Hvorfor velger noen å føde hjemme uten helsepersonell?

På engelsk heter det unassisted childbirth eller freebirth. På norsk brukes begrepet «uassistert hjemmefødsel», det vil si å føde hjemme planlagt, uten helsepersonell til stede. Det er ikke noe som er anbefalt av offentlige helsemyndigheter, men er likevel fullt lovlig.

Ingen offisielle tall

I Norge har vi ingen offisielle tall på hvor mange som velger å gjøre dette. Men i 2018 var det godt under en halv prosent som fødte ved planlagt hjemmefødsel. Det vil si at 103 barn av totalt 55 914 nyfødte kom til ved hjemmefødsel der jordmor var planlagt å være til stede.

– De uassisterte fødslene vil ikke komme under en bestemt kategori, det kommer an på hva kvinnen opplyser til den som sender meldingen til fødselsregisteret, sier Ellen Blix, professor ved Oslomet og forklarer:

– Dersom hun opplyser at dette var en fødsel hun hadde planlagt hjemme, vil det bli registrert som en planlagt hjemmefødsel. Noen kvinner opplyser ikke at det var en planlagt hjemmefødsel uten jordmor, og da vil fødselen registreres som en uplanlagt hjemmefødsel. Så vi aner ikke hvor mange fødsler dette dreier seg om.

Kontroversielt

– Uansett vet vi at det er veldig få som planlegger en uassistert hjemmefødsel, siden det er sett på som kontroversielt, sier Lena Henriksen.

Hun er forsker ved Oslomet og fagutviklingsjordmor ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har vært førsteforfatter på studien basert på en masteroppgave fra 2017 om hvorfor noen kvinner velger uassistert hjemmefødsel.

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström skrev masteroppgaven og ble ferdig utdannet som jordmødre til jul 2017, men først i år ble studien deres publisert i tidsskriftet Sexual and Reproductive Healthcare.

Ville finne ut hvorfor

– Vi hadde ikke hørt om uassisterte hjemmefødsler før og ble tipset om at det eksisterte av veilederen vår, Ellen Blix. Så vi begynte å lese om det og syntes det skulle være interessant å finne ut mer om hvorfor kvinner ønsker å føde hjemme uten helsepersonell til stede, forteller Ingeborg Nordheim.

De to studentene oppsøkte fem lukkede Facebook-grupper, hvor dette var et tema. De rekrutterte deltakerne til studien gjennom disse foraene. Til slutt fikk de 12 kvinner, hvor seks stykker var gravide under forskerintervjuet og seks hadde født hjemme uten helsepersonell. To var førstegangsfødende. Den ene av de seks gravide fødte likevel på sykehus, på grunn av risikosvangerskap.

Kvinnene var mellom 23 og 42 år og kom fra både mindre og større steder fra hele landet, unntatt Nord-Norge. Utdannelsesnivået varierte fra grunnskole til høyere utdanning, og en av deltakerne var selv jordmor.

Årsakene

Et hovedtema åpenbarte seg fra dataene forskerne fikk inn: En dyp tillit til at fødsel er en naturlig prosess, og at kvinnen selv har en evne til å føde, samt en mistillit til fødetilbudet og fødselsomsorgen fra det offentlige.

Forskerne delte årsakene som kvinnene oppga til hvorfor de valgte uassistert hjemmefødsel, i tre kategorier:

1. Fødetilbudet som tilbys i dag er utilfredsstillende.
2. Tidligere erfaringer med enten ukompliserte eller traumatiske fødsler.
3. Tillit til sin egen kunnskap og evne til å føde.

Skepsis til fødetilbudet

Alle kvinnene uttrykte skepsis til det offentlige fødetilbudet. De mente at intervensjonsratene og målingsratene var for høye, slik at systemet gjorde det vanskelig å føde naturlig og med god tid.

«Du må føde så raskt, eller progresjonen må være slik, men det er ikke sånn naturen virker. Du kan ikke få en rose til å blomstre raskere enn den gjør», sa en av kvinnene.

Noen hadde opplevd å miste sin autonomi etter at sykehuspersonalet snakket over hodet på dem og tok bestemmelser uten å involvere dem.

Videre nevnte de flere faktorer som gjør at sykehus og sykehusomgivelsene hindrer fødselsprosessen.

Mente hjemmefødselstilbudet er for dårlig

De mente også at dagens tilbud om hjemmefødsel er for dårlig.

Hjemmefødsel er bare delvis en del av det offentlige tilbudet i Norge. Kvinnene må selv finne en jordmor som vil bistå ved en hjemmefødsel, og selv om de får en avtale, er de ikke garantert at jordmor kan stille. De jordmødrene som bistår ved hjemmefødsler, har ofte en bistilling ved et sykehus og må komme hvis de blir tilkalt til sykehuset.

Billigere uten jordmor

Hjemmejordmoren får refusjon fra Helfo for graviditeten og selve fødselen. I tillegg må kvinnen som føder, også betale jordmor for vaktberedskapen. Den kan variere fra noen dager til fem uker (tre uker før termin og to uker etter).

– Dette beløpet varierer mellom jordmødrene fra 6000 til 25 000 kroner. Kvinnen får refundert 2920 kroner av denne summen fra Helfo, sier Anette S. Huitfeldt.

Hun har vært hjemmefødselsjordmor siden 1993.

– Det kan jo tenkes at noen synes det er for dyrt med jordmor og derfor velger uassistert hjemmefødsel. Jeg skulle ønske at hjemmefødsler ble organisert og finansiert på en bedre måte, slik at det ikke kostet kvinnene noe, men var gratis på lik linje med sykehusfødsler, sier Huitfeldt.

Danmark og Storbritannia

I studien viser forfatterne til Danmark og Storbritannia, hvor de fødende har rett til å få jordmor ved hjemmefødsel, til og med dersom de velger å føde hjemme selv om de ikke oppfyller kriteriene for hjemmefødsel.

– Bør Norge gjøre som Danmark og Storbritannia og gi jordmorstøtte hjemme, selv om helsepersonell råder dem til ikke å føde hjemme?

– Det er vanskelig for oss å svare på. Norge er også et annerledes land reint geografisk med store avstander, sier Nordheim.

– Helt vanlige kvinner

– Var det noe som overrasket dere i studien?

– Nei, egentlig ikke. Det de sa, liknet mye på det vi hadde lest i forskningen fra før, sier Nordström.

– Jeg ble overrasket over den sterke troen de hadde på seg selv, og at dette er helt vanlige kvinner. De har bare denne veldige tilliten til seg selv og er interessert i å lese og gjøre gjennomtenkte valg, sier førsteforfatter Lena Henriksen.

Ni av tolv ønsket opprinnelig jordmor

I studien kommer det frem at ni av de tolv opprinnelig ville ha jordmor til stede. Men dette var ikke alltid mulig, noe som gjorde at de i stedet planla uassistert hjemmefødsel.

– Det sier noe om at fødetilbudet ikke passer alle slik det er i Norge i dag. Det kunne godt ha vært mer individualisert. Behovene er noe annerledes enn det vi som jobber på sykehus, er opptatt av, sier Lena Henriksen.

– Hva kjennetegnet de tre som ikke ønsket jordmor?

– Det var egentlig ikke så svart-hvitt. De som ønsket jordmor, var veldig klare på at det skulle være på deres premisser, forteller Nordheim.

Vurderte risiko som liten

– Kvinnene var beleste, sier Nordström.

– Var det noen huller i kunnskapen?

– Det kan ikke vi vurdere. Vår problemstilling var å finne ut av kvinnenes motivasjon for en uassistert hjemmefødsel, og hvordan de planla den. Vi vurderte ikke deres kunnskap, sier Nordström.

De fleste kvinnene anerkjente at det er risiko forbundet med en fødsel, og mente det ville vært betryggende å ha en jordmor til stede hvis komplikasjoner oppsto. Likevel trodde de at hvis ingen grep inn eller forstyrret fødselsprosessen, var risikoen for komplikasjoner veldig liten.

Ifølge Thomas Purdon, tidligere president i the American College of Obstetrics and Gynecology, kan 20 prosent av alle tidligere normale graviditeter få komplikasjoner eller høy-risiko-situasjoner under selve fødselen. Men jordmorprofessor Ellen Blix ved Oslomet har et mye lavere tall fra Norden:

– Av 3068 kvinner som planla hjemmefødsel og startet fødselen hjemme, ble 118 hasteoverflyttet til sykehus. Flesteparten fikk ingen behandling på sykehuset, men 18 ble behandlet for alvorlige komplikasjoner som for eksempel blodtransfusjon eller behandling av klinisk dårlig barn. Det vil si en risiko på 0,6 prosent, sier hun.

Denne artikkelen fra The Guardian i 2013 gir en god innsikt i freebirth-fenomenet, samtidig som ulike fagkilder nevner eksempler på hva som kan gå galt under fødselen så man vil kunne trenge helsepersonell.

– Fikk dere lyst å si imot noen ganger?

– Vi var bevisste på bare å lytte, sier Nordheim.

– Og det klarte vi. Vi kan jo ha forståelse for deres valg også, sier Nordström.

Den store lærdommen

– Hva er den store lærdommen dere sitter igjen med etter denne masteroppgaven?

– Den ga oss en fin start i yrkeskarrieren. Informantenes negative erfaringer minnet oss om hvor viktig relasjonen mellom jordmor og den fødende er, sier Nordström.

– Vi har i hvert fall snakket om hvordan vi skal møte kvinnene. Det er deres fødsel, og det må vi legge til rette for, sier Nordheim.

– Ofte føder man kanskje bare to barn. Derfor må vi bidra til at fødselen blir en så bra opplevelse det kan bli, sier Nordström og legger til:

– Informert samtykke er veldig viktig. Vi var i kontakt med jurist i forbindelse med oppgaven, og spurte om hva kvinner kan motsette seg når de har et barn i magen. Hvis for eksempel helsepersonell sier keisersnitt, kan de da motsette deg det?

– Ja, kan de det?

– Man kan ikke si verken ja eller nei til det. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, er begge de to nye jordmødrene enige om.

Kilde: Henriksen L, Nordström M, Nordheim I, Lundgren I, Blix, E.: Norwegian women’s motivations and preparations for freebirth – a qualitative study. Sexual & Reproductive Healthcare (2020)