fbpx – Ansatte tier i frykt for represalier Hopp til hovedinnhold

– Ansatte tier i frykt for represalier

HENSYNET TIL PASIENTEN SKAL VEIE TYNGST: Vi kan ikke ha det slik – at innbyggere med nedsatt funksjonsevne lider fordi ansatte ikke våger å varsle om kritikkverdige forhold og uetisk oppførsel av omsorgspersoner som skal hjelpe, skriver Anvedsen. Illustrasjon: Mostphotos

Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester.

Vi har en rett til å ytre oss fritt

Ytringsfrihet handler om retten til å kunne ytre seg fritt og motta informasjon uten å frykte represalier, ifølge leder av Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum.

Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet.

Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp.

Ytringsfriheten utfordres

Likevel er det slik at ytringsfriheten utfordres. Vil du gå i dybden, kan du lese den ferske boken «Varsling – med utgangspunkt i helsetjenesten» av Målfrid J. Frahm Jensen.

Ansatte kan havne i en lojalitetskonflikt når kritikkverdige situasjoner avdekkes. Minst to hensyn står opp mot hverandre og må avveies: Hensynet til pasienten og helsetjenesten og hensynet til leder og kolleger.

Hensynet til pasient og brukere skal veie tyngst.

Hensynet til pasient og bruker skal veie tyngst. Lojaliteten skal ligge hos pasienten. Systemet som pasient og varsler står opp imot er sterkt. Det er en kolossal maktforskjell. I nevnte bok blir både pasient og varsler utsatt for represalier.

Vi trenger større åpenhet

Fortielse om kritikkverdige forhold treffer vi også på i kommunale tjenester. Du får kanskje vite, via omveier, at det ikke ble satt inn vikar for spesialpedagog, eller at barnet ditt ble mobbet. Du får kanskje vite, via omveier, at barnet ble respektløst behandlet av ansatt, eller at tjenesten uteble. Det gjør det ekstra utfordrende når barnet eller andre selv ikke er i stand til å formidle at lovet tjeneste ikke blir gitt.

Her trengs systematisk og langsiktig arbeid for å få til en større åpenhetskultur. Det må jo også være befriende for de ansatte som nå føler at de går rundt med munnkurv. Vi kan ikke ha det slik  at innbyggere med nedsatt funksjonsevne lider fordi ansatte ikke våger å varsle om kritikkverdige forhold og uetisk oppførsel av omsorgspersoner som skal hjelpe.

Dette er forhold Ytringsfrihetskommisjonen bør ta med seg i sitt arbeid og som bør interessere politikere, administrasjon, tillitsvalgte og ansatte i offentlig sektor.

Kronikken ble først publisert i Haugesunds Avis.

Les også:

– Frykt for omdømmet knebler ytrings­friheten ved helse­foretakene

Bildet er et oversiktsbilde av Stavanger universitetssjukehus
SUS: Beklageligvis tar flere ansatte ved Stavanger universitetssjukehus som enten har varslet eller ytret seg, kontakt med meg. Beklageligvis, fordi de ikke skulle hatt behov for det. Beklageligvis, fordi de blir utsatt for urovekkende represalier, skriver innleggsforfatteren. Foto: Helse Stavanger

Omdømme har med tiden blitt svært viktig for styrer og ledelse ved de ulike helseforetakene – så viktig at det kan gå på helsen løs for både ansatte og pasienter, skriver Målfrid J. Frahm Jensen.

Jeg skjønner det ikke. Kanskje jeg har misforstått noe, men er ikke sykehuset en offentlig institusjon som skal yte god helsehjelp – og ikke en merkevare som skal bygges med et godt omdømme?

Hvis et godt omdømme er viktig, så kommer det av seg selv med god pasientbehandling, nok ansatte, gode turnuser og en dyktig og lyttende ledelse som bygger et godt ytringsklima på arbeidsplassen.

I dag jobber kommunikasjonsavdeling og ledelse med omdømmet, tilsynelatende uten å jobbe med det som gir et godt omdømme, nemlig god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for de ansatte. Forstå det den som kan.

Ytring og varsling kan medføre represalier

Både tillitsvalgte og enkeltansatte som bringer kritikkverdige forhold til torgs, risikerer å bli utsatt for represalier. Ansatte våger sjelden å delta i den offentlige debatten. De våger knapt å ta opp kritikkverdige forhold internt, og de våger så vidt å varsle.

Ansatte våger sjelden å delta i den offentlige debatten.

Det skyldes neppe åpenhet og et godt ytringsklima, som fungerende kommunikasjonsdirektør hevder at Stavanger universitetssjukehus (SUS) har i Stavanger Aftenblad 10. juli [krever innlogging]:

«Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken om ytringsfrihet og represalier. Åpenhet og dialog er en forutsetning for trygge og gode helsetjenester.»

Ubehaget ved å kritisere

Beklageligvis tar flere ansatte ved SUS som enten har varslet eller ytret seg, kontakt med meg. Beklageligvis, fordi de ikke skulle hatt behov for det. Beklageligvis, fordi de blir utsatt for urovekkende represalier.

Det de forteller, gjør vondt, og det er gjenkjennelig fra min egen ytrings- og varslingssak i 2014/2015 ved SUS.

Jeg ytrer meg fortsatt. Jeg har ingenting å være redd for. Jeg trenger ikke frykte represalier fra SUS lenger.

Likevel er det ubehagelig å kritisere SUS fordi ekkoet fra den gang fortsatt gjaller mellom fjellene, og jeg blir kritisert for å bringe kritikken til torgs.

Ytringsfriheten må gjelde alle

Hva er styrken på brillene til ledelsen? Hva er det de ikke ser, eller vil se, som både ansatte, pasienter og pårørende ser? Og hvorfor er de så forbannet opptatt av omdømmet?

Vi skulle nesten tro at ledelsen tror at folk ikke vil søke helsehjelp fordi noen ytrer seg kritisk om pasientbehandling, enkelte avdelinger eller organiseringen av et offentlig sykehus. Kanskje kan både ansatte og journalister begynne å tro det, så lenge det blir hevdet. Er det slik at bare en gjentar noe hyppig, så blir det en sannhet?

Hvorfor er de så forbannet opptatt av omdømmet?

Å hevde at folk ikke vil søke helsehjelp hvis noen ytrer kritikk mot sykehuset, er nødvendigvis ikke sant, selv om det har blitt et mantra. Mantraet er hevdet til meg og til ansatte ved SUS.

Det er ikke ytringsfrihet. Det er heller ikke åpenhet. Det er trusler.

«Ytringsfriheten må gjelde også i helsesektoren. Det må være stor takhøyde for å si fra om noe er galt», skriver Stavanger Aftenblad på lederplass 11. juli [krever innlogging].

Amen! skriver jeg.

Arbeidsdagen går ikke opp

Kanskje det er betimelig at Aftenbladet spør de ulike avdelingene på SUS om hvor mange ansatte som har sagt opp i løpet av de siste årene, og hva disse oppsigelsene er grunnet i.

Enkelte har nemlig en arbeidshverdag som ikke går opp. De får ikke tid til god pasientbehandling. Noen blir utrygge og redde, andre går hjem med dårlig samvittighet hver eneste dag.

Arbeidsforholdene går ut over pasientsikkerheten, noe jeg er mer bekymret for enn det tilsynelatende viktige omdømmet.

Omdømmet trumfer ytringsfrihet og pasientsikkerhet

Misforståtte lojalitetskrav til arbeidsplass og ansatte kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Hvis noen sier fra om kritikkverdige forhold – det være seg internt eller i pressen – skal de ikke utsettes for represalier.

Ledere i helsetjenesten som stenger ørene for kritikk, er potensielt farlige ledere.

I dag trumfer omdømmet både ytringsfrihet og pasientsikkerhet, selv om det skulle vært motsatt. For ansatte som ytrer seg kritisk, kan det handle om samvittighet overfor pasienter som trenger god helsehjelp, og behovet for en trygg og god arbeidsplass.

For ledere på ulike nivåer synes alt å handle om økonomi og omdømme. Ledere i helsetjenesten som stenger ørene for kritikk, er potensielt farlige ledere.

Lojaliteten må ligge hos pasienten

«Helsefolk har ytringsfrihet. De har plikt til å si fra om ting som kan være til skade for pasienten. Lojaliteten må ligge hos pasienten, ikke hos økonomisjefen», sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han åpnet en konferanse om helsejournalistikk i Oslo 5. september 2016.

Jeg tar for gitt at han fortsatt mener det.

Denne kronikken sto første gang på trykk i Stavanger Aftenbladet 15. juli 2020.