fbpx Vurderer å droppe AKS-master Hopp til hovedinnhold

Universitetet i Oslo: Vurderer å droppe AKS-master

Bildet viser en syk pasient i sengen. Ved sengen står en sykepleieveileder og en sykepleierstudent.
PRAKSIS: Skal sykepleiere som ønsker å bli spesialister og ta master i avansert klinisk sykepleie kunne gjøre det ved Universitet i Oslo? Instituttledelsen ved Helse og samfunn ved UiO har bedt om råd i saken. Foto: MLS/Mostphotos

Det vil i praksis føre til at UiO legger ned det sykepleiefaglige miljøet, heter det i et notat fra instituttledelsen.

Tirsdag satt instituttrådet ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i et møte, med én sak på agendaen:

Skal instituttet opprette en master i Avansert klinisk allmennsykepleie, også kalt AKS, fra høsten 2021?

Svaret kan etter hvert avgjøre hva som skjer med det sykepleiefaglige miljøet ved Universitetet i Oslo. 

Rådsmedlemmene klarte ikke å konkludere tirsdag og vil møtes igjen fredag denne uken.

Skal – skal ikke?

Saken ble først omtalt i Khrono, som forklarer bakgrunnen slik:

For omtrent et år siden vedtok universitetsstyret ved UiO å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sykepleie (AGS), og i stedet etablere en master i avansert klinisk sykepleie (AKS).

En ny forskrift til AKS-masteren kom fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet tidligere i år. AKS-sykepleierne får også en spesialisttittel.

Les mer om AKS-masteren her.

Instituttledelsen ber nå instituttrådet vurdere skrinlegging av masteren, og begrunner det blant annet med at det har vært få søkere til AGS-masteren, og at AKS-masteren vil være mer ressurskrevende enn de andre masterprogrammene ved instituttet.

Viser til manglende finansiering

I sakspapirene som instituttrådet fikk før møtet tirsdag, heter det:

«Vi ber om instituttrådets vurdering av om vi skal holde fast i fjorårets vedtak i Universitetsstyret om opprettelse av AKS, eller om vi på grunn av manglende finansiering skal be fakultetet og universitetet om en varig omdisponering av studieplassene til andre programmer ved Helsam.»

I sakspapirene er det listet opp seks hovedpunkter – ett av dem er:

«Konsekvensen av ikke å opprette AKS innebærer i praksis at UiO legger ned det sykepleiefaglige miljøet.»

Avsenderne av notatet er Terje P. Hagen, instituttleder, og Knut Tore Stokke, kontorsjef for fellestjenester ved institutt for helse og samfunn (Helsam).

Det er også lagt ved en presentasjon over økonomiske vurderinger.

I de økonomiske vurderingene som ble presentert for instituttrådet, heter det blant annet:

  • Dersom AKS ikke opprettes, vil det i lav grad påvirke Helsams situasjon på kort sikt, mens innsparingene på lang sikt (utover 2025) blir store
  • Opprettelse av AKS vil heller ikke i nevneverdig grad påvirke den økonomiske situasjonen på kort sikt, men vil krever at fakultetet går inne med ekstra bevilgninger på lang sikt
  • De ekstra bevilgningene blir om lag 4,5–5 millioner kroner per år dersom AKS tilbys ved Helsam alene og 2–3 millioner kroner per år dersom AKS tilbys i samarbeid med LDH.
  • Dersom finansieringen for AKS forbedres enten ved endring i finansieringskategori eller ved tildeling av flere studieplasser blir behovet for ekstrabevilgninger fra fakultetet redusert.

Hagen opplyser at alternativet med et samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) viste seg ikke å være aktuelt etter at sakspapirene ble sendt ut, og at rådsmedlemmene fikk ettersendt informasjon om det. (Se intervju med Hagen lenger ned i saken).

Eget brev fra ansatte

Hilde Wøien er intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleievitenskap ved Institutt for helse og samfunn (Helsam). Hun jobber halvparten av tiden ved UiO og den andre halvparten ved Oslo universitetssykehus. 

Før Wøien dro på kveldsvakt på Rikshospitalet tirsdag, satt hun som observatør til møtet med instituttrådet ved Helsam.

I forkant hadde hun og flere av kollegaene ved avdelingen på svært kort tid skrevet et eget notat til sine instituttrådsrepresentanter, hvor de advarte mot konsekvensene av ikke å opprette master i Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).

I notatet, som er undertegnet av flere vitenskapelig ansatte ved Avdeling for sykepleievitenskap, er de blant annet svært kritisk til det de mener er et ensidig økonomisk fokus, og, skriver de: «at nedleggelse av et helt fagmiljø skjules bak å la være å opprette et studieprogram».

De stiller også spørsmål ved de økonomiske beregningene og om de ansattes fremtidige arbeidsvilkår og medbestemmelse.

– Vil bli alvorlig mangel

Wøien tror at deres innspill til møtet ble en vekker for noen av rådsmedlemmene:

– Flere av rådsmedlemmene uttrykte at de trengte mer tid til å ta stilling i saken for å se hva som egentlig er konsekvensene av ikke å starte opp AKS-masteren fra 2021, sier hun.

Wøien erkjenner at det har vært få søkere til AGS-masteren. Årsakene tror hun blant annet er at denne kliniske masteren foreløpig har vært rettet mot geriatri, og at den nye rollen masteren innebærer for sykepleieren, har trengt modning hos arbeidsgiver og i samfunnet.

Hun sier at det også har vært utfordrende å få finansiering og permisjon til studiene fra arbeidsgiver. 

– At Helsedepartementet nå har initiert AKS-utdanningen som et nasjonalt tiltak med påfølgende spesialistgodkjenning, vil helt klart øke interessen for dette studiet blant sykepleiere og deres ledere, sier Wøien, og legger til:

– Men det er studenter som ønsker seg nettopp til oss, fordi vi er et universitet med et godt faglig miljø. Dersom vi ikke tilbyr denne masteren, vil det bli en alvorlig mangel ved det medisinske fakultet ved UiO. Siloutdanning av leger på et sted og sykepleiere på et annet sted bidrar til manglende kompetanse i tverrfaglig praktisk helsearbeid, sier hun.

– Ville vært stor tragedie

Hun har selv jobbet med SamPraks, et prosjekt hvor studenter fra seks ulike fagfelter ved fakultetet har sykehjemspraksis samtidig.

– Da møtes fremtidige leger, tannleger, farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, psykologer og AGS-sykepleiere til en ukes praksis sammen. Det er et særdeles vellykket prosjekt, som blir godt evaluert av studentene, sier hun, og mener det er en like stor gevinst at lærerne blir kjent på tvers av faggrenser og kan ta dette med i undervisningen utover den ene perioden studentene er sammen i praksis.

– Det ville vært en stor tragedie om det kliniske sykepleiefaglige miljøet forsvant fra UiO, mener Wøien.

Instituttleder: – Ikke nok søkere

Terje P. Hagen, instituttleder ved Helsam, sier hovedargumentet for ikke å opprette masteren er at de ikke har hatt nok søkere på AGS-masteren.

Hagen opplyser at de i snitt har hatt ti studenter ved hvert opptak til masterutdanningen i AGS.

– Med finansieringen som er i dag, klarer vi ikke å bære den kostnaden. Det har vært for få søkere til AGS-masteren, det er hovedargumentet for ikke å opprette AKS-master, dersom det blir standpunktet, sier han.

Dersom søkningen ligger på samme nivå, går de mellom fire og fem millioner i minus, ifølge Hagen.

På spørsmål om det ikke er viktig å beholde det sykepleierfaglige miljøet ved det medisinske fakultet, svarer han at masteren i AKS passer fint inn i fakultetets portefølje.

– Det er ikke det at vi ikke vil ha sykepleierne. Problemet er at sykepleierne ikke vil ha oss, sier han.

– Er det grunn til å tro at AKS-masteren blir mer attraktiv, ettersom den også gir spesialistgodkjenning?

– Jo, det er argumenter for det: AKS-masteren er bredere enn AGS, den gir spesialistgodkjenning, og myndighetene har drevet mye reklame for den, sier Hagen.

– For sterkt sagt

– Hva innebærer det at hele det sykepleiefaglige miljøet ved UiO i praksis legges ned dersom det ikke blir AKS-master, slik det står skrevet i sakspapirene?

– Det er for sterkt sagt at hele det sykepleiefaglige miljøet legges ned. Men det kliniske sykepleiefaglige miljøet vil bli svekket dersom vi ikke oppretter denne masteren, det er det ingen grunn til å legge skjul på, sier han.

– Men det er ordlyden i sakspapirene du selv har undertegnet på, at hele det sykepleiefaglige miljøet i praksis vil legges ned?

– Ja, det står slik. Men vi har sykepleiere ved andre avdelinger også, så det er ikke helt dekkende. Det foreligger heller ikke planer om nedbemanning i Avdeling for sykepleievitenskap, men folk vil naturligvis få andre oppgaver, sier han.

Ifølge Khrono mener Forskerforbundet at forhandlingsplikten ikke er fulgt opp, og forbundet meldte tirsdag at det har krevd at saken utsettes. Hagen avviser ifølge Khrono at saken skal utsettes og sier at fagforeningene vil få mulighet til å uttale seg når saken kommer til fakultetsstyret.

Ikke bestemt seg

Instituttlederen sier han personlig ikke har bestemt seg for hva han vil gå inn for:

– I ledergruppa heller mange i retning av ikke å opprette master i AKS. Personlig ønsket jeg et samarbeid om AKS med Lovisenberg diakonale høgskole gjennom en dobbeltgrad. Det ville redusert kostnadene i vesentlig grad. Dessverre takket Lovisenberg nei, så det er ikke lenger et alternativ, sier Hagen.

– Jeg venter på rådet som kommer på fredag. Så skal jeg bruke helga til å tenke på det, før jeg vil sende en anbefaling videre til fakultet, sier han.

Dekanus ved Det Medisinske fakultet innstiller overfor Fakultetsstyret, som skal ha møte 12. mai. Til sist er det universitetsstyret som tar beslutningen om det skal opprettes AKS-master eller ikke.

Les også:

Har blitt enige om innholdet i master for spesialistsykepleiere

ENIGE: Forskriften som regulerer master i avansert klinisk allmennsykepleie er klar, nå gjenstår forskrift for spesialistgodkjenning for disse sykepleierne. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) møttes for å snakke om utdanningen torsdag.  Foto: Kari Anne Dolonen

Etter høringsrunden har avgrensningen mot legeprofesjonen blitt tydeliggjort, ifølge Kunnskapsdepartementet. 

Torsdag ble den nye forskriften om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie offentliggjort.

Formålet med forskriften er blant annet å sikre at sykepleiere som tar denne masteren, får samme sluttkompetanse, uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. 

Sykepleiere som tar en master i avansert klinisk sykepleie, skal kunne søke om spesialistgodkjenning, men forskriften om spesialistgodkjenning er fremdeles ikke klar.

– Helt nødvendig

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, mener masteren er helt nødvendig:

– Bredde- og dybdekompetansen som disse sykepleierne skal ha – og har – er nettopp for å kunne ivareta pasient og pårørende i enda sterkere grad, og i enda sterkere grad kunne samhandle med legen, slik at legen og andre profesjoner skal kunne gjøre jobben sin godt. Og det er helt nødvendig. Det betyr ikke at vi skal gjøre legens jobb, for vi har en helt annen profesjon, sier Larsen.

– Hvordan bør denne masteren gi uttelling lønnsmessig?

– Man skal selvsagt ha lønn ut fra sin kompetanse, og så er det et spørsmål om tariff. Disse sykepleierne får en ekspertkompetanse, og det er selvsagt en forventning om at man skal lønnes anstendig ut fra kompetanse og ansvar, ikke minst, sier hun.

Fikk kritikk i høringsrunden

I høringsrunden kom det innvendinger fra flere hold. Blant annet var Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Den norske legeforening kritiske til hvor stort ansvar sykepleiere ble tillagt i forslaget til forskriften.

Les mer: Frykter nye spesialistsykepleiere skal erstatte leger

– Dette er ikke en utdanning som er laget for at sykepleiere skal overta oppgaver som det trengs legekompetanse for å gjøre. Det er ingen sykepleiere som ber om å få gjøre en jobb de ikke er kompetente til, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Sykepleierne skal nå kunne være spesialister i allmennmedisin, men med sykepleierfaglig inngang – ikke med legens inngang, sier han. 

Tidligere har spesialistgodkjenning vært forbeholdt leger og tannleger.

– Hvilke andre grupper av sykepleiere kan få spesialistgodkjenning framover?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Vi kommer ikke til å åpne fullt ut for at det skal bli en haug med spesialistgodkjenninger. Jeg har vært klar på at vi kommer til å være gniene på det, for å reservere det til de områdene der det er et spesielt behov. Og så betyr ikke det at man lukker døra for at andre også skal kunne få det, men det skal være en terskel, sier Høie.

Skal være selvstendige og samarbeide

Avgrensningen mot legeprofesjonen har blitt tydeliggjort i høringsrunden, ifølge Kunnskapsdepartementet.

I forskriften som Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet nå har blitt enige om, heter det blant annet under kapittel om formålet med utdanningen:

«Det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanning. Videre er det gjort en avgrensning mot leger og annet helsepersonell med avansert kompetanse på tilgrensende fagområder.»

Det presiseres at sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie «skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell».

I kapittelet som omhandler klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse, heter det under punktet «Generell kompetanse» at sykepleiere med denne masteren

  • ... kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt, og
     
  • ... kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen.

– Dette kommer til å gå seg til, tror forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– Dette er nybrottsarbeid, bakgrunnen er at det er pasienter med et mer komplekst sykdomsbilde ute i kommunene nå enn før. Skulle vi se at det er andre behov og behov for justeringer i forskriften, så får vi gjøre det etter hvert.

De første kan starte i høst

Praksisstudiene skal utgjøre minimum 12 uker à 40 timer per uke. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer per uke, og bør supplere teori- og praksisstudiene, heter det i forskriften.

Fra høsten av kan de første sykepleierne søke på masteren, dersom utdanningsstedene rekker å justere seg til den nye forskriften.

– Vi har jobbet mot å bli ferdige slik at de første kan starte nå i høst, men det er mulig utdanningsinstitusjonene trenger mer tid, sier Nybø.