fbpx – Vi får ikke gode sykepleiere uten god sykepleierutdanning Hopp til hovedinnhold

– Vi får ikke gode sykepleiere uten god sykepleierutdanning

Bildet viser en sykepleierstudent som øver seg på en pasientdukke
SIMULERING: Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene ved Universitetet i Agder får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum

– Mange av våre studenter har spilt en nøkkelrolle under koronaepidemien. Det skyldes at de er flinke, men så har de også fått en god utdannelse, skriver innleggsforfatterne.

Nå har vi utdannet sykepleiere i 100 år i vår landsdel. Hvert år uteksaminerer Universitetet i Agder over 200 sykepleiere som går direkte ut i arbeid i norsk helsevesen.

Landsdelen har tross alt 100 års erfaring med å utdanne sykepleiere. Det begynte på Kloppene i Arendal i 1920 med fire studenter det første året. I dag underviser vi våre godt og vel 900 sykepleierstudenter på Universitetet i Agder i Kristiansand og Grimstad.

Høyteknologisk utstyr

Hovedverktøy den gang – for 100 år – siden var lite teknologisk. I dag er det høyteknologiske verktøy som dominerer utdannelsen.

Men fremdeles må sykepleierstudentene lære seg å gjenkjenne pasienters behov ved ulike sykdomstilstander. De skal lære seg riktige handlinger og væremåter på en trygg måte. Det er viktig når de kommer i praksis og møter virkelige mennesker i helsetjenesten.

Sykepleiestudenter utdannes til å mestre en variert hverdag. Derfor får de i studietiden trening i å møte pasientens behov, enten de får jobb i hjemmesykepleie, på sykehjem eller sykehus.

Avanserte pasientdukker

Sykepleierne skal dekke pasientens grunnleggende behov for pleie og omsorg. Behovene endres når man blir syk. Pasienter kan for eksempel få behov for annen mat når de er syke. For å bli gode sykepleiere må studentene lære og møte både pasientens og pårørendes behov.

UiA har gode fasiliteter og moderne – og god – sykepleierutdanning. Ikke minst har vi et flott klinikklaboratorium som står til sykepleiestudentenes disposisjon gjennom studietiden. Der kan studentene lære hvordan de skal gi praktisk og god sykepleie til pasienter som trenger stell og oppfølging.

Sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner.

Et simuleringslaboratorium er en del av klinikklaboratoriet, som i tillegg består av en sengepost med senger og fullt sykehusutstyr. Her har vi også avanserte pasientdukker (simulatorer), fullstappet av moderne teknologi.

Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Pasientdukken kan styres til å presentere ulike sykdomstilstander som for eksempel hjertestans, høyt og stigende blodtrykk og pusteproblemer.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Simulering som pedagogisk virkemiddel er etter hvert mye brukt i sykepleierutdanningen. Ved hjelp av det kan studentene lære å håndtere både fysisk sykdom og psykiske helseutfordringer. Utviklingen samsvarer med de teknologiske endringene helsetjenesten gjennomgår. Det er den virkeligheten studentene møter mens de er studenter og ikke minst når de er ferdig utdannede sykepleiere.

Sykepleierstudenter skal tilegne seg omfattende kunnskap om kropp og helse. Men de skal også danne seg holdninger til hvordan de skal gi god sykepleie.

De skal møte pasient og pårørende som enkeltmennesker. Studentene skal ha praktiske ferdigheter til viktige oppgaver som å måle opp medisindoser, sette en sprøyte og trøste i kriser. Hos en velutdannet sykepleier er kunnskaper, ferdigheter og holdninger tre deler av en helhetlig kompetanse.

Virkelighetsnær undervisning

Sykepleieren må ha kunnskaper om hva som skjer i kroppen når sykdom inntreffer. For eksempel må de vite hva som skjer ved blodtrykksfall. De må ha kunnskaper om hva de kan gjøre for å motvirke dette. De må ha ferdigheter i å måle blodtrykk. Videre må de ha holdninger der de møter pasienten slik at pasienten føler seg trygg i en akutt situasjon. Denne kompetansen må brukes til å vurdere og mestre pasientens endrede tilstand. 

Treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Dette lærer sykepleierstudentene blant annet ved hjelp av pasientdukkene. Den store fordelen med pasientdukken er at det er en virkelighetsnær undervisningssituasjon og at treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Undervisningen lærer studentene å bli bevisst om at det er forskjell på pasientdukker og mennesker. I reelle situasjoner er det et levende menneske med tanker og følelser som trenger omsorg og behandling.

Mennesket bak diagnosen

Å se mennesket bak diagnosen og lære å håndtere pasientens reaksjoner i en reell, men samtidig kontrollert situasjon, er viktig i utdanningen. Erfaringer og studier viser at pasientdukken glemmes fort som teknisk hjelpemiddel når den viser akutte symptomer på forverring av tilstand.

Til sammen vil bruk av pasientdukker og levende skuespillere bidra til at sykepleierstudentene lærer god og helhetlig sykepleie. De får kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til at pasienter i helsetjenesten møter godt kvalifiserte sykepleiere når behovet for helsehjelp oppstår.

Norsk helsevesen har så langt håndtert koronapandemien godt. Det skal sykepleierne ha sin del av æren for.

Nå som UiA og landsdelen har 100-årsjubileum som utdanningsinstitusjon for sykepleiere, kan det passe godt å minne om nasjonale målinger av sykepleieutdanningen.

UiA-studentene ligger helt i toppen av karakterskalaen på nasjonale prøver fra Nokut. Og på målinger av studentenes trivsel under utdanningen og kvalitet av sykepleierutdanningen her i landet, har UiA de siste årene skåret høyt og vært blant de fremste (Studiebarometeret).

Innspillet ble først publisert i Fædrelandsvennen

Les også:

– Lysglimt i skoleåret 2020: Sykepleierveilederne våre

Bildet viser en gruppe veiledere med tommelen opp.
TAKK, VEILEDER!: - Kjenner du deg igjen i noen av beskrivelsene av veilederne mine blir jeg kjempeglad, skriver forfatteren av dette innlegget. Ta skrytet til deg, oppfordrer hun. Foto: Mostphotos

– Det er ikke bare for oss studenter at 2020 har vært tøft, sier Solveig Frantzen Fosse i dette innlegget, og retter en liten takk til flinke veiledere.

2020 har vært et tungt år. Vi i studentpolitikken har brukt mye tid og krefter på å kjempe for studentenes rettigheter, som av en eller annen grunn faller utenfor på alle områder i år. Det skal holde hardt, men jeg skal prøve å ikke skrive om akkurat det nå.

Tøft år, men likevel med lysglimt

For det er ikke bare for oss studenter at 2020 har vært tøft. Jeg tviler på at det er mange som har synes dette har vært spesielt moro, men vi har jo en tendens til å fokusere på oss selv. Og det er helt greit, syns jeg. I alle fall innimellom, og om jeg skulle velge et tidspunkt hadde jeg valgt i år. Likevel har skoleåret medført flere lysglimt – i form av mennesker: De dyktige sykepleierveilederne våre. Derfor er det de jeg skal skrive om nå.

Hadde byttet betaling mot veileder

I starten av denne nye tilværelsen var jeg en av studentene som lot skolen plassere meg i betalt arbeid uten veileder. La meg bare få understreke at jeg som student ville byttet betaling mot en veileder på flekken, det var bare ikke et alternativ. Grunnen til dette er at vi som studenter er i praksis for å lære konkrete kunnskaper og ferdigheter. Når en ikke er plassert et relevant sted og følges opp og vurderes kontinuerlig er det ingenting som tilsier at en skal klare å oppnå disse. Som vanlig arbeidstaker gjennom sommeren på min faste sommerjobb på Haukeland universitetssjukehus, får jeg derimot lønn. Der er jeg ikke sendt fra skolen for å lære.

Svært bekymret for gjennomføringen av utdanningen

Med store forventninger til hvordan jeg skulle ta igjen det tapte fra før sommeren, dro jeg tilbake til skolebenken ved Oslomet i august. Det var tid for å starte mitt tredje og siste år, og det skulle starte med medisinsk praksis. Umiddelbart ble jeg – som mange andre studenter – svært bekymret for hvordan vi skulle gjennomføre det siste året av den livsviktige utdanningen vår.

Ida lar oss være mennesker. Det er en nydelig kvalitet i et menneske, og en utmerket kvalitet i en sykepleier.

 

Det jeg trenger i en veileder

Her kommer første eksempel på et prakteksemplar av en veileder: Malin.

Malin var skoleveileder for meg og fire andre i min gruppe. Det var hun som var sendt fra skolen for å få oss gjennom praksisperioden. Malin skulle veilede oss i oppgaveskriving, loggskriving, refleksjoner og læringsutbytter. Dette gjorde hun altså – eksemplarisk attpåtil – men det er ikke bare dette som gjør Malin til en glimrende veileder. Malin hørte på alle bekymringer. Hun lot oss – en heller pratsom praksisgruppe – skravle når det oppsto digresjoner, og hun deltok velvillig i prat om alt mellom himmel og jord, og trøstet når det hadde oppstått vanskelige ting i praksis. DET er det jeg trenger i en veileder: La meg være menneske.

Viser oss hvordan vi skal være menneske og sykepleier

Neste veileder ut: Ida.

Ida har jeg foreløpig møtt én gang – men jeg har bestemt meg. Jeg liker Ida, og her er hvorfor:
«Alle har «ting» som skjer i livet. Noen ganger skjer «ting» på dumme tidspunkt. Plutselig skjer «ting» når du skal lese til eksamen. Fortell meg om du har «ting» i livet ditt, så kan vi tilrettelegge for at det skal gå bra likevel.», sa hun.

Igjen – Ida lar oss være mennesker. Det er en nydelig kvalitet i et menneske, og en utmerket kvalitet i en sykepleier. Takk Ida, for at du viser oss hvordan vi skal være begge deler.

Tilstreb å være et lysglimt for studentene dine

Og viktigst; dette er bare mine personlige erfaringer, og overhodet ikke de eneste positive møtene jeg har hatt gjennom min utdanning. Kjenner du deg igjen i noen av beskrivelsene av veilederne mine blir jeg kjempeglad. Ta skrytet til deg! Hvis ikke: Tilstreb å være et lysglimt for studentene dine, så skal vi prøve på det samme.