fbpx – Vi er viktige rollemodeller Hopp til hovedinnhold

– Vi er viktige rollemodeller

GI RÅD: Vi skal ikke dømme dem som gjør noen feil, men vi skal veilede og gi råd som sørger for at færrest mulig blir alvorlig syke. I tillegg har vi som jobber i helsevesenet en ekstra viktig rolle ved å etterleve de råd og anbefalinger vi selv gir andre, skriver sykepleieren. Illustrasjon: Mostphotos

Det er viktig at befolkningen har tiltro til dem som yter helsehjelp. Om vi selv ikke etterlever de pålegg og anbefalingene myndighetene kommer med, vil våre omgivelser tenke at det ikke er så farlig, skriver Line Marie Birkelid.

I sin tale på den internasjonale Sykepleierdagen i 2018 snakket Elizabeth Iro, WHOs sjefsykepleier, blant annet om hvor viktig det er at befolkningen har tiltro til dem som yter helsehjelp. Hun argumenterte for at tiltro er en viktig forutsetning som øker sannsynligheten for at pasienter etterlever råd og følger behandlingsplaner.

Det bør være samsvar mellom liv og lære

Sykepleiere og annet helsepersonell er forbilder for den øvrige befolkningen. Det er det viktig å ta inn over seg, og særlig i forbindelse med pandemien. Hvis ikke vi etterlever de pålegg og anbefalingene myndighetene kommer med, vil andre legge merke til det og kanskje tenke at det ikke er så farlig likevel.

Som helsepersonell har vi en lovpålagt plikt til å bidra til at folk skal ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene. For å sikre tillit må det være samsvar mellom liv og lære.

Tenk på hvordan du framstår

Helseminister Bent Høie uttrykker skuffelse over de unges festing og manglende etterlevelse av gjeldende anbefalinger med hensyn til smittevern. Voksne må være gode forbilder for ungdommer, og det er det særlig viktig å være bevist på for oss som jobber i helsevesenet.

Vi må også tenke over de valgene vi tar ut ifra den situasjonen vi befinner oss i.

Det er derfor kanskje ikke det rette tidspunktet for oss å legge ut bilder fra private arrangementer på sosiale medier der vi står tett i tett med venner og bekjente. Hvorfor skal ungdom som ønsker å ha det gøy med vennene sine se alvoret om vi selv ikke klarer å etterleve våre egne anbefalinger?

Som alle andre, må vi også tenke over de valgene vi tar ut ifra den situasjonen vi befinner oss i.

Et eksempel å følge

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen viste oss ett godt eksempel på hvordan vi kan gå foran med et med et godt eksempel da hun i mai rettet oppmerksomheten mot riktig bruk av munnbind. Nå som folk oppfordres til å bruke munnbind på offentlig transport, er dette enda mer aktuelt. 

Å veiled andre i god helseatferd er en viktig del av vår jobb som sykepleier. Vi skal ikke dømme dem som gjør noen feil, men vi skal veilede og gi råd som sørger for at færrest mulig blir alvorlig syke. De fleste vil gjøre det som er til det beste for dem selv og andre, forutsatt at de har kunnskap om hva det er.

Vi sitter alle i samme båt og må ta hensyn til hverandre. Hvis en person reiser seg opp og rugger båten, kan vi alle risikere å havne i vannet. Gjør alle det de kan for å holde smittespredningen nede, kan vi slippe inngripende tiltak.

Ta vare på hverandre.

Les også:
MÅ BIDRA: Vi kan komme oss gjennom krisen, men hvor lett eller vanskelig det blir, avhenger av om vi alle aksepterer vårt ansvar, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos/Sykepleien

– Vi stopper ikke korona ved å ignorere viruset

Koronapandemien virker glemt hos mange av oss. Men den lar seg ikke stanse ved at vi stikker hodet i sanden. Vi må ta vår del av ansvaret og ta inn over oss koronavirusets alvor, skriver Jörn Klein.

Sorgløsheten kommer tilbake. Folk reiser på sommerferie utenfor Norge. Vi bor hos venner over helgen, fester og sitter tettere enn én meter på kafé i Oslo på Karl Johans gate og mange andre steder. Koronapandemien virker glemt hos mange av oss; disiplinen de siste månedene har hatt en utmattende effekt.

Problemet er bare at koronapandemien ikke er over. Ikke her i Norge heller.

Mulige konsekvenser

Selvfølgelig er behovet for normalitet – en intim klem, en middag med venner og familie – en del av å være et menneske.

Og ingen hevder at konsekvensene av nødvendige smitteverntiltak ikke vil ramme mange av oss hardt: Bekymringene om økende vold i hjemmet er berettiget. Og for mange som blir permittert, er bekymring om ens økonomiske eksistens til stor belastning.

Kan være med på å påvirke

Hvordan vi oppfører oss som en del av et samfunn, vil være avgjørende for hvor sterk en andre bølge vil bli, og om vi må stenge ned landet på nytt. Hver og en av oss kan være med på å påvirke hvor mange mennesker i Norge som kan ende med å dø av covid-19 de kommende ukene og månedene.

Så langt har Norge vært på god vei med svært få tilfeller av smittede og døde – for eksempel i forhold til Sverige, som har femten ganger flere dødsfall enn Norge.

Hvordan vi oppfører oss som en del av et samfunn, vil være avgjørende for hvor sterk en andre bølge vil bli.

Her i Norge fikk vi også en kontrollert og rolig nedstengning, i motsetning til i for eksempel Spania og Storbritannia. Dette skyldtes hovedsakelig at den katastrofale utviklingen i Italia skremte oss, politikerne og de ansvarlige myndighetene våre i god tid.

Tar ansvar

At Norge så langt har unngått like store katastrofer som mange andre land nå opplever, kan skyldes at vi innførte kontaktbegrensninger, og at disse var vellykkede. En stor del av suksesshistorien hittil i kampen mot koronautbruddet kan derfor alle innbyggerne i Norge ta æren for. Årsaken til det var blant annet at vi tok ansvar for oss selv og for andre.

Vi tok utfordringen på alvor: Vi holdt oss hjemme, og vi holdt avstand i den mest kritiske fasen av den første bølgen. Kollektiv handling presset viruset tilbake.

De lokale utbruddene i Tyskland og Frankrike viser imidlertid at SARS-CoV-2 benytter enhver anledning, og enhver uaktsom handling, til å spre seg. Lokale utbrudd kan føre til en situasjon der SARS-CoV-2 overføres til flere ulike steder samtidig.

Da vil det være vanskelig å spore smittekjeder med sikkerhet. En eksponentiell spredning truer, og den andre bølgen vil kunne ramme oss hardt.

Tiltak for å hindre spredning

Vi må alle bidra til å hindre virusspredning. Det kan vi gjøre ved 

  • å holde avstand (mer enn en meter) 
  • å åpne vinduer for å hindre smitte via luften
  • å vaske hendene, og
  • å møte venner og familie utendørs og i små grupper – og utsette fester til tiden etter pandemien.

Selv om du føler deg veldig sunn – spør deg selv: Er dette en situasjon der jeg selv kan bli smittet eller sette mine medmennesker i fare for å bli smittet?

En ny bølge

En ny landsdekkende nedstengning vil bety at vi igjen må holde oss hjemme. Mange vil ikke kunne møte på jobb, og barn og unge vil ikke kunne gå i barnehagen eller på skolen. Bedrifter som har klart å overleve – så langt – vil risikere å gå konkurs, og enda flere kan miste arbeidsplassen sin.

Hvis vi ikke stenger ned landet ved en sterk andre bølge, vil det kunne bety at viruset vil sirkulere ukontrollert i befolkningen. Som et resultat vil SARS-CoV-2 kunne smitte flere på sykehjem og ta livet av mange beboere der.

Stor spennvidde

Sykehuspersonalet på landets intensivavdelinger må ta avgjørelser om liv eller død: For hvem er respirator eller dialyseutstyr tilgjengelig med tanke på de knappe ressursene? Og hvilken smittet pasient har så liten sjanse for å overleve at vedkommende ikke lenger blir behandlet?

Ingen av oss ønsker å oppleve noen av disse scenarioene.

Mange vil miste sine kjære og slektninger i en eventuell sterk andre bølge. Det kan være verre enn i begynnelsen av pandemien – og helt annerledes uansett: Denne gangen vil alle vite hvordan dødsfallene kunne vært forhindret. Ingen av oss ønsker å oppleve noen av disse scenarioene.

Vi kommer oss gjennom denne krisen, men hvor lett eller vanskelig det blir, er avhengig av om vi alle aksepterer vårt ansvar og husker at viruset fortsatt er der og vil fortsette å være en uønsket ledsager.