fbpx Dette bør du vite om nye regler og lover Hopp til hovedinnhold

1. januar 2020: Endringer i lovverket gir varslere tydeligere vern

Grafisk fremstilt paragrafsymboler
Foto: Mostphoto
Her er oversikt over noen nye regler som kan være relevante for sykepleiere – alle trådte i kraft 1. januar.

Fra 1. januar er blant annet lovverket rundt varsling endret. Regjeringen og Stortinget ønsker med dette å styrke arbeidstakernes vern ved varsling, samt å gjøre tidligere regelverk tydeligere.

Arbeidsgivers plikter 

Arbeidsgivere har blant annet fått en aktivitetsplikt. Det betyr at når det er mottatt et varsel, må det settes inn tiltak. Arbeidsgiver kan ikke lenger holde seg passiv, men må ta tak i varselet innen rimelig tid.

Her er kort oppsummert arbeidsgivers plikter ifølge arbeidsmiljøloven:

  • å verne arbeidstakerens identitet
  • at alle arbeidstakere, særlig arbeidstakeren som har varslet og den det varsles på, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
  • at den som varsler, ikke blir utsatt for gjengjeldelse eller annen form for straff eller sanksjoner
  • at det kritikkverdige forholdet opphører
  • Hvis varselet gjelder deg som arbeidsgiver, har du de samme rettighetene som andre som får et varsel rettet mot seg.

Arbeidsgiver har i tillegg ansvar for:

  • å følge opp alle varsler, også anonyme
  • å legge til rette for et generelt godt ytringsklima på arbeidsplassen
  • å utarbeide rutiner for varsling, for saksbehandling ved mottak av varsel og for behandling og oppfølging av varsling
  • å verne varslerens identitet og sørge for at både den som varsler og den det varsles om, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
  • å sørge for at alle arbeidstakere til enhver tid har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Kilde: Arbeidstilsynet

Arbeidstakers plikter

Ansatte har rett og plikt til å varsle om forhold på arbeidsplassen som kan være lovstridige eller kritikkverdige. Ifølge arbeidsmiljøloven er det hovedsakelig tre måter dette kan gjøres på:

  • Du kan varsle internt direkte til arbeidsgiver, eller du kan melde fra til tillitsvalgte, verneombud eller eventuelt advokat.
  • Arbeidstakere kan også varsle eksternt til tilsynsmyndigheter, som for eksempel Fylkesmannen eller Arbeidstilsynet.
  • Du kan også varsle mediene eller offentligheten for øvrig dersom: A) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, B) varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Ifølge Arbeidstilsynet betyr begrepet «aktsom god tro» i denne sammenhengen at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd, og at påstandene er riktige.

Med begrepet «kritikkverdige forhold» menes det at varselet dreier seg om:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten.

Det innføres også et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap dersom arbeidsgiver har tydd til gjengjeldelse etter varsling.

Her kan du lese hele lovteksten om varsling.

Under følger en rekke andre helsevesenrelaterte lovendringer fra nyttår: 

Blir dyrere å ikke møte

Fra 1. januar økte gebyret for ikke å møte til avtalt time ved poliklinikkene på sykehusene fra 702 kroner til 1053 kroner. Beløpet er tre ganger en vanlig egenandel. Regjeringen sier imidlertid at gebyret ikke økes for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Legevakt, ambulanse og AMK

Forskriften som gjelder organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste, er også noe endret.

Den generelle utrykningsplikten for bakvakt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften blir opphevet. Fra 1. januar er det den enkelte kommune eller legevaktordning som selv må vurdere om bakvakten skal være tilgjengelig for veiledning ved behov.

Fylkesmannens mulighet til å gjøre unntak fra kompetansekravene, er opphevet.

Kommunehelsetjenesten

Kommunene har nå fått en plikt til å sikre seg kompetanse fra ergoterapeut og psykolog. 

I fjor fikk kommunene plikt til å tilby lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. I år utvides altså dette kravet til også gjelde psykolog og ergoterapeut.

Kommunene har i tillegg fått en lovfestet plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

Nytte, ressursbruk og alvorlighet

Det er også gjort endringer i spesialisthelsetjenesteloven. Nå er kriteriene for prioritering i spesialisthelsetjenesten lovfestet. I praksis betyr det at de regionale helseforetakene må sørge for et felles system som tar stilling til hvilke metoder som skal tilbys.

Det vil si at tilbudet skal baseres på prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Bedre tall på vaksinasjon og smitte

Forskriften om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og forskriften om Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) har også gjennomgått endringer. Tanken er at endringen vil heve datakvalitet i registrene. På den måten håper myndighetene at registrene vil gi bedre kunnskap om den nasjonale smittevernsituasjonen.

Fra januar vil alle vaksinasjoner uten samtykke eller reservasjonsrett i SYSVAK, bli registrert. Når det gjelder MSIS, skal nå alle prøvesvar meldes inn til registeret. Dette skal gi oversikt over hvilke, og hvor mange tester som utføres ved laboratoriene. Fødselsnummer som følger i disse opplysningene til MSIS, slettes etter kvalitetssikring.

Også forskriften om bivirkninger (bivirkningsregisterforskriften), er endret.