fbpx Verken sykepleiere eller andre kan lukte en urinveisinfeksjon Hopp til hovedinnhold

Verken sykepleiere eller andre kan lukte en urinveisinfeksjon

KAN GI BIVIRKNINGER: Det er bred enighet om at asymptomatisk bakteriuri ikke skal behandles, skriver forfatterne. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Myten om at sykepleiere kan lukte om det er infeksjon i urinveiene, er svært seiglivet og kan bidra til feil bruk av urinveisantibiotika, skriver Kjellaug Enoksen og Morten Lindbæk.

Bakterier i urinen er vanlig, særlig blant eldre. Dette kalles asymptomatisk bakteriuri. Ulike bakterietyper har ulik lukt, slik overlege Bratt beskriver i artikkelen « Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon » på forskning.no.

Luktesansen er viktig for alle mennesker, og de fleste er i stand til å kjenne lukten av urin. Dersom urinen blir konsentrert eller står lenge i blæren, kan lukten bli mer intens. Urinlukt kan være ubehagelig. Lukten bekjempes effektivt med såpe og vann.

Bakteriell infeksjon i urinblæren behandles med antibiotika. Myten om at pleiepersonell kan lukte seg fram til pasienter med urinveisinfeksjon, bidrar sannsynligvis til feil bruk av urinveisantibiotika.

Symptomer på blærekatarr

Resistente bakterier er et stort folkehelseproblem. Det er en klar sammenheng mellom forbruk av antibiotika og forekomsten av bakterier som har utvidet resistens mot antibiotika.

Derfor la regjeringen fram sin handlingsplan mot antibiotikaresistens i 2015. Målet er å redusere forbruket av antibiotika i helsetjenesten med 30 prosent innen 2020.

Vanlige symptomer på infeksjon i urinblæren (blærekatarr) er hyppig vannlating, svie, økt vannlatingstrang og smerte over blæreområdet. Det er disse symptomene det bør legges vekt på når diagnosen blærekatarr skal stilles. Endring i urinlukt eller utseende gir lite tilleggsinformasjon.

Asymptomatisk bakteriuri

Bakterier finnes på huden, i munnhulen og i tarmen. Dette kalles kroppens normalflora. Disse bakteriene er svært viktige for oss og bidrar blant annet til at fremmede bakterier ikke så lett kan slå seg ned og formere seg på huden eller i tarmen.

Det finnes et stort antall bakterier, og de fleste har undergrupper med ulik evne til å framkalle sykdom. Når bakterier slår seg ned i sår på huden eller i urinblæren uten at det er tegn til infeksjon, kalles det kolonisering.

Når urinblæren blir kolonisert med bakterier som ikke gir infeksjon i urinveiene, kalles det asymptomatisk bakteriuri. Dette kan gi en spesiell lukt fra urinen som ikke er et tegn på infeksjon.

Ved en senere infeksjon er det mer resistente bakterier.

Det er bred enighet om at asymptomatisk bakteriuri ikke skal behandles. Slik behandling har vist at særlig eldre får flere bivirkninger, og ved en senere infeksjon er det mer resistente bakterier.

En sannsynlig årsak til dette er at antibiotika dreper bakterier som har kolonisert urinblæren, og andre bakterier som gir infeksjon i blæren, slipper inn.

Urintester

Urinstrimmelundersøkelse kan ikke skille mellom infeksjon og asymptomatisk bakteriuri, og oppimot halvparten av skrøpelige eldre har denne tilstanden. Derfor er en positiv test nærmest verdiløs i denne pasientgruppen.

Anbefalingen er at en urinstrimmeltest blir utført når pasienten har symptomer fra urinveiene og legen har berettiget mistanke om at dette skyldes en bakteriell infeksjon.

Dersom urintesten da er negativ, er det stor sannsynlighet for at pasienten ikke har infeksjon i urinveiene.

Neglisjert kunnskap

I mer enn 40 år har kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri vært tilgjengelig. Det har vært utført mye god forskning på området.

Den svenske forskeren Per Sundvall har laget en brosjyre for svenske STRAMA. Brosjyren er oversatt til norsk av Antibiotikasenteret for primærmedisin og har fått tittelen « Det er vanlig at eldre mennesker har bakterier i urinen ».

Vi må alle bidra til at kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri blir kjent.

Brosjyren er laget for eldre mennesker og deres pårørende, men det er viktig at alt helsepersonell kjenner til innholdet.

Vi må alle bidra til at kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri blir kjent. Da kan vi nå det målet som er satt for reduksjon av antibiotika i helsetjenesten.

Myter i forskningen

På nettstedet forskning.no finner vi artikkelen « Vil ta livet av myter og tvilsomme teorier i forskningen ». Her sier filosof Kåre Letrud ved Høgskolen i Innlandet: «Enkelte myter har overlevd i akademia i tiår etter tiår, noen til og med i over hundre år.»

Han har sammen med hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes sett på hvilke mekanismer som gjør mytene seiglivede. Deres teori er at forskningsartiklene ikke blir lest godt nok.

Når sitater fra informanter i Ihlebæk s forskning blir slått opp som forskningsfunn, er også det med på å holde liv i mytene.

Les også:

Urinveisinfeksjon er noe sykepleiere kan lukte

Bildet viser et prøveglass med urin og en strimmel med urinstix.
TAR PRØVE AV URIN: Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon, men en prøve bør bekrefte mistanken. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Forsker ble overrasket over hvor mye sykepleiere bruker sansene.

Hanna Marie Ihlebæk gjorde feltarbeid på en kreftavdeling. Der kjente hun lukten av barndommens vitamintilskudd, og spurte litt tilfeldig sykepleierne om det var andre ting de luktet i jobben sin.

«Så klart», svarte de. «For eksempel urinveisinfeksjon eller clostridium. Det er kjempelett å lukte», var det en som sa.

«Urinveisinfeksjon er veldig distinkt. Jeg kan kjenne igjen den lukta ute i korridoren», sa en annen.

Denne dialogen gjengis av  Forskning.no, som først omtalte forskningen til Hanna Marie Ihlebæk.

Så selvsagt for sykepleiere

Ifølge Forskning.no var Ihlebæk på avdelingen da hun arbeidet med en ph.d., der hun ser på hvilken kunnskap sykepleiere bruker i jobben sin. Hun er utdannet sosialantropolog, og ansatt ved Høgskolen i Østfold. Ph.d. tar hun ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet.

At lukt var et redskap sykepleierne brukte, var noe sykepleierne selv ikke hadde tenkt på å opplyse om. At de brukte luktesansen, var så selvsagt for dem. I tillegg var det en type kunnskap det var vanskelig å sette ord på.

Men forskeren ble overrasket. Hun forteller til Forskning.no at hun særlig ble interessert i hvordan sykepleierne brukte sansene sine. Hun sier sykepleierne bruker dem mer eller mindre bevisst.

Blikket brukes mer bevisst, noe som gjenspeiles i uttrykket «det kliniske blikket». Det kan forklares med at sykepleierne ser på og tar på pasienten. Men luktesansen bruker de mer ubevisst. Den er bare «på», og brukes bare aktivt hvis sykepleierne lukter noe som er feil.

Ikke nok med sanser

Forskning.no har også snakket med Edith Roth Gjevjon, redaktør i Sykepleien Forskning og instituttleder ved Lovisenberg diakonale høgskole.

– Selvfølgelig bruker vi luktesansen, sier hun.

– Sykepleiere bruker alle sansene, bortsett fra smak.

Gjevjon sier til Forskning.no at hun synes Ihlebæks forskning er god på å balansere hensyn til både standardisering og erfaringsbasert kunnskap. Hun mener sykepleiere trenger begge deler.

Men Gjevjon advarer mot å redusere sykepleie til noe som handler om intuisjon. Hun peker på at det ikke holder å lukte en urinveisinfeksjon. Mistanken må bekreftes med en prøve.

– Du må bekrefte det du sanser, sier hun til Forskning.no.

Les også:

Luktens lidelse

Kan vi stole på urinstiks?