Studier: Selvmordsfaren øker for sykepleiere som mister autorisasjonen
«Monica» er én av mange sykepleiere som har mistet autorisasjonen. Det fører ofte til alvorlig psykisk krise og selvmordstanker, ifølge internasjonale studier.
En forskningsgjennomgang som inkluderer 100 studier om selvmord blant sykepleiere og jordmødre, ble publisert i Journal of Affective Disorders i 2023. Ni av disse studiene handler om sammenhengen mellom selvmord, rusmisbruk og tap av autorisasjon blant sykepleiere.
De ni studiene peker på at selvmordsfaren øker for sykepleiere som mister autorisasjonen.
Selv om det er kjent at de aller fleste sykepleiere mister autorisasjonen på grunn av rus, er det også en del som mister den av andre grunner.
«Monica» er en av dem.
Livet ble snudd på hodet over natten
Hun mistet autorisasjonen for noen år tilbake. Hun mener saken bygger på falske varsler og feil opplysninger. «Monica» har tatt opp kampen og får støtte til advokat av Norsk Sykepleierforbund.
– Jeg var i sjokk. Kunne dette virkelig skje meg? Jeg tenkte det måtte være en misforståelse. Tapet av autorisasjonen kom som lyn fra klar himmel, forteller «Monica» til Sykepleien.
Hun er helt klar på at det er viktig at Helsetilsynet kan fjerne sykepleiere og leger som utgjør en fare for pasientsikkerheten.
– Det er en viktig jobb. Men, jeg verken ruset meg eller hadde gjort noe som skulle tilsi at jeg ikke utførte jobben min. Fra en dag til en annen var livet mitt snudd på hodet: Jeg hadde ikke jobb, ingen inntekt og sto helt alene.
Opplevelsen har preget henne siden.
Følte meg verdiløs og alene
– Å miste autorisasjonen var traumatisk, sier «Monica».
– Det gjør noe med hodet ditt og tankene du har om deg selv. Fra å være en stolt sykepleier ble selvbildet mitt knekt. Jeg følte meg verdiløs, alene og begynte å isolere meg.
Å snakke om dette er vanskelig for «Monica». Mister du autorisasjonen, finnes det ikke noe system som tar vare på deg og gir råd om hva du bør gjøre.
– Jeg begynte å få dystre tanker, som var begynnelsen på en nedadgående spiral som dro meg ned i et svart hull. Jeg sluttet å sove og spiste lite. Jeg pusset ikke tennene eller dusjet, bare lå apatisk på sofaen og tenkte mørke tanker om at det ville være bedre å avslutte det hele.
– De sier som regel: «Det må du ikke gjøre»
– Hva stoppet deg?
– Familien min. Hvordan de ville ta det. Kanskje også redselen for ikke å lykkes. Men mest på grunn av familien.
– Tenker du fremdeles på å ta ditt eget liv?
– Ja, tanken dukker opp nesten hver eneste dag.
– Har du sagt dette til noen?
– Ja. Men venner som jeg har sagt det til, vet ikke helt hvordan de skal håndtere det. De sier som regel: «Det må du ikke gjøre».
– Hva kan de gjøre?
– Det er sikkert litt forskjellig. Å være dypt deprimert og traumatisert gjør at den minste lille handling virker uoverkommelig. Å ha en venn som sier at de skal hjelpe med å ringe fastlegen, eller komme innom og lage litt mat…slike ting betyr mye og koster lite.
– Langt nede før jeg søkte hjelp
I dag får «Monica» hjelp av psykiater og fastlege.
– Tror du det er ekstra vanskelig for helsepersonell å be om hjelp i en slik situasjon?
– Ja. For meg var terskelen altfor høy. Jeg tenkte at alle kjenner alle, og at hele miljøet ville få vite alt om meg. Jeg var langt nede før jeg søkte hjelp.
«Monica» skulle ønske at Sykepleierforbundet kunne ha et tilbud om rask hjelp til sykepleiere som havner i en situasjon som gjør at statsforvalter eller Helsetilsynet blir involvert.
– Det er et sjokk. Å få rask hjelp og rådgivning tror jeg kunne gjort mye for ikke å miste helt fotfestet, sier hun.
Høyt alkoholforbruk
En av studiene som er med i gjennomgangen Suicide, self-harm, and suicide ideation in nurses and midwives, fant at enkelte britiske sykepleiere som tok sitt eget liv, hadde et ekstremt høyt alkoholkonsum. Seks sykepleiere som døde av selvmord, hadde drukket over hundre enheter alkohol per uke.
En studie fra USA viste via politiets etterforskningsrapporter at 65 prosent av jobbrelaterte selvmord blant sykepleiere var knyttet til rusmiddelbruk.
Av disse var 66 prosent assosiert med reseptbelagte medisiner, 38 prosent med alkoholproblemer og 36 prosent med misbruk eller tyveri av medisiner fra arbeidsplassen. I over 6 prosent av tilfellene ble arbeidsplassen identifisert som kilden til de misbrukte medisinene.
Jobbtap og rusmisbruk som risikofaktorer
Blant de vanligste forløperne til selvmord blant sykepleiere var en kombinasjon av rusmisbruk og tap av jobb eller autorisasjon. Samtidig viser sammenlikninger at sykepleiere som dør av selvmord, ikke nødvendigvis har høyere forekomst av rusmisbruk enn resten av befolkningen.
Flere av studiene som er med i gjennomgangen, bekrefter at sykepleiere har økt risiko for selvmord – spesielt ved selvforgiftning. Faktorer som bidrar til risiko, inkluderer psykiatriske lidelser, alkohol- og rusmisbruk, fysiske helseproblemer og yrkesmessige og mellommenneskelige vansker.
Her kan du lese hele forskningsartikkelen.
Selvmordsstatistikken øker i Norge
I fjor ble det totalt registrert 727 selvmord i Norge, ifølge tall fra dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.
535 selvmord er gjort av menn og 192 av kvinner. Halvparten av alle som begår selvmord, er under 47 år.
Det var 17 flere selvmord i 2024 enn året før. Selvmordsraten fortsetter å øke litt.
De foreløpige tallene for 2024 viser en selvmordsrate på 13,2, den høyeste siden årtusenskiftet, men omtrent som i 2018 (12,9) og i 2023 (13,0).
– Det betyr at trenden med svakt økende selvmordstall vi har sett de siste årene, fortsetter, sier overlege Marianne Strøm i FHI i en pressemelding.
Kirkens SOS: 23 000 selvmordssamtaler i fjor
– Vi i Kirkens SOS besvarer 400 samtaler i døgnet, og mange av disse er fra selvmordsnære mennesker. 23 000 besvarte samtaler i fjor handlet om selvmordstanker, sier fungerende generalsekretær Anicken Svela Riksfjord i en pressemelding.
– Det tok bare 24 minutter mellom hver samtale med selvmord som tema.
Stigma knyttet til å søke hjelp
Lederen av Sykepleierforbundets faggruppe for sykepleiere som jobber med rus og psykiatri, Espen Gade Rolland, vil ha mer forskning på hvorfor selvmordsfaren blant sykepleiere er så høy.
– Det er viktig å anerkjenne utfordringene knyttet til selvmord blant sykepleiere. Vi må bidra til både forskning og målrettede tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord blant sykepleiere, sier han.
Rolland tror det kan være et stigma knyttet til å søke hjelp for psykiske helseproblemer.
– Mange sykepleiere føler på at de må håndtere stress og problemer alene.
– Hva kan forklare dette?
– Det er vanskelig å gi eksakte svar. Men jeg tenker at både arbeidsbelastning og stress er viktige faktorer, sier han.
Internasjonal forskning peker på at sykepleiere opplever ofte høyt arbeidspress, lange skift og emosjonelt krevende situasjoner.
– Dette kan føre til utbrenthet og psykiske helseproblemer, sier Rolland.
Leger har bedre støtteprogram
Rolland sier leger ofte har bedre tilgang til støtteprogrammer og ressurser for psykisk helse enn sykepleierne.
– Blant annet gjennom lavterskeltilbud i Norge, med både Villa Sana på Modum Bad og ikke minst kollegastøtteordninger. Tilsvarende systematisk tilnærming savnes blant sykepleiere.
En forskningsgjennomgang viser at det også er en forhøyet selvmordsrisiko blant sykepleiere som har mistet autorisasjonen blant annet på grunn av rusmisbruk.
– Gjøres det noe for å ivareta de sykepleierne som har mistet autorisasjonen etter at rusmisbruk er avslørt?
– For sykepleiere som har mistet sin autorisasjon på grunn av rusbruk, er det viktig å ha systemer på plass for å ivareta dem. Noe av det viktigste her vil være å jobbe målrettet med forebygging og tilby hjelp som fokuserer på både rusbruk og psykisk helse, sier Rolland.
Vil ha støttegrupper for sykepleiere som sliter
Han mener det bør opprettes støttegrupper hvor sykepleiere kan dele erfaringer og få støtte fra kolleger som har vært gjennom lignende situasjoner.
– I tillegg bør det utvikles program som hjelper sykepleiere til å komme tilbake til arbeid etter rehabilitering, med nødvendig støtte og oppfølging, sier han.
Rolland mener det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor sykepleiere føler trygghet og støtte, og hvor det er lav terskel for å søke hjelp når det trengs.
Relatert
Langtidsstudie: Selvmordsraten blant sykepleiere øker – blant leger går den ned
Selvmordsraten blant sykepleiere har økt siden 1980, ifølge studie.
Hjelp ved selvmordsfare
Vi må tørre å snakke om døden med pasientene våre.
Selvmordsforebygging: Mennesker med kroniske smerter i faresonen
I anledning Verdensdagen for selvmordsforebygging ønsker vi å sette søkelyset
Helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer
De bør være oppmerksom på risikofaktorer som funksjonstap, ensomhet
Magefølelse er sentralt når selvmordsrisiko skal vurderes
Dagens verktøy for vurdering av selvmordsrisiko er ikke treffsikre
Sykepleieres erfaringer i arbeid med selvmordsnære pasienter
De har sterke inntrykk i arbeidshverdagen, men velger likevel ofte
Selvmord og psykisk helse: Halvparten som mister noen til selvmord, oppsøker selv fastlege i etterkant
Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. To av tre er menn.
Hvordan kan man forebygge selvmord når systemene svikter?
Lojalitet og lydighet og mangel på gode systemer og god organisering må ikke
Mest lest
1 Kommentarer
Gudrun Maria Eidem
,Det er nå ganske lenge siden jeg ble pensjonist, men i mitt arbeidsliv eksisterte det faktisk en organisasjon kalt AKAN, Arbeidslivets kollegahjelp i forhold til misbruk av alkohol og narkotika. Hensikten med disse utpekte AKAN-kontaktene var jo nettopp å ta tak i truende problemer før de ble så store at tap av autorisasjon var en reell trussel. Jeg synes også at det er både hårreisende og hjerteskjærende at en kollega opplever det «Monica» forteller om sitt sjokk. Hvor befinner ledere og velmenende kolleger seg i et slikt bilde. Tap av autorisasjon bør vel være siste steg i en bevisstgjørende prosess.