fbpx Ventetidsløftet gir bedre helsetjenester Hopp til hovedinnhold

Ventetidsløftet gir bedre helsetjenester

Jan Christian Vestre

Arbeidet med å få ned ventetidene på sykehusene er helt avgjørende for å sikre tilliten til vår felles helsetjeneste. 

I et innlegg i Sykepleien 21.04 skriver Vidar Pedersen: «Helseministeren har brukt milliarder, men ikke løst problemet.»

Hvis du blir akutt eller alvorlig syk i Norge, får du sannsynligvis rask helsehjelp i verdensklasse. For behandlinger som kan vente litt lenger, har derimot ventetidene over flere år vært for lange. Ja, til dels altfor lange. Det kan handle om eldre mennesker som venter i månedsvis på høreapparat. Og det kan handle om mennesker som kunne ha vært i produktivt arbeid, men som går hjemme i smerter og venter for lenge på en nødvendig operasjon. Slik skal vi ikke ha det i velferdsstaten Norge.

Vi begynner å se resultatene

For å få ned ventetidene og sikre tilliten til vår felles helsetjeneste introduserte vi derfor ventetidsløftet i fjor. Det er et partnerskap mellom regjeringen, helseregionene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i både offentlig, ideell og privat sektor. 

Vi har bevilget flere milliarder kroner ekstra til sykehusene for å øke kapasiteten og investere i nytt utstyr. Helsepersonell som ønsker det, har jobbet ekstra for å ta unna titusenvis av pasienter som har ventet lenge. Nå begynner vi å se resultatene av innsatsen. 

Antallet som venter på helsehjelp, er redusert med nesten 47 000 på ett år. Ventetid for alle ventende er redusert med 20 dager. Nå vil snart også ventetid for påbegynt helsehjelp gå ned. Men vi er ikke i mål. Det er mye som gjenstår.

Jeg tar bekymringen på alvor

I sitt innlegg i Sykepleien er sykepleier Vidar Pedersen bekymret for at vi ikke gjør nok for å løse de grunnleggende utfordringene i helsetjenesten. Denne bekymringen tar jeg på alvor.

Selv om det åpenbart har vært behov for noen kortsiktige tiltak for å stabilisere situasjonen og få kontroll på antall ventende, handler det aller viktigste om å skape varige positive resultater for pasienter og ansatte. Målet er at ventetidene skal betydelig ned. En forutsetning er at ansatte og tillitsvalgte lyttes til og involveres aktivt på alle nivåer i helsetjenesten vår.

Eksempler på langsiktige tiltak vi arbeider med i ventetidsløftet, er bedre ansvars- og oppgavedeling mellom helsepersonell. Vi jobber også med å fjerne tidstyver som stjeler tid fra fagfolkene våre. Det kan være unødvendige rapporteringskrav eller datasystemer som ikke snakker sammen. 

Ventetidsløftet er ingen kvikkfiks

I tillegg jobber vi for å ta i bruk digitale løsninger som kan avlaste helsepersonell og bedre pasientflyten. Vi samarbeider også med private aktører som kan avlaste de offentlige sykehusene på en hensiktsmessig måte. Norsk Sykepleierforbund deltar aktivt i ventetidsløftet og har mange gode ideer som vi nå følger opp.

Sykepleier Vidar Pedersen har et av Norges aller viktigste yrker, og vi trenger flere som ham fremover. Derfor er jeg glad for at søkertallene til sykepleierutdanningen har økt med hele 40 prosent i år. At 4000 flere ønsker å bli sykepleier sammenliknet med i fjor, skal vi ta med oss som en inspirasjon videre.

Ventetidsløftet er ingen kvikkfiks. Det er starten på en varig endring med kortere ventetider og gode pasientforløp. Til det beste for pasienter og ansatte. Og for å sikre tilliten til vår felles helsetjeneste.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Vidar Pedersen

Sykepleier
22 hours siden

Jan Christian Vestre må være den første helseministeren som faktisk svarer meg. Takk for svaret!

Jeg setter pris på innsatsen for å kutte ventetidene. Likevel opplever jeg at de mest grunnleggende spørsmålene i mitt innlegg står ubesvart:
Hvordan skal vi sikre varig kapasitetsøkning uten å belaste det eksisterende personalet ytterligere? Midlertidige ventetidsløft basert på frivillig overtid, ekstra helgelister og samarbeid med private kan gi raske resultater, men er ikke bærekraftig i lengden.

Jeg etterlyste konkrete tiltak for å styrke grunnbemanningen – ikke minst LIS-leger, spesialsykepleiere og radiografer – og investeringer i fysiske strukturer som dagkirurgi og poliklinikker. Slike grep vil gi varig forbedret kapasitet og arbeidsmiljø.

Dessuten: Hvor er løftet for primærhelsetjenesten? Det er der mange av flaskehalsene starter.

Det er positivt med kortsiktige tiltak, men vi må våge å ta de tunge, strukturelle grepene for at helsevesenet vårt skal være robust også om 10–20 år. Jeg håper helseministeren er villig til å ta den samtalen også.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse