Hopp til hovedinnhold

«I trygge hender» er blitt verdenskjent

bildet viser Elin Lunde Pettersen
(Privat)
NSFs Landsgruppe av helsesykepleiere laget en infopakke som helsesykepleiere kan bruke når de skal snakke med foreldre om vold mot de minste barna. Nå er filmen oversatt til tre språk og verktøyet er blitt verdenskjent.

Leder av Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsgruppe for helsesykepleiere (LAH), Kristin Waldum-Grevbo, mener helsesykepleiere kan gjøre mer for å forebygge og avverge vold mot barn enn det som blir gjort i dag.

– Derfor håper jeg at vårt opplegg «I trygge hender»bidrar til å bevisstgjøre både foreldre og helsesykepleiere, sier hun.

Animasjonsfilm og veiledningshefte

Da LAH fikk 1 million kroner i gave fra Frimurerlosjen i 2016, utlyste de prosjektet i 2017. Det endte med at en arbeidsgruppe med tre helsesykepleiere og en psykologspesialist gjorde jobben på et år. Verktøyet ble lansert i september 2018.

Det består av en animasjonsfilmog veiledningsheftesom helsesykepleier på helsestasjonen skal bruke i dialog med foreldrene under konsultasjonen på helsestasjonen. Målet er å forebygge, avdekke og avverge vold mot barn under ett år.

Årets helsesykepleier

Elin Lunde Pettersen, helsesykepleier fra Levanger, ledet arbeidsgruppen. Hun ble hedret for innsatsen med å bli kåret til årets helsesykepleier på helsesykepleierkongressen i Bodø som var i september.

– Arbeidsgruppen hadde en tett dialog med lokalgruppene og styret til LAH og samarbeidet med andre faggrupper som jordmor, barnevern og politi. Det ble studiebesøk, mange møter og mye jobb, også på kveldene og fritiden, til tross for at jeg ble frikjøpt 20 prosent for å jobbe med dette. Men det har vært et spennende arbeid, sier Elin Lunde Pettersen.

De satt bort det tekniske arbeidet med å lage animasjonsfilmen til et firma i Oslo.

– Vi skjønte fort at vi ikke bare måtte ha en finger med der, men hele hånda. Manuskriptet til filmen var først til en 43 minutter lang film. Men vi klarte faktisk å korte det ned til sju minutter, sier Pettersen.

– Hva var det viktigste for dere å få med av informasjon?

– Vi ville ha god info om hjernens utvikling. Og så vet vi at det kan være forebyggende å snakke om vold og hvilke konsekvenser det kan ha for barnet. Underveis skjønte vi at også dette med sinne og vanskelige følelser måtte med.

Anbefalt av Helsedirektoratet

Verktøyet er nå i bruk i flere kommuner og ligger som en anbefaling på Helsedirektoratets retningslinje for helsestasjon 0-5 år.

– Hvorfor har dere ikke brukt gaven fra Frimurerlosjen på dere selv som faggruppe, istedenfor å lage opplysningsmateriell som burde komme fra det offentlige?

– Jeg mener det å utvikle et godt, faglig produkt til bruk for helsesykepleiere var den beste måten å utnytte disse pengene på, sier LAH-leder Kristin Waldum-Grevbo og utdyper:

– Det kommer våre medlemmer til gode, og det viktigste er at forhåpentligvis vil det bidra til at vi i større grad forebygger og avverger vold mot barn. Dette har vært et satsningsområde for styret vårt i alle årene jeg har vært leder.

God evaluering

I juni i år ble opplegget evaluert gjennom en questback-undersøkelse. 693 av de cirka 1780 som jobber på helsestasjon 0-5 år har svart, altså en svarprosent på nesten 40.

Der kom følgende fram:

  • Nesten alle (94 prosent) av de som svarte kjenner til opplegget.
  • 67 prosent av dem igjen har tatt det i bruk.
  • De fleste bruker det på 4 ukers gruppe og en del på hjemmebesøk, noe som er bra siden vold mot barn er mest vanlig den første tiden.
  • Nesten alle synes filmen er god eller meget god.
  • Målet med å lage opplegget var at det skulle bli lettere å ta opp tema. Det synes de fleste at dette materiellet bidrar til.

Oversatt til engelsk, somali og arabisk

Nå er filmen oversatt til engelsk, somali og arabisk. I trygge hender har også spredt seg utenfor landets grenser.

– Vi har deltatt på litt ulike kongresser rundt omkring og presentert opplegget. Foreløpig har vi vært i Athen, Nairobi i Kenya og i Singapore. Vi ble også invitert til Irland, men fikk ikke dradd dit, sier Pettersen.

– Vi har også lagt frem opplegget på flere møter med nordiske samarbeidsorganisasjoner, supplerer Kristin Walldum-Grevbo.

– Helsesykepleiere i våre naboland ønsker å ta opplegget i bruk. Vi jobber nå med å få på plass avtaler slik at de kan kjøpe konseptet slik at både film og veiledningsheftet til helsesykepleierne blir oversatt til alle nordiske språk.

Ny pakke på gang for skolehelsetjenesten

Nylig ble det bestemt at LAH får fagutviklingsmidler fra NSF for å opprette et nytt prosjekt.

– Vi ønsker å nå ut til alle landets skolehelsetjenester med materiell til bruk i samtalen med barn og foreldre i ved skolestartundersøkelsen og i andre sammenhenger i barneskolen, sier Walldum-Grevbo.

Men det er ikke sikkert at dette vil handle om å forebygge og avdekke vold mot barn.

– Vi har ikke lagt føringer for hvilken type materiell som skal utvikles, men er opptatt av at det skal være tilpasset den jobben helsesykepleierne skal gjøre i barneskolen ifølge våre retningslinjer, sier den avtroppende helsesykepleierlederen.

En arbeidsgruppe vil bli satt ned og en del av jobben vil bestå av å kartlegge hva som finnes og hva som kan være et nyttig supplement i arbeidet som gjøres av helsesykepleiere i barneskolene.

Les også:

– Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

Bildet viser politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos
(Eivor Hofstad)
– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan ha vært eller kan bli utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier forfatterne bak Kripos-rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

For første gang har Kripos gjort en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de yngste barna. Rapporten «Alvorlig vold mot små barn» går gjennom straffesaker om alvorlig vold mot barn under fire år, i perioden fra 2015 til 2018.

– Målsetningen med rapporten er å gi politiet og andre som arbeider med barn, en felles risikoforståelse. Vi ønsker å sette dem bedre i stand til å rette støtte, veiledning og ekstra tilsyn mot familier med særlig behov for det, sier Ketil Haukaas, sjef for Kripos.

90 alvorlige saker på fire år

Det er bare den mest alvorlige volden som er tatt med, det vil si voldshendelser der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varig mén eller har dødd. Skader som har ført til blåmerker, samt mindre sårskader medgår ikke.

  • Det var 90 slike saker i det fireårige tidsrommet,. Ti av disse barna døde.
  • Over halvparten av barna var fem måneder eller yngre da skaden ble avdekket. En fjerdedel av barna var to måneder eller yngre.
  • Det er nesten alltid det skadede barnets egne foreldre som tar det med til lege eller legevakt. Helsepersonellet varsler deretter politiet ved mistanke om påført vold.
  • I 17 av sakene varslet helsetjenesten først barnevernet i stedet for politiet.
  • 58 av sakene (64 prosent) ble varslet til politiet innen det hadde gått ett døgn fra skaden ble avdekket. Over 80 prosent av disse tidlige varslene kom direkte fra en helsetjeneste.
  • I ti av sakene tok det over en uke etter at skaden var avdekket, før politiet ble varslet. I åtte av disse hadde helsetjenesten først varslet barnevernet som så varslet politiet.
  • I kun to av de 90 anmeldte sakene ble skaden avdekket gjennom en ordinær helseundersøkelse på en helsestasjon.

Kan miste bevis

«Når saker varsles til barnevernet og det skal foretas en selvstendig vurdering av hvorvidt saken skal varsles politiet, tar det naturligvis noe lengre tid før politiet får kjennskap til situasjonen og oppretter en straffesak», står det i rapporten.

Seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland og politibetjent Anniken Inez Berge fra Kripos har skrevet rapporten. De har en spesiell oppfordring til landets sykepleiere:

– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan være utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier de.

Bjelland forklarer nærmere hvorfor:

– Tilhelingsprosessen hos barn foregår raskere hos barn enn hos voksne. Derfor kan viktige bevis knyttet til både indre og ytre skader gå tapt hvis du bare melder barnevernet og ikke politiet.

Tre paragrafer helsepersonell må kunne

– Dagens lovverk er utydelig på forholdet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt. Det er en lavere terskel for når helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet enn til politiet, mener forfatterne av Kripos-rapporten.

– Lovene på området er klare, man skal melde til både barnevern og politi, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og viser til tre paragrafer:

  • Helsepersonellovens § 33 handler om opplysningsplikten til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet.
  • Helsepersonellovens § 31 handler om at man skal varsle politi og nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Mistenker helsepersonell at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlige mangler i den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, har man altså en egen opplysningsplikt til politiet.
  • I tillegg har vi alle en avvergeplikt, hjemlet i straffelovens § 196. Mistenker man at noen kan bli utsatt for overgrep eller vold, har man en avvergingsplikt, for eksempel ved å varsle politiet.

Brudd på avvergeplikten kan etterforskes

Brudd på avvergingsplikten kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, men foreløpig er ingen helsepersonell dømt for dette. Dette kan fort endre seg:

Da rapporten ble presentert 26. september, sa statsadvokat Birgitte Istad fra Riksadvokaten at også brudd på avvergeplikten hos helsepersonell bør være en del av etterforskningen for å rette oppmerksomhet mot denne plikten og for at det vil kunne ha en forebyggende effekt.

Tørre å tenke tanken

Rapportens hovedbudskap til de som jobber med eller omgås barn, er: Du må tørre å tenke tanken om at et barn kan være utsatt for vold fra sine nærmeste. Er du tvil, varsle politiet.

– Det er avgjørende å komme raskt i gang med etterforskningen og medisinske undersøkelser for at barnet skal kunne få den hjelpen det trenger – både for å redusere de negative konsekvensene av volden og for å hindre at barnet utsettes for ytterligere vold, skriver Berge og Bjelland i rapporten.