fbpx Hvorfor velger noen å føde hjemme uten helsepersonell? Hopp til hovedinnhold

Hvorfor velger noen å føde hjemme uten helsepersonell?

bildet viser Ingeborg og Maria
SKJULT GRUPPE: I 2017 intervjuet jordmødrene Ingeborg Nordheim (til venstre) og Maria Nordström tolv kvinner som valgte å føde hjemme uten jordmor til stede. (Foto: Mattias Müller)

Ni av tolv kvinner som planla hjemmefødsel uten helsepersonell til stede, ønsket egentlig at jordmor skulle være der. Det er bare ett av mange funn i en masterstudie ved Oslomet som ble publisert i år.

På engelsk heter det unassisted childbirth eller freebirth. På norsk brukes begrepet «uassistert hjemmefødsel», det vil si å føde hjemme planlagt, uten helsepersonell til stede. Det er ikke noe som er anbefalt av offentlige helsemyndigheter, men er likevel fullt lovlig.

Ingen offisielle tall

I Norge har vi ingen offisielle tall på hvor mange som velger å gjøre dette. Men i 2018 var det godt under en halv prosent som fødte ved planlagt hjemmefødsel. Det vil si at 103 barn av totalt 55 914 nyfødte kom til ved hjemmefødsel der jordmor var planlagt å være til stede.

– De uassisterte fødslene vil ikke komme under en bestemt kategori, det kommer an på hva kvinnen opplyser til den som sender meldingen til fødselsregisteret, sier Ellen Blix, professor ved Oslomet og forklarer:

– Dersom hun opplyser at dette var en fødsel hun hadde planlagt hjemme, vil det bli registrert som en planlagt hjemmefødsel. Noen kvinner opplyser ikke at det var en planlagt hjemmefødsel uten jordmor, og da vil fødselen registreres som en uplanlagt hjemmefødsel. Så vi aner ikke hvor mange fødsler dette dreier seg om.

Kontroversielt

– Uansett vet vi at det er veldig få som planlegger en uassistert hjemmefødsel, siden det er sett på som kontroversielt, sier Lena Henriksen.

Hun er forsker ved Oslomet og fagutviklingsjordmor ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har vært førsteforfatter på studien basert på en masteroppgave fra 2017 om hvorfor noen kvinner velger uassistert hjemmefødsel.

Bildet viser Lena Henriksen
FORSKER: Lena Henriksen er førsteforfatter av studien og forsker ved Oslomet. (Foto: Sonja Balci)

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström skrev masteroppgaven og ble ferdig utdannet som jordmødre til jul 2017, men først i år ble studien deres publisert i tidsskriftet Sexual and Reproductive Healthcare.

Ville finne ut hvorfor

– Vi hadde ikke hørt om uassisterte hjemmefødsler før og ble tipset om at det eksisterte av veilederen vår, Ellen Blix. Så vi begynte å lese om det og syntes det skulle være interessant å finne ut mer om hvorfor kvinner ønsker å føde hjemme uten helsepersonell til stede, forteller Ingeborg Nordheim.

De to studentene oppsøkte fem lukkede Facebook-grupper, hvor dette var et tema. De rekrutterte deltakerne til studien gjennom disse foraene. Til slutt fikk de 12 kvinner, hvor seks stykker var gravide under forskerintervjuet og seks hadde født hjemme uten helsepersonell. To var førstegangsfødende. Den ene av de seks gravide fødte likevel på sykehus, på grunn av risikosvangerskap.

Kvinnene var mellom 23 og 42 år og kom fra både mindre og større steder fra hele landet, unntatt Nord-Norge. Utdannelsesnivået varierte fra grunnskole til høyere utdanning, og en av deltakerne var selv jordmor.

Årsakene

Et hovedtema åpenbarte seg fra dataene forskerne fikk inn: En dyp tillit til at fødsel er en naturlig prosess, og at kvinnen selv har en evne til å føde, samt en mistillit til fødetilbudet og fødselsomsorgen fra det offentlige.

Forskerne delte årsakene som kvinnene oppga til hvorfor de valgte uassistert hjemmefødsel, i tre kategorier:

  1. Fødetilbudet som tilbys i dag er utilfredsstillende.
  2. Tidligere erfaringer med enten ukompliserte eller traumatiske fødsler.
  3. Tillit til sin egen kunnskap og evne til å føde.

Skepsis til fødetilbudet

Alle kvinnene uttrykte skepsis til det offentlige fødetilbudet. De mente at intervensjonsratene og målingsratene var for høye, slik at systemet gjorde det vanskelig å føde naturlig og med god tid.

«Du må føde så raskt, eller progresjonen må være slik, men det er ikke sånn naturen virker. Du kan ikke få en rose til å blomstre raskere enn den gjør», sa en av kvinnene.

Noen hadde opplevd å miste sin autonomi etter at sykehuspersonalet snakket over hodet på dem og tok bestemmelser uten å involvere dem.

Videre nevnte de flere faktorer som gjør at sykehus og sykehusomgivelsene hindrer fødselsprosessen.

Mente hjemmefødselstilbudet er for dårlig

De mente også at dagens tilbud om hjemmefødsel er for dårlig.

Hjemmefødsel er bare delvis en del av det offentlige tilbudet i Norge. Kvinnene må selv finne en jordmor som vil bistå ved en hjemmefødsel, og selv om de får en avtale, er de ikke garantert at jordmor kan stille. De jordmødrene som bistår ved hjemmefødsler, har ofte en bistilling ved et sykehus og må komme hvis de blir tilkalt til sykehuset.

Bildet viser Anette S. Huitfeldt
DYRT: Utgiftene for kvinnene som vil føde hjemme med jordmor, varierer fra 6000 til 25 000 kroner, ifølge hjemmejordmor Anette S. Huitfeldt. Hun sier det kan tenkes noen synes det blir for dyrt og derfor velger uassistert hjemmefødsel. (Foto: privat)

Billigere uten jordmor

Hjemmejordmoren får refusjon fra Helfo for graviditeten og selve fødselen. I tillegg må kvinnen som føder, også betale jordmor for vaktberedskapen. Den kan variere fra noen dager til fem uker (tre uker før termin og to uker etter).

– Dette beløpet varierer mellom jordmødrene fra 6000 til 25 000 kroner. Kvinnen får refundert 2920 kroner av denne summen fra Helfo, sier Anette S. Huitfeldt.

Hun har vært hjemmefødselsjordmor siden 1993.

– Det kan jo tenkes at noen synes det er for dyrt med jordmor og derfor velger uassistert hjemmefødsel. Jeg skulle ønske at hjemmefødsler ble organisert og finansiert på en bedre måte, slik at det ikke kostet kvinnene noe, men var gratis på lik linje med sykehusfødsler, sier Huitfeldt.

Danmark og Storbritannia

I studien viser forfatterne til Danmark og Storbritannia, hvor de fødende har rett til å få jordmor ved hjemmefødsel, til og med dersom de velger å føde hjemme selv om de ikke oppfyller kriteriene for hjemmefødsel.

– Bør Norge gjøre som Danmark og Storbritannia og gi jordmorstøtte hjemme, selv om helsepersonell råder dem til ikke å føde hjemme?

– Det er vanskelig for oss å svare på. Norge er også et annerledes land reint geografisk med store avstander, sier Nordheim.

– Helt vanlige kvinner

– Var det noe som overrasket dere i studien?

– Nei, egentlig ikke. Det de sa, liknet mye på det vi hadde lest i forskningen fra før, sier Nordström.

– Jeg ble overrasket over den sterke troen de hadde på seg selv, og at dette er helt vanlige kvinner. De har bare denne veldige tilliten til seg selv og er interessert i å lese og gjøre gjennomtenkte valg, sier førsteforfatter Lena Henriksen.

bildet viser Maria Nordström
VIKTIG RELASJON: – Masteroppgaven ga oss en fin start i yrkeskarrieren. Informantenes negative erfaringer minnet oss om hvor viktig relasjonen mellom jordmor og den fødende er, sier Maria Nordström. (Foto: Mattias Müller)

Ni av tolv ønsket opprinnelig jordmor

I studien kommer det frem at ni av de tolv opprinnelig ville ha jordmor til stede. Men dette var ikke alltid mulig, noe som gjorde at de i stedet planla uassistert hjemmefødsel.

– Det sier noe om at fødetilbudet ikke passer alle slik det er i Norge i dag. Det kunne godt ha vært mer individualisert. Behovene er noe annerledes enn det vi som jobber på sykehus, er opptatt av, sier Lena Henriksen.

– Hva kjennetegnet de tre som ikke ønsket jordmor?

– Det var egentlig ikke så svart-hvitt. De som ønsket jordmor, var veldig klare på at det skulle være på deres premisser, forteller Nordheim.

Vurderte risiko som liten

– Kvinnene var beleste, sier Nordström.

– Var det noen huller i kunnskapen?

– Det kan ikke vi vurdere. Vår problemstilling var å finne ut av kvinnenes motivasjon for en uassistert hjemmefødsel, og hvordan de planla den. Vi vurderte ikke deres kunnskap, sier Nordström.

De fleste kvinnene anerkjente at det er risiko forbundet med en fødsel, og mente det ville vært betryggende å ha en jordmor til stede hvis komplikasjoner oppsto. Likevel trodde de at hvis ingen grep inn eller forstyrret fødselsprosessen, var risikoen for komplikasjoner veldig liten.

Ifølge Thomas Purdon, tidligere president i the American College of Obstetrics and Gynecology, kan 20 prosent av alle tidligere normale graviditeter få komplikasjoner eller høy-risiko-situasjoner under selve fødselen. Men jordmorprofessor Ellen Blix ved Oslomet har et mye lavere tall fra Norden:

– Av 3068 kvinner som planla hjemmefødsel og startet fødselen hjemme, ble 118 hasteoverflyttet til sykehus. Flesteparten fikk ingen behandling på sykehuset, men 18 ble behandlet for alvorlige komplikasjoner som for eksempel blodtransfusjon eller behandling av klinisk dårlig barn. Det vil si en risiko på 0,6 prosent, sier hun.

Denne artikkelen fra The Guardian i 2013 gir en god innsikt i freebirth-fenomenet, samtidig som ulike fagkilder nevner eksempler på hva som kan gå galt under fødselen så man vil kunne trenge helsepersonell.

– Fikk dere lyst å si imot noen ganger?

– Vi var bevisste på bare å lytte, sier Nordheim.

– Og det klarte vi. Vi kan jo ha forståelse for deres valg også, sier Nordström.

Bildet viser Ingeborg Nordheim
VIL LEGGE TIL RETTE: Masteroppgaven fikk de to studentene til å snakke om hvordan de skal møte kvinnene. – Det er deres fødsel, og det må vi legge til rette for, sier Ingeborg Nordheim. (Foto: Mattias Müller)

Den store lærdommen

– Hva er den store lærdommen dere sitter igjen med etter denne masteroppgaven?

– Den ga oss en fin start i yrkeskarrieren. Informantenes negative erfaringer minnet oss om hvor viktig relasjonen mellom jordmor og den fødende er, sier Nordström.

– Vi har i hvert fall snakket om hvordan vi skal møte kvinnene. Det er deres fødsel, og det må vi legge til rette for, sier Nordheim.

– Ofte føder man kanskje bare to barn. Derfor må vi bidra til at fødselen blir en så bra opplevelse det kan bli, sier Nordström og legger til:

– Informert samtykke er veldig viktig. Vi var i kontakt med jurist i forbindelse med oppgaven, og spurte om hva kvinner kan motsette seg når de har et barn i magen. Hvis for eksempel helsepersonell sier keisersnitt, kan de da motsette deg det?

– Ja, kan de det?

– Man kan ikke si verken ja eller nei til det. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, er begge de to nye jordmødrene enige om.

Kilde: Henriksen L, Nordström M, Nordheim I, Lundgren I, Blix, E.: Norwegian women’s motivations and preparations for freebirth – a qualitative study. Sexual & Reproductive Healthcare (2020)

Hjemmefødsel: – Tryggest å føde hjemme

– Kanksje er mødrene som velger å føde hjemme eller på fødestue en spesiell gruppe som er veldig motivert og derfor får til mer, sier jordmorprofessor Ellen Blix. Foto: Marit Fonn

Færre blødninger og rifter. Mindre bruk av sugekopp og tang. Jordmorprofessor Ellen Blix har gode nyheter til dem som vil føde hjemme.

Er du i lavrisikogruppen, er det tryggest å føde hjemme. I en studie om hjemmefødsler i Norge påviser Ellen Blix at kvinner som føder hjemme, har lavere risiko for komplikasjoner.

Blix er landets første jordmorprofessor.

Færre keisersnitt

Det er mindre risiko for keisersnitt og færre inngrep med sugekopp og tang blant de som føder hjemme.

– De som føder hjemme får også sjeldnere store blødninger og fødselsrifter. Og de bruker færre medikamenter, sier Blix til Sykepleien.

Blix, som begynte som professor på Høgskolen i Oslo og Akershus sist høst, har fått oppmerksomhet i mediene etter at NRK fortalte om hennes funn.

Britene anbefaler jordmorstyrte fødsler

NRK viser til at hennes forskning var et viktig bidrag til de nye britiske retningslinjene om hjemmefødsler som ble innført i desember. 

Kvinner med ukompliserte svangerskap – 45 prosent av alle gravide – hadde det bedre i jordmødrenes hender enn legenes, ifølge retningslinjene. De britiske myndightene oppmuntrer nå kvinnene til å føde hjemme

Blix vil gjerne nyansere:

– Det er riktig at britene har referert mye til våre studier. De nye retningslinjene i Storbritannia gjelder omsorg der man forventer normal fødsel. Disse kvinnene skal få velge mellom å føde hjemme, på jordmorstyrte fødestuer eller sykehus.

Poenget er at det er spesielt bra å føde hjemme eller på fødestue i forhold til sykehus.

Jordmorstyrt i Norge

Blix påpeker at det i Norge er fem jordmorstyrte fødeenheter: ABC-klinikken på Ullevål sykehus i Oslo, Fødestuen i Fredrikstad, Føden på Ahus, Fødeloftet i Stavanger og Storken i Bergen.

– Det er omtrent 5 000 fødsler på disse i året.

Det er sju frittstående fødestuer, de fleste er i Nord-Norge. Her er det geografisk avstand til sykehus. Her fødes det mellom 500 og 1 000 i året.

– Av hjemmefødsler er det rundt 100 årlig. I hovedsak i de store byene og rundt Oslofjorden.

Motiverte mødre

– Hvorfor er det sånn at risikoen for komplikasjoner er mindre når man føder hjemme og på fødestuer?

– Det vet vi ikke, så vi må tenke oss hvorfor: Det kan være at de mødrene som velger å føde hjemme eller på fødestue er en spesiell gruppe som er veldig motivert og derfor får til mer, sier Ellen Blix.

– Og det kan være noe med den omsorgen jordmødre gir. De er opptatt av at fødselen skal være naturlig. De har kanskje en spesiell filosofi som de de lykkes med. Det gir ro. Ofte kjenner jordmoren og den fødende hverandre på forhånd i disse tilfellene.

Ikke alle som vil kan føde hjemme

Blix anbefaler gjerne hjemmefødsler når forholdene ligger til rette:

– For kvinner som ønsker det og har avtale med jordmor er det trygt å føde hjemme. Men i dag er det ikke et offentlig tilbud fordi ikke alle kan velge det. Det er bare noen få steder man kan planlegge hjemmefødsel.

I dag må den fødende ordne med dette selv hvis hun vil føde hjemme og også betale en del selv.

– Jeg tenker at det må ordnes på en annen måte, for eksempel at penger følger mor. Men dette er kanskje en annen diskusjon, sier jordmorprofessoren.

NSF-jordmødrene støtter

– Støtter dere konklusjonene til jordmorprofessoren?

– Ja, vi mener det er trygt å føde hjemme. Det burde vært et større tilbud om hjemmefødsler, sier Hanne Schjelderup-Eriksen, leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund

– Burde flere føde hjemme?

– De som ønsker det burde i hvert fall få tilbud.

– Fødeenheter legges ned

Å føde på jordmorstyrte fødestuer er også mindre risikofylt ennå føde på sykehus.

– Dessverre har de fleste kvinner i Norge ikke muligheten til å velge å føde på en lavrisikoenhet, fordi mange av disse fødeenhetene legges ned og fødetilbudet sentraliseres, påpeker Schjelderup-Eriksen

– Overrasker funnene deg?

– Nei, jordmødre vet at det er like trygt å føde hjemme som på sykehus for lavrisikokvinner. Vi overvåker de gravide og fødende om de er her eller der. Vi er utdannet for å jobbe selvstendig, sier  Schjelderup-Eriksen

Av hjemmefødsler er det rundt 100 årlig.

Ellen Blix, profesoor