Vipsing ved vaktbytter frustrerer: – Unødvendig og tullete

«Unødvendig og tullete.»

«Helt sjuk praksis.»

«Frustrerende å måtte gjøre det slik.»

«Helt borti natta.»

Slik uttrykker noen sykepleiere sitt syn på at ansatte vipser eller gjør opp på andre måter seg imellom ved bytting av vakter. 

Frustrasjonsutbruddene er hentet fra fritekstsvar i en ny kartlegging gjennomført av Sykepleien.

I mai skrev Fædrelandsvennen om slik praksis ved Sørlandet sykehus og i Kristiansand kommune.

Sykepleiens kartlegging viser at sørlandsbyen er langt fra unik i denne sammenheng.

«Helt bak mål»

Praksisen er utbredt over hele landet, og aller mest i spesialisthelsetjenesten, der nesten halvparten av sykepleierne oppgir at de har, eller kjenner til kolleger som har, utvekslet penger seg imellom i forbindelse med vaktbytter.

Slike transaksjoner er mindre vanlig blant spesialsykepleiere, og ellers viser kartleggingen at yngre sykepleiere vipser ved vaktbytter langt hyppigere enn eldre.

Mange utdyper som nevnt sitt syn gjennom fritekstsvar:

«Det er vanskelig å beregne hvor mye man skal vipse», skriver en.

«Uhørt å skulle gjøre opp privat økonomisk for en statlig arbeidsplass», påpeker en annen.

«Helt bak mål. Dette bør gå automatisk», skriver en tredje.

Uakseptabelt

På direkte spørsmål om hva sykepleierne synes om slik praksis, har 46 prosent krysset av på svaralternativet «ikke ideelt», mens 33 prosent svarer «helt uakseptabelt». Under 10 prosent mener slike oppgjør ansatte imellom er «helt greit».

Rundt halvparten av de som jobber steder der slike transaksjoner forekommer, opplyser at leder aksepterer praksisen og i mange tilfeller selv har oppfordret til den.

Lovbrudd

Advokatfullmektig Rolf Lothe er fagsjef i Skattebetalerforeningen. Han levner liten tvil om at praksisen er ulovlig.

– Når du har en lønnsinntekt, skal du skattlegges av den, og den skal oppgis i skattemeldingen. Om det ikke gjøres, begår man et lovbrudd.

Han tar mer forbehold når det gjelder spørsmål om dette kan defineres som del av en «svart økonomi».

– Den andre parten i transaksjonen vil jo skattlegges. Inntekten blir dermed ikke holdt tilbake fra myndighetene, men skatten belastes feil person.

Lothe understreker at arbeidsgiver er forpliktet til å innberette riktig lønn for riktig person.

– Om ikke dette gjøres, har de et ansvar for manglende skattetrekk for den som har utført jobben og fått vipset penger til seg av en kollega.

Han påpeker at slik praksis også får konsekvenser for pensjonsopptjening, dagpengegrunnlag og så videre.

– Mindre alvorlig enn svarte penger

Lote vil likevel ikke overdramatisere:

– Om byttene går begge veier og jevner seg ut over tid, kan man diskutere hvor store konsekvensene egentlig er. Det blir mindre alvorlig enn svarte penger, men jo større beløpene er, jo alvorligere er praksisen.

Seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten understreker overfor Sykepleien at ansatte er skattepliktig for all lønn, naturalytelser og andre godtgjørelser mottatt fra arbeidsgiver, og at arbeidsgiver skal innrapportere lønn på den som har utført et arbeid.

– En overføring eller gave mellom private personer vil som utgangspunkt ikke medføre skatteplikt, presiserer hun.

De arbeidsrettslige sidene knyttet til praksisen med å vipse ved vaktbytter, overlater hun til andre instanser å kommentere.

Skylder på systemet

Flere av deltakerne i Sykepleiens undersøkelse viser til at datasystemene som benyttes på deres arbeidsplass, skaper utfordringer.

En del forteller at selve timelønnen følger den som faktisk tar vakten, mens de ansatte vipser hverandre for ulike tillegg som ikke systemet håndterer.

Fra for eksempel ansatte i Kristiansand kommune meldes det om at systemet kommunen nylig byttet til, mangler muligheten for å overføre ulempetillegg automatisk.

Beskrivelsen bekreftes overfor Sykepleien av Janne Brunborg, som er stedfortreder for helse- og mestringsdirektøren i Kristiansand kommune:

– Tidligere ressursstyringssystem håndterte alle justeringer av ulike lønnskonsekvenser ved at leder kunne godkjenne bytte, gi forskjøvet vakt og så videre med bare ett klikk, forteller hun i en e-post.

Ifølge Brunburg har ikke ressursstyringssystem fra Tietoevry som kommunen byttet til tidligere i år, en slik funksjon for bytte av vakter avtalt mellom ansatte.

– Bytte av vakter mellom ansatte med lønnskonsekvenser ville innebære arbeidskrevende manuelle arbeidsprosesser for lederne. Lederne må manuelt regne ut og legge inn trekk i lønn på de forskjellige lønnsartene og kodene. Leder må også forholde seg til hvorvidt det skal utløse pensjonskonsekvenser eller ikke.

[Du kan se hele svaret fra Kristiansand kommune i en egen boks nederst i saken.]

– Ikke et teknisk spørsmål

Produktsjef i Tietoevry Care, Marianne Øverland Hjelset, forteller til Sykepleien at dette en problemstilling de kjenner til.

– Utfordringene henger sammen med hvordan tillegg for kveld og natt planlegges og utbetales forskuddsvis, basert på arbeidsplanen, forklarer hun.

– Når vakter byttes i etterkant, er det krevende å sikre at alle lønnskonsekvenser automatisk blir riktig. Det er med andre ord ikke et teknisk spørsmål, mer et resultat av hvordan dagens praksis og regelverk fungerer.

Hjelset forteller at oppdateringer som vil gjøre dette enklere, har vært vurdert og diskutert flere ganger. Så langt har det ikke blitt prioritert, både på grunn av regelverksmessig kompleksitet og fordi andre funksjoner har blitt vurdert som viktigere i samarbeid med kundene.

– Vi jobber kontinuerlig sammen med våre brukere for å vurdere hva som gir mest verdi i videreutviklingen av løsningen, skriver Hjelset.

Sykepleier Nin Rafoss-Festvåg jobber ved Valhalla helsesenter i Kristiansand og er blant dem som uttrykker frustrasjon over situasjonen.

– Hvorfor Tietoevry sier de ikke kan endre dette i deres systemer, er for meg uforståelig i det teknologiske år 2025, sier hun til Sykepleien.

– Det høres mer ut som at de ikke gidder, eller at de får ikke tydelig nok beskjed fra kommunens ledere som betaler for bruken av systemene deres.

– Standard funksjonalitet

Mange andre steder i helsevesenet benyttes Gat fra selskapet Visma som ressursstyringssystem. I fritekstsvar er det en del som påpeker utfordringer også med denne løsningen:

«Man bytter vakt i Gat, men den som tar vakten, får ikke tilleggene», oppgir en.

«Utrolig dårlig at bytter ikke går automatisk og lønnen blir fordelt i gat», skriver en annen.

Atter andre virker fornøyde med systemet og skriver «ikke noe stort problem etter innføringen av Gat».

Konsulentsjef Stian Bjørnelykke i Visma Enterprise, som leverer løsningen, skriver i en e-post at «det er fullt mulig å sette opp regler for å beregne lønn ved bytte av vakt mellom ansatte i Gat».

Han påpeker at slike regler kan sikre at all lønn, inkludert ulempetillegg, utbetales for faktisk arbeidet tid.

– Funksjonalitet og oppsett for bytte av vakt har vært standard funksjonalitet i mange år og er helt uavhengig av versjoner av Gat.