fbpx Ny studie: Eldre skal bli selvhjulpne – enten de vil eller ikke Hopp til hovedinnhold

Ny studie: Eldre skal bli selvhjulpne – enten de vil eller ikke

Eldre dame kikker ut av vindu

Eldre får i svært liten grad være med å bestemme hva slags kommunalt helsetilbud de mottar, selv om brukermedvirkning er lovfestet og et uttalt mål i alle ledd, ifølge en ny studie.

– Det gjeldende idealet ser ut til å være at eldre skal holde seg i aktivitet, mestre hverdagen og bo lengst mulig hjemme. Det er mye bra med dette, men vi risikerer å knytte verdighet til det å være selvhjulpen.

Det sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap(link is external) ved Oslomet, Anne-Kari M. Johannessen.

Du skal ikke behøve å skamme seg over å ikke mestre ting eller være selvhjulpen.
Anne-Kari M. Johannessen, førsteamanuensis

– Er det mindre verdig å trenge hjelp? spør hun retorisk.

– Ja, det er viktig å være i aktivitet, men du skal ikke behøve å skamme deg over å ikke mestre ting eller være selvhjulpen.

Brukermedvirkning som ideal

Sammen med Sissel Steihaug MD/PhD har Johannessen nylig gjennomført en studie om brukermedvirkning i helsetjenesten for eldre, med utgangspunkt i to kommunale, akutte døgnenheter. Noen av funnene ble nylig presentert i en artikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning(link is external).

– Brukermedvirkning har lenge stått høyt på den helsepolitiske dagsordenen, blant annet gjennom samhandlingsreformen og som ideal i ulike stortingsmeldinger, påpeker Johannessen.

– Det er lett å fronte slike idealer når man sitter et stykke oppi systemet, men verre å etterleve i praksis. Helsepersonell står i en skvis der de skal oppfylle myndighetenes ideal om å ha pasientene i sentrum, samtidig som de må forholde seg til stramme budsjetter og liten tid.

Ber ikke om å delta

Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter (KADer) og åtte samarbeidende kommuner. Johannesen har blant annet intervjuet 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell.

Hun fant at pasientene i svært liten grad deltok i beslutningsprosesser som angikk sitt eget hjelpetilbud, men også at de i liten grad ba om å få delta. Derimot snakket både pasientene og deres pårørende mye om behov som ikke ble dekket.

Det hastet jo ikke så mye med en sånn gamling som meg, vet du.
Eldre pasient

En av pasientene som ble intervjuet, uttrykte det slik:

«Personalet var stort sett helt fantastiske, men jeg synes nok at de glemte å følge opp en del ting som de lovet å gjøre. Men det hastet jo ikke så mye med en sånn gamling som meg, vet du.»

Tid og ressurser

Utfordringen bunner ofte, ifølge Johannessen, i knappe ressurser og dårlige rammevilkår.

– Dersom reell brukermedvirkning skal være til stede, må de ansatte ha tilstrekkelig tid og ressurser, understreker hun.

– Først da kan helsepersonell og pasienter utvikle et gjensidig tillitsforhold og gjøre brukermedvirkning til en naturlig del av tjenestetilbudet.

Ulike definisjoner

Brukermedvirkning en lovfestet rettighet, hjemlet i Lov om pasient- og brukerrettigheter(link is external). Ifølge paragraf 3–1 har pasienter og brukere blant annet «rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder».

Ifølge Johannessen er det derimot store forskjeller mellom hva ulike folk legger i begrepet.

Det kan virke som om aktive og selvhjulpne eldre er målet, uavhengig av hva pasientene ønsker selv.
Anne-Kari M. Johannessen

Helsepersonell hun intervjuet, beskrev det første trinnet i brukermedvirkning som å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten.

Det neste trinnet handlet gjerne om å lirke, overtale, motivere og forhandle frem en løsning. De ansatte visste jo at de ikke hadde ressurser nok til å oppfylle alle ønsker uansett.

Aktivisering uansett

I hjemmetjenesten var brukermedvirkning i stor grad knyttet til aktivisering og til å gjøre de eldre selvhjulpne.

Hjemmesykepleiere beskrev situasjonen som en tålmodighetsprøve. De kjente at de sto i skvis mellom arbeidsoppgaver som måtte utføres, og kravet om å stimulere og utfordre pasienten til egenaktivitet.

– Det kan virke som om aktive og selvhjulpne eldre er målet, uavhengig av hva pasientene ønsker selv, sier Johannessen.

Hun forteller at pasientene i undersøkelsen på sin side ikke hadde noe særlig forhold til ordet «brukermedvirkning».

– Flere jeg intervjuet så bare rart på meg da jeg spurte om det. De er derimot opptatt av å bli hørt og å kunne spille inn sine behov.

Fortest mulig hjem

Johannessen mener samhandlingsreformen har lagt stort press på helsetjenestene om å få folk fortest mulig hjem. Hun er også usikker på om det er optimalt at tjenestene i dag i hovedsak er organisert på to ulike forvaltningsnivåer – statlig og kommunalt.

– Pasienter har fått flere steder de kan flyttes mellom. Det har blitt flere byråkratiske og administrative ledd, og faren for at det blir brudd i behandlingskjeder er større enn tidligere, mener Johannessen.

Etter å ha forsket ti år på kommunale helsetjenester, er hennes erfaring at ulikhetene rundt om i landet stadig har blitt større, og at det per dags dato kan være stor forskjell på hvilke tjenester pasienter tilbys i de ulike kommunene.

– Staten må ta et mye større grep og kontroll for å sikre mer likeverdige tilbud i landets kommuner, sier Johannessen.

– Helsepersonell gjør så godt de kan ut fra situasjonen de står i, men sliter med å oppfylle både pasientenes behov og politiske idealer.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse