fbpx Vil ha kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hopp til hovedinnhold

Vil ha kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre
TRENGER HJELP TIL Å VURDERE: Da Kristin Waldum-Grevbo var helsesykepleierleder, fikk hun daglig henvendelser fra aktører som hadde utviklet noe de mente helsesykepleiere skulle dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. – Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun. Foto: Marit Fonn

– Det finnes mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste. Hvorfor ikke, spør Kristin Waldum-Grevbo, avtroppende helsesykepleierleder.

Når Kristin Waldum-Grevbo denne uken går av som leder for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere (LAH), har hun ett ønske: At myndighetene oppretter et kompetanse- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Dette er den viktigste kampsaken for vår faggruppe nå, sammen med at utdanningskapasiteten for helsesykepleiere må økes i tråd med økt behov som følge av satsingen på tjenesten fra 2014, sier hun.

Får ikke svar fra departementet

Helsedirektoratet har i mange år foreslått at et slikt senter opprettes, men Helse- og omsorgsdepartementet sier nei.

– Hvorfor skal vi ha utallige utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste, kompetansesenter for legevaktmedisin, senter for alders- og sykehjemsmedisin og ikke noe for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, spør Waldum-Grevbo og legger til:

– Jeg har til gode å få svar på det spørsmålet fra departementet, annet enn at de ikke vil opprette flere kompetansesentre.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste, som det finnes mange av rundt i landet, er evaluert positivt.

– Rart ikke myndighetene ser at denne erfaringen har overføringsverdi til barn og unges tjeneste, sier Waldum-Grevbo.

Daglige henvendelser om produkter

I hennes fem og et halvt år som LAH-leder har hun daglig fått henvendelser fra private aktører, organisasjoner og kommuner som har utviklet noe de mener helsesykepleiere skal dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun.

Waldum-Grevbo synes det er paradoksalt at Norge har mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste.

– Det finnes omtrent et senter for høyre øreflipp og et for venstre stortå. Kanskje kan noen av landets mer snevre sentre legges ned til fordel for et kraftsenter til utvikling av barns og unges tjeneste. Det fortjener barna og ungdommen vår like mye som landets eldre!

– Ikke et godt grep

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke hos Helse- og omsorgsdepartementet mener helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjør en svært viktig jobb med å hjelpe barn og unge som sliter.

– Men det er også en rekke andre tjenester i kommunene som følger opp barn og unge. Regjeringen mener at å opprette et eget kompetansesenter kun for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke er et godt grep for å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester i kommunene, skriver hun på e-post til Sykepleien, som svar på hvorfor de ikke vil følge Helsedirektoratets råd og opprette et slikt senter.

– Men hvem mener dere skal kvalitetssikre alt det Waldum-Grevbo melder om at hun ble tilsendt som helsesykepleierleder?

– Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer, som sammen med lov og forskrift, gir rammene for tjenesten. Helsedirektoratet utarbeider også nasjonal faglige råd, brosjyrer og opplæringsmateriell for ulike temaer som helsesykepleiere kan benytte seg av i sitt arbeid. Så vil det være ledelsen ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bør sørge for at verktøyene de ansatte bruker i sitt arbeid er kvalitetssikret, sier Bjerke.

Les også:

Helsesykepleieren: – Mitt viktigste verktøy er meg sjøl

Helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen har seksualundervisning for tiende klasse i Tromsø
MINDRE PROSEDYRER: Da Randi Elisabeth Olsen jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde de prosedyrer. – Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem, sier hun.  Foto: Eivor Hofstad

Randi Elisabeth Olsen bruker både etikken, anatomien, fysiologien og en del av de tekniske prosedyrene fra grunnutdanningen når hun skal være helsesykepleier for de unge i Tromsø.

– Du, har du sett hvordan skilpadder har seg?

Tiendeklassingen på bakerste benk har fått en assosiasjon han bare må dele. Klassen hans er på helsestasjon for ungdom for å lære om kropp og seksualitet fra helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen.

– Nei, hvordan er det? sier hun.

– Helt fåkka! Du blir traumatisert for resten av livet hvis du ser den filmen på YouTube!

Olsen står foran powerpointpresentasjonen sin på ungdomshuset Tvibit i Tromsø, hvor helsestasjonen for ungdom holder til. Hun er dreven i gamet og lar seg fascinere litt av skilpaddenes sexliv før hun går videre i programmet.

Må lytte og kommunisere

To ganger i uka fra september til april underviser hun og kollegaer kommunens tiendeklassinger om kropp og seksualitet. I dag er en kollega syk, så hun må ta hele bolken alene.

– Jobben min er å bidra til at de unge klarer å håndtere de helseutfordringer de står i. Ungdom er så fulle av pågangsmot og ressurser. Det er spennende å hjelpe dem med å hente frem de ressursene.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Meg sjøl og relasjonskompetansen min. Den bruker jeg for å skape tillit. Jeg må være flink til å lytte og kommunisere. Da jeg jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde vi prosedyrer. Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem. Kommer det en ungdom hit, må jeg prøve å forstå hva den kommer med. Jeg må spille på lag, ta utgangspunkt i det de legger frem, og hjelpe dem å forstå hva det handler om.

bildet viser plakat på helsestasjon for ungdom
HELSESTASJON: Når tiendeklassingene er ferdig med undervisningen, får de en omvisning på helsestasjonen. Hit kan de komme og treffe helsesykepleier helt til de er 23 år. Foto: Eivor Hofstad

Samtykke og porno

Olsen viser ungdommene på Tvibit en film: Consent: it’s simple as tea. Filmen er på engelsk, og den mannlige fortellerstemmen bruker en kopp te som metafor for sex.

– Hva prøver de å si i denne filmen? spør Olsen.

– At han er veldig glad i te, sier en av guttene.

– At det er viktig med samtykke før man har sex, sier ei jente.

Olsen går videre til å snakke om forskjellen på porno og sex.

– I pornoen virker det som om de holder på veldig lenge, sier Olsen og fortsetter:

– De må nok ta pauser. Kanskje mister mannen ereksjonen, og så må de fortsette opptaket senere. Men i virkeligheten …

– Tar de ikke pauser i virkeligheten? avbryter en av ungdommene.

– Jo, de kan selvfølgelig det, men …

– De kan jo ta en kopp te, kommer det kvikt fra en gutt på første rad.

bildet viser Randi Elisabeth Olsen som snakker foran en gruppe ungdom
OPPDATERT: Helsesykepleiere må følge med i tiden og samfunnsutviklingen, skal de klare å snakke om relevante problemstillinger for de unge. Foto: Eivor Hofstad

Mye etikk

Olsen anslår at hun er 60 prosent helsesykepleier, 30 prosent sykepleier og 10 prosent sekretær.

– Vi må søke om en del midler til drift. Nå skal vi i gang med en chattetjeneste, og da har vi søkt hos Helsedirektoratet.

– Hva bruker du fra grunnutdanningen?

– Etikken. Pluss en del tekniske oppgaver som innsetting av p-stav, blodprøver og slike ting som jeg ofte gjør på studenthelsestasjonen, hvor jeg er en dag i uka. Anatomien og fysiologien bruker jeg også. Ungdommene er nysgjerrige på å vite hva som skjer i kroppen når man bruker prevensjon.

Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet.

Olsen er litt psykolog og sosiolog også.

– Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet. Det er kjempeviktig at vi er med i den politiske debatten.

Bildet viser plakat med kondomer
SERTIFIKAT: Etter endt undervisning får ungdommene velge seg ut sine favorittkondomer og blir utstyrt med hvert sitt kondomsertifikat. Foto: Eivor Hofstad

Kjønnsidentitet og kondomer

På Tvibit har Randi Elisabeth Olsen kommet til temaet kjønnsidentitet.

– Er det en mental lidelse hvis du føler deg som dame hvis du er mann, lurer en gutt på.

Olsen avkrefter det, men en av ungdommene er ikke enig.

Så forteller Olsen om Tyskland hvor de har både han, hun og hen, og at vi i Norge har kun to juridiske kjønn. Hun sier man kan kontakte folkeregisteret eller politiet for å få et nytt navn og et nytt personnummer som tilsvarer motsatt kjønn, hvis man ønsker det. De diskuterer begreper som panseksualitet og ciskjønnede.

Etter lunsj handler det blant annet om prevensjon. Guttene lurer på hva som skjer hvis de tar en p-pille og om jenter kan ha mensen to ganger i måneden. Så blir de satt i grupper for å lære å tre på kondom på en penis av silikon.

– La det være litt rynker på den så den ikke sprekker ved utløsning, råder Olsen.

LES OGSÅ: 100 sykepleiere om sin jobb og videreutdanning