbet 100% helt siden jeg var ferdig utdannet som sykepleier. Hvis jeg nå kan tjene bedre og samtidig ha mer fri ved å gå ned i stillingsprosent kommer jeg selvsagt til å gjøre dette.
God analyse!
Og står dommen seg vil AS Norge gå mot konkurs, både privat og offentlig sektor. Tenk på alle som vil søke om etterbetaling….
Marit
,I alle mine år som sykepleier har jeg jobbet 100% tredelt turnus, antall nattevakter har variert ut i fra arbeidsoppgaver ellers.
Nå er jeg leder og det jeg frykter mest nå er at likebehandling, faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet utgår. Jeg frykter at sykepleiere vil shoppe små stillinger, jobbe flere steder og shoppe ekstravakter. Sykepleiere i deltidsstillinger vinner, pasientene taper. I de avdelinger der vi har flere profesjoner, hvilken garanti har vi for at ledere i fremtiden vil velge sykepleiere fremfor ufaglærte på timelønn?
Tone Haugen
,Som deltidsansatt må jeg vise til den ekstremt stressende faktoren om at en deltidsstilling normalt ikke kan dekke utgiftene i dagens Norge. Poenget med denne lovgivningen må jo være å sikre arbeidstakerne mot å bli kynisk utnyttet i et system der bedriftens økonomisk gevinst overgår de fleste andre interesser.
Om man shopper i små stillinger vil ikke dette tilsi at tiden som er til overs alltid vil samsvare med muligheten til å jobbe overtid. Har man flere jobber vil dette i praksis si at man ofte må takke nei til overtid da jobb tidene kolliderer.
Å legge beslag på arbeidstakers tid ved å ikke tilby jobb etter arbeidsgivers reelle behov er veldig belastende for arbeidstaker, som er nødt til å takke ja til ekstra vakter for å få sin privatøkonomi ske kabal til å gå opp.
Å ansette mennesker uten å være ærlig mht de faktiske behovene vil i disse situasjonene alltid gå ut over arbeidstaker.
Å velge sykepleiere fremfor ufaglærte er vel ikke en utfordring om stillingen har krav om utdanning? Velger man ufaglærte fordi lønningene blir lavere, så går dette i tråd med andre yrker, der arbeidssøkere med høyere alder og ansiennitet velges bort. Igjen er vi tilbake på den ensidige behovspyramide til arbeidsgiver: kapital, gevinst og vekst.
Som samfunn er vi særdeles redde for å dele kaken -sikkert nettopp fordi det ikke kan bli nok til alle / sikre kvalitet - når økonomi står som høyeste prioritet.
Britt Elin Fredriksen
,Dette var mulig for for 40 år siden. Stort var sjokket for de når pensjonstiden nærmet seg. Det er kun grunnlønn og tillegg som beregnes. De som har jobbet mye overtid får ikke dette med i regnskapet. Jeg har møtt flere som valgte deltid, jobbet et par extravakter, men hadde alikevel noe fri ila uken. De som jobber fulltid får mindre fritid.
Pablo
,Takk for at du forsvarer oss heltidsansatte etter enda et angrep mot oss, som for eksempel betalingen av bare ekstravakter under pandemi med satser på 200% overtid. Den gangen hadde heltidsansatte vunnet på en tidsbegrenset økning i lønn for alle, men NSF valgte isteden å gå med på å belønne dersom hadde lave stillinger, og derfor mye kapasitet til å ta ekstravakter. Som heltidsansatt er min kapasitet til å ta ekstra veldig redusert i forhold til en person som jobber 60 eller 80%.
En ting jeg har savner i debatten om denne rettsprosessen er langtidsplanleggingen. For pensjon lønner det seg fortsatt å jobbe heltid. Men, siden det er så langt frem i tid, er det vel ikke en bekymring man overveier før man står der.
Emilie
,Veldig bra skrevet!
Var det ikke slik at overtidsbetaling til deltidsansatte kun var tilfellet dersom det er ufrivillig deltid? Vist en går ned i stilling eller har en stillingsprosent en ønsker så får de ikke rett på overtidsbetalingen. Dommen er jo ment å straffe arbeidsgiver som holder arbeidstakere i lave stillingsprosenter hvor arbeidstaker er nødt til å ta ekstravakter, ofte på kort varsel, istedenfor at arbeidsgiver bemanner opp ved å gi større stillingsprosenter.
Tone
,Bra skrevet!
Vi er mange som jobber frivillig deltid. Ved overtidsbetaling på ekstravakter, så regner jeg med at resultatet blir at vi ikke lenger får prioritet ved ledige vakter. Tenk alle som jobber deltid på natt, som ikke ønsker større stillinger, men som gjerne jobber ekstravakter i perioder med overskudd.
Blir man derimot pålagt en vakt, så vil overtid være riktig også for deltidsansatte.
Tone Haugen
,Arbeidsgiver plikter å alltid gi deltidsansatte mulighet til å ta ekstravakter.
Som ufrivillig deltid er ofte ikke en ekstravakt frivillig. Man må belage seg på disse om økonomien skal kunne går rundt, uansett når vakten er. Jeg husker godt alle skriveriene om helsearbeidere som sov med mobilen under puten for å raskest mulig å kunne svare på tilkalling er. Dette er en arbeidsgivers absolutte privilegium - å få arbeidskraft uten å stå til ansvar for arbeidstakers behov.
Helene
,Tenker dette også er noe som bør komme frem i denne diskusjonen: pensjonsgrunnlag. Det meldes ikke inn pensjonsgivende inntekt på overtid, altså hvis en heltidsansatt jobber ut over sin 100% stilling, så vil ikke overtidstimene/-lønnen meldes inn. Skal deltidsansatte få overtidsbetaling fra første krone, ja da bør ikke dette rapporteres som pensjonsgivende inntekt til f.eks. KLP. Likestilling skal være likestilling? Dette vil da være et viktig moment for å fremme heltidskultur på arbeidsplasser og ikke fremme en lukrativ deltidskultur slik denne nye lovtolkningen absolutt vil gjøre slik som beskrevet over.
Sunniva Sæther
,Ingen får overtid registrert som pensjonsgivende inntekt, det er derfor jeg synes hele debatten er et blindspor. Vi trenger grunnlønn som er bra for det er den som er hele grunnlaget for hver enkelts økonomi. Hvis en deltidsansatt idag jobber extra for timelønn kommer det med i pensjonsgrunnlaget, men verken deltid eller heltidsansatte får annet enn kortsiktig gevinst av overtid. Synes derfor NSF må fokusere på økt grunnbemanning, heltid til de som ønsker det og få opp grunnlønna til folk. Her må folk være edruelige og se på hva som tjener dem best. Ønsker vi et arbeidsliv med et kaos av deltidsstillinger, arbeidsgivere som kan spekulere i enda knappere og uforutsigbare vaktplaner, enorme overtidsbudsjett og sannsynligvis dårligere kontinuitet og økt arbeidspress ute på arbeidsplassene ?
Maria
,Dette er det dummeste jeg hittil har hørt fra NSF. Dette vil ødelegge muligheten til å ta ekstravakter på min faste arbeidssted, hvor jeg har 60% stilling etter eget ønske. Jeg trives med å ha denne prosenten som faststilling, og tar så mange ekstravakter jeg ønsker og føler for. Noe NSF nå ønsker til livs. Dvs at jeg enten må tvinges inn i en fullstilling som jeg ikke ønsker og som ikke passer min helse og livssituasjon. Eller jeg må jobbe ekstravaktene et annet sted enn min faste arbeidsplass. Og slik må da alle selvønskede deltidsansatte i Norge bytte arbeidssted med hverandre. DET ER IDIOTI!
NSF er som 10 kokker på samme kjøkken; bare søl. Det er fullstendig mulig å registrere om deltidsstillingen er valgfri eller ikke. Er den valgfri så må kravet om overtidsbetaling for ei ekstravakt falle fra, slik at jeg får velge selv. Men noe så enkelt har neppe NSF klart å systematisere. Det er som om NSF fullstendig glemmer at vi lever i et demokrati, ikke diktatur. Dere skal ikke bestemme over alle sykepleiere i Norge.
Sissel
,Finnes det tall på hvor mange som er ufrivillig deltidsansatt kontra frivillig deltidsansatt?
Vi har i mange år frontet heltidskulturen på vår arbeidsplass, men det har vært vanskelig å nå fram hos oss.
Deltidsansatte har måttet påta seg deltidsstillinger på andre arbeidsplasser for å få et livsgrunnlag.
Ann
,SSB mener det er ca. 100 000 som jobber uønska deltid av de ca. 700 000 som jobber deltid. Hva som gjelder i helsesektoren sier de ingenting om. Deltid er jo alt fra studenter som jobber et par dager i uka ved siden av studiene til folk med funksjonsutfordringer til de som jobber hundre prosent i én kommune og har en deltidsstilling i en annen kommune - så det er vanskelig å være veldig presis på dette med deltid, har jeg skjønt: https://www.fagbladet.no/nyheter/nye-ssb-tall-106000-jobber-ufrivillig-…
Det er heltidsnorm på min arbeidsplass også, og har vært det i mange år, og likevel måtte jeg legge til grunn at jeg skulle få hundre prosent-stilling da kontrakten min blei reforhandla. En norm er kun en norm.
Nina G. Hedkrok
,Her oppfatter jeg at vi i fremtiden ikke vil ha noe som heter ufrivillig deltid. Med enkel matematikk; dersom du velger å jobbe deltid 50 % og så jobber 25 % overtid, så vil man få overtidsbetaling på disse 25 %. Dersom man jobber på fridager får man 100 % overtid. Da vil man økonomisk sett få lønn som i en 100 % stilling, men jobbe 75 %. Hvis vi da kan få overtidsbetaling som pensjonsgivende. Da vill begrepet ufrivillig deltid forsvinne.
Hildegunn
,Tidligere var det flust av 100 prosent stillinger å velge i for sykepleiere i kommunen min, og kommunene rundt. Det er det ikke lenger. Etter at sykepleierteam har blitt innført flere steder «trengs» det langt færre sykepleiere enn tidligere. Og sykepleierstillinger blir erstattet med fagarbeidere eller annen kompetanse. I tillegg satses det stort på ringevikarer- helst ufaglærte.
Arbeidsgiver mener og at sykepleiere som skal gå i hundre prosent stilling skal gå mer enn hver tredje helg langvakter - og ønsker at helgetimer står i arbeidsavtalene.
Slik at om man ikke klarer å gå langvakter - må man gå annenhver helg for å ta igjen helgetimetallet som står i avtalen. Ofte rundt 400 helgetimer.
Dette er flere kommuner som har begynt med.
Pga store avstander og dårlig kollektivtilbud er det ikke mange valgmuligheter for sykepleierne og de går med på disse håpløse avtalene.
Langvakter er ikke for alle, hyppig helg er ikke for alle, men tilbud om 100 prosent stilling i en levelig turnus bør være en selvfølge for alle!
Sunniva Sæther
,Synes det er en merkelig sidegate hvis overtid fra første time for deltidsansatte skal være kampsaken i årets lønnsoppgjør. Helsevesenet trenger heltidsansatte for å sikre forutsigbar og tilstrekkelig mengde arbeidskraft i framtiden samt kontinuitet og kvalitet for pasientene. Arbeidsbelastningen er for stor mange steder i full stilling med turnusarbeid, noe som gjør at mange velger frivillig deltid. Økt grunnbemanning og at de som jobber ufrivillig deltid får øke opp er mye viktigere å kjempe for. Når det kommer til lønn og godgjørelser bør fokuset primært være på grunnlønn, det er den som er viktigst å få opp. Det hjelper lite å få full overtidsgodtgjørelse fra første time når det er grunnlønnen som er utgangsverdien for timelønn og overtid ikke er pensjonsgivende inntekt. Økt bemanning og økt grunnlønn er virkemiddel som har langsiktige konsekvenser for at sykepleiere blir i yrket, trives og sikrer sin personlige økonomi.
Andreas
,Høres fint ut på papiret men realiteten blir jo at deltids ansatte som har deltid både på grunn av ufrivillighet eller at det er fleks - ikke får fylt opp månedene sine. Hvorfor i alle dager skal arb giver betale en deltids spl overtid når de heller kan bruke en annen vikar?
Bjørnhild
,Menes det at det blir 100% fra 1. time etter 35,5?/uka
Jan Christian
,Som med alt annet er det ulike vinnere og tapere med de ulike ordningene. Jeg ønsker 100 %, men som nattarbeider får jeg ikke mer enn 93 %. Jeg arbeider ekstra, men enkelte uker er turnusen min på 40–42,5 timer, mens andre uker bare er på 7,5 timer.
Hadde jeg hatt 100 % stilling, ville jeg fått overtid på alle ekstravakter. Men fordi jeg er deltidsansatt, får jeg bare overtid når jeg går over en fulltidsuke. Det betyr at jeg kan arbeide 130 % uten å få overtid, fordi ekstravaktene havner i turnusuker som ligger under 37,5 timer.
Jeg synes det er urettferdig at jeg, bare fordi jeg mangler 7 % til full stilling, også går glipp av mye overtid selv når jeg arbeider langt over 100 % i turnusperioden.
Jeg ønsker derfor dette velkommen. Et alternativ som kunne hjulpet både dem som ønsker deltid og slike som meg, er å betale overtid ikke bare på dags- eller ukesbasis, men også basert på den samlede turnusperioden.
Camilla søvik Botne
,He i. Jeg synes debatten mangler litt videre perspektiv. Denne lovendringen gjelder ikke bare sykepleiere, men hele laget. Tro om ikke grunnbemanningen ville økt om også deltids helsefagarbeidere, som sliter med å få full stilling på ett sted , skulle få overtidsbetalt. Dette er større enn oss selv🤪.
Dessuten løftes deltidslønn, må fulltidslønn også løftes
Christine
,Hva med alle som jobber 100%? Hvis en jobber en dobbel vakt, burde ikke det vært 100% fra første time da også? Jobber jo tross alt utover avtalt arbeidstid
Kim
,Har fulgt denne debatten og vi har diskutert i fagmiljøet men tror nok sykehusene og kommunene blir å beskytte seg mot å slippe å betale overtid . Hvis alle i 100% stilling velger å gå ned i stilling så har arbeidsgiver styringsrett til å nekte godkjenningen om å gå ned i stilling da vil må mest sannsynlig få kontra beskjed om at man må si opp hele stillingen hvor en da må søke på en ny stilling deretter. Og så tror jeg det vil bli mere 0 % kontrakter på vikarer og at de lar være å ansette i de deltidsstillingene som de evt har som vakante .