Sykepleieren benyttet taushet og bortforklaringer for ikke å
krenke brukerne og hjemmet. Brukererfaringene viste imidlertid at
denne strategien fungerte motsatt. Tausheten forsterket skammen og
ensomheten, svekket tilliten til egne erfaringer og reduserte
muligheten for hjelp. Brukerne etterlyste gjennomgående større
åpenhet.
Brukererfaringer og ønsker om åpenhet ved luktproblematikk er
lite systematisk tematisert i andre studier. Det er derfor
vanskelig å vurdere hvordan våre funn relaterer seg til
luktproblematikk i andre sammenhenger. Taushet kan forsterke skam
og ensomhet og redusere muligheten for hjelp. Det er dokumentert
ved andre kulturelt skam- og tabubelagte problemstillinger enn
lukt, for eksempel psykisk sykdom, aids og overgrep (31, 32).
Tabu i språket
En grunnleggende utfordring knyttet til åpenhet om vond lukt er
språket, slik funnene i studien vår også viser. Årsakene er flere.
Fremveksten av det moderne samfunnet med offentlige
sanitærprosjekter har bidratt til å fjerne lukt av søppel,
forråtnelse, urin og avføring fra det offentlige og henvist luktene
til det private rom. Privatisering av denne typen lukter betyr at
de i liten grad er en del av et kollektivt språkforråd, og de
ordene som finnes for å beskrive dem, er negativt ladet. Det finnes
heller ingen offentlig akseptert diskurs om hvordan man samtaler om
det ekle og uestetiske (2, 33).
Denne tabuiseringen gjør det utfordrende for den som kommer
utenfra, i denne sammenhengen sykepleieren, å tematisere
luktproblematikk. Risikoen for å bruke ord som vil kunne oppfattes
som respektløse og stigmatiserende, er betydelig. I slike
situasjoner blir brukernes egne beskrivelser av luktene svært
viktige. De gir innsikt i hvordan man kan språksette kulturelt
tause skam- og tabubelagte problemstillinger på en meningsbærende
måte. Det fordrer imidlertid at sykepleiere bryter tausheten og
etterspør brukernes erfaringer.
Språk er også relatert til kunnskap. Sykepleierne manglet
grunnleggende kunnskap om luktpersepsjon, der reaksjoner på
ubehagelig lukt kan forklares som autonome, fysiologiske reaksjoner
på lukten, og ikke som uttrykk for avsky for personen (34, 35). Det
er viktig med kunnskap om fysiologiske årsaksforklaringer. Den vil
kunne bidra til å redusere skammen hos sykepleieren som reagerer,
og opplevelsen av avsky hos den som utsettes for reaksjonene. Det
kan gjøre det mulig med en mer åpen og ekte samhandling.
Studiens begrensninger
Utvalg av felter og informanter er for lite til å trekke noen
generelle konklusjoner. Feltene har dessuten begrenset geografisk
spredning. Det er mulig at sykepleierens sårbarhetsvurderinger og
handlingsvalg hadde vært annerledes hvis vi hadde gjennomført
studien i landbruksområder eller sterkt industrialiserte områder
der ubehagelig lukt i større grad er en del av en offentlig
luktkontekst enn i denne studien.
Konklusjon og implikasjoner for praksis
Studien gir et innblikk i hvor kompleks lukthåndtering er i
hjemmet. Funnene indikerer at vond lukt i hjemmet gjør brukerne
dobbelt så sårbare fordi både person og hjem er utsatt for andres
avsky. Etablerte sykepleiefaglige handlingsvalg som praktisk
handling, disiplinering av kroppen og taushet fungerte ulikt når
det gjaldt å gi brukerne adekvat hjelp. De oppfattet praktisk
handling som viktig, men utfordret tausheten og ønsket større
åpenhet.
Manglende kunnskap om luktpersepsjon og fravær av et adekvat
språk var sentrale årsaker til sykepleiernes taushet. Studien
indikerer at det å styrke sykepleiernes kunnskapsgrunnlag om
luktpersepsjon, etterspørre brukernes erfaring og samtale om
lukterfaringer i kollegafellesskapet er viktig for kunne utvikle
fullgode hjelpetilbud til brukere med luktproblematikk. Det er
behov for ytterligere forskning innenfor dette feltet.
Vi takker Lovisenberg diakonale høgskole og Det medisinske
fakultet, Universitetet i Oslo for å ha finansiert og tilrettelagt
studien.
Referanser
1.
Isaksen LW. Om angsten for den andres avsky. Inkontinens som et
sosialt og kulturelt fenomen. I: Wyller T, red. Skam: Perspektiver
på skam og ære i det moderne. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og
Bjørke; 2001.
2.
Isaksen LW. Om lukten og skammen. En historie om kroppens uorden.
I: Gressgård R, Meyer S, red. Fanden går i kloster: Elleve tekster
om det andre. Oslo: Spartacus Forlag; 2002.
3.
Lund-Nielsen B, Muller K, Adamsen L. Qualitative and quantitative
evaluation of a new regimen for malignant wounds in women with
advanced breast cancer. J Wound Care. 2005a;14(2):69–73.
4.
Lund-Nielsen B, Muller K, Adamsen L. Malignant wounds in women with
breast cancer: feminine and sexual perspectives. J Clin Nurs.
2005b;14(1):56–64.
5.
Lindahl E. Striving for purity. Interviews with people with
malodorous exuding ulcers and their nurses. Umeå: Umeå universitet;
2008.
6.
Alexander SJ. An intense and unforgettable experience: the lived
experience of malignant wounds from the perspectives of patients,
caregivers and nurses. Int Wound J. 2010;7(6):456–65.
7.
Lindahl E, Norberg A, Soderberg A. The meaning of living with
malodorous exuding ulcers. J Clin Nurs. 2007;16(3a):68–75.
8.
Akhmetova A, Saliev T, Allan IU, Illsley MJ, Nurgozhin T,
Mikhalovsky S. A comprehensive review of topical odor-controlling
treatment options for chronic wounds. J Wound Ostomy Continence
Nurs. 2016;43(6):598–609.
9.
Wilkes LM, Boxer E, White K. The hidden side of nursing: why caring
for patients with malignant malodorous wounds is so difficult. J
Wound Care. 2003;12(2):76–80.
10.
Lindahl E, Norberg A, Soderberg A. The meaning of caring for people
with malodorous exuding ulcers. Journal of Advanced Nursing.
2008;62(2):163–71.
11. Aranda
S. Silent voices, hidden practices: exploring undiscovered aspects
of cancer nursing. Int J Palliat Nurs. 2001;7(4):178–85.
12.
Breievne G. Lukt og lidelse: fortolkning og håndtering av
ubehagelig lukt i hjemmesykepleie. Oslo: Institutt for helse og
samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo; 2014.
13. Fangen
K. Deltagende observasjon. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad
og Bjørke; 2010.
14.
Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En
innføring. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2011.
15. Corbin
A. The foul and the fragrant. Odor and the French social
imagination. Cambridge/Massachusetts: Harvard University Press;
1986.
16.
Classen C, Howes D, Synnot A. Aroma. The cultural history of smell.
London / New York: Routledge; 1997.
17. Waskul
DD, Vannini P. Smell, odor, and somatic work: Sense-making and
sensory management. Social Psychology Quarterly. 2008;8(No.
1):53–71.
18.
Liaschenko J. Ethics and the geography of the nurse-patient
relationship: Spatial vulnerabilities and gendered space. Sch Inq
Nurs Pract. 1997;11(1):45–59.
19.
Goffman E. Interaction ritual: Essays in face to face behavior:
Chicago: Aldine Transaction; 2005.
20. Lawler
J. Bak skjermbrettene. Sykepleie, somologi og kroppslige problemer.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 1996.
21.
Martinsen K. Løgstrup og sykepleien. Oslo: Akribe; 2012.
22.
Nightingale F. Notater om sykepleie. Samlede utgaver. Oslo:
Universitetsforlaget; 1997.
23.
McKenzie F, White CA, Kendall S, Finlayson A, Urquhart M, Williams
I. Psychological impact of colostomy pouch change and disposal. Br
J Nurs. 2006;15(6):308–16.
24.
Getliffe K, Fader M, Cottenden A, Jamieson K, Green N. Absorbent
products for incontinence: ʻtreatment effectsʼ and impact on
quality of life. J Clin Nurs. 2007;16(10):1936–45.
25.
Kelechi TJ, Prentice M, Madisetti M, Brunette G, Mueller M.
Palliative care in the management of pain, odor, and exudate in
chronic wounds at the end of life: a cohort study. J Hosp Palliat
Nurs. 2017;19(1):17–25.
26.
Martinsen K. Huset og sangen, gråten og skammen. I: Wyller T, red.
Skam: Perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne.
Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke; 2001.
27. Angus
J, Kontos P, Dyck I, McKeever P, Poland B. The personal
significance of home: habitus and the experience of receiving
long‐term home care. Sociology of Health & Illness.
2005;27(2):161–87.
28. Molony
SL. The Meaning of Home. A qualitative metasynthesis. Research in
Gerontological Nursing. 2010;3(4):291–307.
29.
Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og
omsorgstjenestene for tjenestetyting etter lov av 19. november 1982
nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m. v. Tilgjengelig fra:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792 (nedlastet
21.02.2018).
30.
Oresland S, Maatta S, Norberg A, Jorgensen MW, Lutzen K. Nurses as
guests or professionals in home health care. Nurs Ethics.
2008;15(3):371–83.
31.
Zerubavel E. The elephant in the room: Silence and denial in
everyday life. Oxford: Oxford University Press; 2006.
32.
Lauveng A. Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen; 2006.
33.
Skårderud F. Prestens løgn. Vårt Land; 2013.
34. Hawkes
CH, Doty RL. The neurology of olfaction. Cambridge: Cambridge
University Press; 2009.
35. Rouby
C, Bensafi M. Is there a hedonic dimension to odors? I: Rouby C,
Schaal B, Dubois D, Gervaris R, Holley A, red. Olfaction, taste and
cognition. Cambridge: Cambridge University press; 2005. s.
140–59.