Fødende kvinner med minoritetsbakgrunn må få bedre tilgang til gode helsetjenester

Andelen gravide kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn øker i Norge. I 2019 hadde 28 prosent av alle nyfødte barn mødre med utenlandsk bakgrunn. I likhet med andre land møter mange av disse kvinnene betydelige barrierer når det gjelder tilgang til helsetjenester. 

Barrierene kan ofte knyttes til kulturelle oppfatninger og praksiser som avviker fra normene i det norske helsevesenet, samt utfordringer knyttet til språk og sosioøkonomiske faktorer. Uten en samordnet innsats for å tilby kulturelt tilpasset omsorg kan disse kvinnene vegre seg for å oppsøke helsetjenester, noe som kan føre til dårligere helseutfall for både mor og barn.

Kulturelle forskjeller påvirker helseoppfatninger

Kvinner som migrerer til Norge, kan ha andre kulturelle modeller for helse og helsetjenester enn de som er rådende i det norske helsevesenet. Slike forskjeller påvirker ofte forventninger, kommunikasjonsstil og ønske om behandling.

Kulturelle oppfatninger og praksiser spiller en sentral rolle i kvinners vilje til å oppsøke helsehjelp, i tillegg til at tidligere negative eller positive erfaringer også kan ha stor innvirkning. 

Tradisjoner knyttet til graviditet, fødsel og barsel er ofte dypt forankret og kan noen ganger komme i konflikt med skolemedisinske perspektiver. For eksempel viser studier at mange kvinner velger å oppsøke tradisjonelle healere under graviditet, til tross for tilgjengelige og kostnadsfrie helsetjenester.

Behov for kulturell kompetanse i helsevesenet

Helsepersonell som ikke har et reflektert forhold til kulturelle verdier og holdninger kan, ofte uten å mene det, skape et mindre imøtekommende miljø for kvinner med minoritetsbakgrunn. 

Mangel på kulturell sensitivitet kan svekke tilliten til helsevesenet og føre til at kvinner unngår helsekontroller under og etter svangerskapet. På den annen side kan helsepersonell som er opptatt av kulturell variasjon, skape et mer inkluderende miljø der kvinner føler seg respektert og styrket. 

En god forståelse av pasientens kulturelle helseoppfatninger kan være avgjørende for å bygge tillit og bidra til god helse for mor og barn.

Positive erfaringer med kulturelt tilpasset omsorg

Flere studier viser at sykehus som tar hensyn til kulturelle variasjoner, gir minoritetskvinner større trygghet i møtet med helsetjenester. I USA har sykehus som tilbyr tolketjenester og aktivt tilbyr kulturell kompetanse til sine ansatte, opplevd økt tillit og tilfredshet blant minoritetskvinner. 

Tilsvarende har forskere i Sør-Afrika funnet at sykehus som tilpasser sine tjenester etter lokale skikker, erfart at flere migrantkvinner oppsøker helsehjelp før og etter fødsel. Slike eksempler viser hvordan kulturelt sensitive helsetjenester kan bidra til å minske helseforskjeller og sikre omsorg til fødende kvinner uavhengig av kulturell bakgrunn.

Viktige tiltak for kulturelt tilpasset omsorg

For å tilrettelegge for kulturelt sensitive helsetjenester kreves det systematiske endringer. Kompetansehevende tiltak for helsepersonell, rekruttering av ansatte med variert kulturell bakgrunn og samarbeid med lokalsamfunn for å få bedre innsikt i deres behov, er sentrale. 

Informasjon på ulike språk, tolketjenester og respekt for pasientens tradisjonelle helsepraksiser kan også være viktige tiltak for å styrke tilliten til helsetjenestene.

Utvikling av kulturell kompetanse i helseutdanningene

Selv om helsepersonell ikke kan forventes å kjenne til alle kulturelle nyanser hos hver pasient, må deres kulturelle kompetanse handle om å forstå og anerkjenne pasientens sosiale kontekst. Dette kan bidra til at fødende kvinner med minoritetsbakgrunn føler seg sett og ivaretatt. 

Høyere utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å utruste helsepersonell med de nødvendige ferdighetene til å kommunisere effektivt med kvinner fra ulike minoritetsgrupper både før, under og etter fødsel.