I dag, onsdag 18. februar, går leder av Spekter, Anne-Kari Bratten, i klinsj med NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, i et innlegg i Altinget.

Der kontrer hun Larsens argumentasjon om hvorfor deltidsansatte skal ha overtidsbetalt fra første time merarbeid. Bratten hevder Larsens argumentasjon inneholder feil.

Flere søksmål på gang

Sykepleien har tidligere skrevet flere saker om to EU-dommer som slår fast at deltidsansatte skal ha overtidsbetalt fra første time de jobber ut over avtalt arbeidstid.

Fagforbundene står på ene siden når de påstår at da må EU-reglene også må gjelde norske arbeidstakere. Arbeidsgiversiden, med KS, NHO og Spekter, er helt uenig.

Det er flere saker på vei inn i rettssystemet som skal gjøre EU-dommene gjeldende for Norge. NSF, Fagforbundet og Unio har alle varslet at de vil ta opp saker i domstolene.

– Insentiv til å gå ned i en deltidsstilling

I sitt innlegg i Altinget skriver Bratten at feil nummer én Larsen gjør, er at hun i sin argumentasjon går imot prinsippet om at alle skal ha lik lønn for likt arbeid.

Brattens mener er at dersom Larsens argumentasjon blir regelen, vil en sykepleier som er ansatt i 80 prosent og tar ekstravakter tilsvarende 20 prosent, få mer i lønn enn en ansatt som jobber heltid i utgangspunktet. 

– Lik mengde arbeid skal ikke lenger gi lik lønn. Det vil være et voldsomt insentiv til å gå ned i en deltidsstilling, skriver Bratten i Altinget.

Hun viser også til at dette er dokumentert gjennom en undersøkelse Opinion gjennomførte for Spekter høsten 2025.

Undersøkelsen viser at 26 prosent av heltidsansatte vil vurdere å gå ned i stilling dersom regelverket endres slik Larsen ønsker. Ifølge Bratten tilsvarer det 540 000 ansatte i norsk arbeidsliv.

– Snur problemstillingen på hodet

Feil nummer to Bratten mener Larsen gjør, er når hun hevder at arbeidsgivere kan «organisere arbeidet bedre». 

– Det er å snu problemstillingen helt på hodet. 85 prosent av alle som jobber deltid i Norge, gjør det frivillig, og de fleste av de siste femten prosentene lykkes med å utvide sin stillingsprosent etter ikke altfor lang tid, hevder Spekter-lederen.

Hun mener det er enklere for en arbeidsgiver å organisere arbeidet med heltidsansatte enn med deltidsansatte. Hun skriver videre at det er to hovedårsaker til deltid i Norge: 

Den ene hevder hun er gode velferdsordninger som gjør at ansatte kan redusere arbeidstiden sin i en periode, for eksempel fordi de har små barn.

– Den andre grunnen er at mange fagforeninger i offentlig sektor, særlig Norsk Sykepleierforbund, i dag stiller krav om langt mindre helgearbeid enn det som er tillatt i arbeidsmiljøloven. At dette er en årsak til deltid, er dokumentert av fem ulike offentlige utvalg de siste 22 årene, skriver Bratten.

– Ingen automatikk

Feil nummer tre Bratten mener Larsen gjør, er å vise til to avgjørelser fra EU-domstolen i Tyskland. Avgjørelsene sier at det var forskjellsbehandling at de deltidsansatte måtte jobbe samme antall timer som heltidsansatte for å få krav på overtidsbetaling.

– Sverresdatter Larsen skriver at dette nå «er gjort til del av norsk lov gjennom diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven». Det er også feil, påstår Bratten i sitt innlegg.

Bratten mener norske politikere har et handlingsrom her. Hun hevder det ikke er er noen automatikk i at norsk lov må endres som følge av disse EU-dommene.

Ikke engang toneangivende EU-land som Italia, Frankrike, Spania eller Belgia har sett det som nødvendig å endre sine regelverk som følge av disse dommene.

– NSFs holdning er likevel at EØS-landet Norge skal være blant de første som gjør endringer – før vi i det hele tatt vet om det er nødvendig. Nå har Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet som jobber nettopp med denne problemstillingen. Den bør få jobbe ferdig før noen fristes til å trekke konklusjoner, sier hun.

Sykepleien har bedt Lill Sverresdatter Larsen om å svare på kritikken, men har fått til svar at de først vil gjøre dette i Altinget hvor debatten startet.