fbpx – Vi jobber oss syke Hopp til hovedinnhold

– Vi jobber oss syke

Bildet viser en tegning av et menneske med vidåpne øyne som forsøker å sove.
SLITSOMT: – Hva blir egentlig klokka når man legger seg etter en vakt? Klarer man å sovne med en gang? Og hvor sent blir det egentlig de gangene man jobber en halvtime overtid? spør innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Aften-dag-vakter opplever jeg som en dårlig og slitsom vaktordning. Så jeg spør meg selv hvorfor denne ordningen fremdeles eksisterer, og hvorfor den fremdeles er lovlig.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er ingen hemmelighet at sykepleiere og helsepersonell for øvrig jobber turnusarbeid. Noen jobber tredelt, mens andre jobber todelt. Slik er denne profesjonen, og turnusarbeid vil jeg si har sine fordeler og ulemper. 

Det positive er, blant annet, at man kan bytte vakter med sine kolleger ut ifra hva som skjer i hverdagen. Ulempen er de potensielle helseskadene turnusarbeidet fører med seg. På samme tid kompenserer ikke ulempetilleggene godt nok for det skadelidende – sosiale og familiære – livet. 

Mye tid går bort

Aften-dag-vakter – såkalte «quick returns» – opplever jeg som en særdeles dårlig og slitsom vaktordning. Majoriteten som har disse vaktene i sin turnus, vil jeg tro sier seg enig.  

La oss si at arbeidsdagen er over klokken 22.30. Da skal man i garderoben å skifte til egne klær før man vender snuten hjemover. Mange er pendlere og bruker ikke bare 10 minutter hjem fra jobb.

Noen vil muligens dusje når de kommer seg i hus, og kroppen må også ha næring. Mange vil gjerne kople av fra vakten fordi en arbeidsdag består av mange inntrykk. Alle har sine ritualer.

Men hva blir egentlig klokka når man legger seg? Klarer man å sovne med en gang? Og hvor sent blir det egentlig de gangene man jobber en halvtime overtid?

På jobb etter lite søvn

Påfølgende dagvakt starter muligens allerede klokken 07.00. Vekkerklokka må stilles inn betydelig før. Hvor mange timer nattesøvn fikk man egentlig siden forrige vakt? Likevel står man opp og hiver i seg kaffe i håp om å våkne. Man går på jobb og yter sitt beste for pasientene og sine kolleger. Men hvor er pasientsikkerheten i dette? 

Konsentrasjonsevnen svekkes og feilhandlinger oppstår lettere.

Vil man ha en sykepleier i medisinhåndtering med i underkant av 4–5 timers nattesøvn? Jeg tror svaret gir seg selv. Det vil man ikke, men det er dagens praksis. Og det er også lovlig. Konsentrasjonsevnen svekkes og feilhandlinger oppstår lettere. Det er et faktum. Er det ikke skremmende?

Mangler overskudd

Man vet heller ikke hvordan en vakt vil fortone seg. Uforutsette hendelser oppstår. Derfor hadde det vært fint å være uthvilt og på den måten ha overskudd av energi. Det har man nødvendigvis ikke med 4–5 timer med søvn. Og i kjent stil – for å rekke over alle arbeidsoppgaver – nedprioriterer man egne grunnleggende behov som matpauser og toalettbesøk til fordel for pasientenes behov. Det fyller ikke akkurat på lageret med energi.

Når arbeidsdagen er over, er man rett og slett sliten. Hvor sosial orker man da å være med familie og venner?

Helseskadelige vakter

Forskning viser at disse aften-dag-vaktene er helseskadelig. De er like belastende, om ikke verre, enn nattskift, forteller søvnforskere. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk. Kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager og søvnforstyrrelser er potensielle helsefarer man utsetter seg for som følge av turnusarbeid og for liten hviletid.

Hvem ivaretar mine rettigheter når det gjelder min helse?

Som helsepersonell, er man også pliktig å jobbe helsefremmende. Men hvem ivaretar mine rettigheter når det gjelder min helse? Hvem er det som tar avgjørelsen for meg? At det er akseptabelt at min helse settes i fare så lenge jeg tar vare på pasientens? Har ikke jeg rett på de samme kravene?

Hvorfor er det lov?

Jeg spør meg selv; hvorfor eksisterer denne vaktordningen fremdeles, og hvorfor er den fremdeles lovlig? Vi jobber oss rett og slett syke.

På samme tid lurer jeg på om det finnes en økonomisk gevinst her man kan ha oversett. Kan det tenke seg at sykefraværet og antall sykemeldinger vil gå ned med bedre turnusordninger og lengre hviletid mellom vakter?

Dersom noen foretrekker å jobbe på denne måten, skal de for all del få lov til det. Men, jeg mener det bør være opp til hvert enkeltmenneske.

Les også:

Karmøy: Sykepleiere sier opp i protest mot turnus

bildet viser Steindal og Paulsen
NOK ER NOK: Hilde-Terese Hærem Steindal (til venstre) og Karine L. Paulsen er to av flere sykepleiere som har sagt opp sine stillinger i protest mot Karmøy kommunes nye turnuser. (Foto: Arild Berland)

«Du får bare si opp», var ledelsens svar til Hilde-Terese Hærem Steindal, da hun sa fra om at den nye turnusen medførte større belastninger og mer faglig utrygghet. Hun tok dem på ordet.

Seks sykepleiere har sagt opp i Karmøy kommune i februar. Ifølge NSF Rogaland begrunner flertallet av de seks oppsigelsene med nye turnuskrav som Sykepleien tidligere har skrevet om.

Hilde-Terese Hærem Steindal har jobbet sin siste nattevakt i Karmøy kommune på Løftentunet, en bolig for demenssyke og personer med psykisk utviklingshemming.

– Den nye turnusen fra kommunen ga for stor belastning og for mye faglig utrygghet, mener sykepleieren, som har videreutdanning i palliasjon og klinisk sykepleie og fungerte som ressurssykepleier i palliasjon på Løftentunet.

Mindre fri og ingen hvilende nattevakt som sikkerhet

I den nye turnusen har nattevaktene fått færre fridager i en arbeidsperiode, og arbeidsgiver har blant annet fjernet hvilende nattevakt. Steindal sier den nye turnusen medførte større belastning, og at hun ikke fikk snudd døgnet tilbake før hun måtte gå på vakt igjen. 

– Endringene har medført økning i sykefravær for alle sykepleierne på natt, sier hun.

De har en bruker som på dagtid har oppfølging 2–1. På natt er de kun to personal, som skal ha ansvar både for denne brukeren og for et titalls andre pasienter, mange med demensdiagnoser. 

– Samtidig hadde en av oss to et fast oppdrag et annet sted 50 minutter om morgenen – noe som innebar at den gjenværende var alene med alle brukerne. Var vi utrygge fra før, ble vi i alle fall ikke mer trygge da ledelsen fastholdt at den hvilende nattevakten skulle vekk. Dermed forsvant vårt sikkerhetsnett om ting skulle skje på natt, opplyser Steindal.

Tok arbeidsgiver på ordet

Hun beskriver en arbeidsgiver hun oppfattet som altfor arrogant da hun og kollegene uttrykte at den nye turnusen medførte større belastninger og mer utrygghet.

– Vi fikk tilbakemeldinger som «du har selv valgt å jobbe her» og «du får bare si opp», og som det sto i arbeidsboka på avdelingen: «Dere må bare se til å bli trygge». Etter min oppfatning vitner det om en arbeidsgiver som ikke har tatt inn over seg ansvaret for ansattes arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidstidsordninger. Det virker ikke som om Karmøy ønsker å rekruttere og beholde kompetanse, sier Steindal.

Nå har sykepleieren tatt sin arbeidsgiver på ordet og sagt opp. I stedet har hun takket ja til et vikariat i Helse Fonna. For henne veide den faglige utryggheten og belastningen med å gå i «Karmøy-turnus» tyngre enn utryggheten forbundet med ikke å ha en fast ansettelse.

– Det er akkurat som arbeidsgiver i Karmøy kommune har glemt at de trenger oss, det er ikke vi som trenger dem, sier hun og legger til:

– Den dårligere turnusen har ikke noe økonomisk gevinst for kommunen. Det er likt antall vakter, så å bytte tilbake til slik vi hadde det, burde kunne blitt gjort kjapt og enkelt.

Bedre betingelser og lønn i nabokommunen

For Karine L. Paulsen som var NSFs tillitsvalgte ved hjemmetjeneste Nord i Karmøy, var det en liknende dråpe som fikk begeret til å flyte over: Nemlig det varslede kravet om økt helgebelastning, deltvakter og færre sykepleiere i ukedagene. 

– Jeg opplevde ikke et samsvar mellom oppgaver og ressurser og har tidvis vært helt utslitt etter en vakt, sier hun. 

Paulsen begynte derfor å se seg om etter ny arbeidsgiver.

Snart hadde hun akseptert et tilbud fra nabokommunen Tysvær, som innebar arbeid hver tredje helg med normale vaktlengder, samt høyere sykepleierdekning og flere titusener kroner mer i lønn.

– Dermed ble det lett å takke ja til stilling i nabokommunen. Reiseveien blir bare et par minutter lengre, men den blir billigere, siden jeg slipper å kjøre gjennom tunnelen og betale bompenger for det, sier Paulsen.

Kommunalsjefen beklager oppsigelsene

Nora Olsen-Sund, kommunalsjef for helse og omsorg i Karmøy kommune, beklager at disse to sykepleierne har valgt å si opp sin stilling i Karmøy kommune. 

– Karmøy kommune har 3200 medarbeidere, og det vil alltid være ulik opplevelse av arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. Det må vi som ledere akseptere, sier hun til Sykepleien.

Hun legger til at Karmøy har et uttalt mål om å øke antall heltidsstillinger i kommunen til beste for den enkelte. Satsingen er vedtatt i overordnede politiske organ.

– Hva tenker du om at Steindal oppfatter arbeidsgiver som arrogant når hun og kollegene har fått de tilbakemeldingene de har fått?

– Vi vet at mange, både sykepleiere og helsefagarbeidere, ønsker som andre yrkesgrupper å jobbe heltid. For å være en attraktiv kommune i et fremtidsperspektiv legger vi til rette for dette. Det er alltid slik at endring på arbeidsplassen, enten det gjelder oppgaver eller turnus, oppleves av enkelte som svært krevende. Andre tilpasser seg raskere endring. Det er trist, men naturlig at enkelte velger å bytte arbeidssted i en endringsprosess.

Forhandler med mål om å lykkes

– Vil dere gjøre noe spesielt for å få tilbake sykepleierne som sier opp eller beholde de dere fremdeles har igjen?

– Vi er nå i forhandlinger med tillitsvalgte om en tilfredsstillende turnusordning for medarbeiderne i Karmøy og har mål om å lykkes. Vi ønsker ikke å kommentere utspillet fra Sykepleierforbundet ytterligere. Forhandlinger mellom partene pågår. Det er viktig å presisere at Karmøy er og skal være en attraktiv arbeidsplass som gir faglig gode tilbud til innbyggerne, sier etatssjef Olsen-Sund.

Kilde: Arild Berland i NSF Rogaland

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.