Tjenestene må reformeres gjennom bruk av ny teknologi og nye løsninger

Bildet viser en eldre kvinner som ser på en iPad sammen med en sykepleier
BØR VÆRE I FØRERSETET: Ville det ikke være naturlig at NSF tok en lederrolle i digitaliseringen av helsevesenet, spør innleggsforfatteren.

Det er grunn til å tro at digitalisering vil være den enkeltfaktoren som vil påvirke sykepleiere mest i årene som kommer. Likevel er ikke velferdsteknologi nevnt med et ord i NSFs strategiske plan, skriver innleggsforfatteren.

Sykepleien.no har over flere uker presentert fire kandidater til ledervervet i NSF (det endte på seks, red.anm.). Kandidatene fremstår som forbausende like og, prisverdig nok, opptatt av sykepleieres anseelse, lønn og arbeidsvilkår. Dette er uten tvil viktige arbeidsområder, men det sies lite om virkemidlene, bortsett fra at man skal kjempe for mer penger som skal komme medlemmene til gode gjennom økt innflytelse, utdanning, heltidsstillinger og faglig stolthet.

Etterlyser bærekraften i politikken

Den situasjonen vi står overfor – med 6000 manglende sykepleiere – er gjerne bakteppet når NSF diskuterer fremtiden. Det er vanskelig å finne en eneste av disse diskusjonene som har inneholdt andre forslag fra NSF enn bedre rekruttering til sykepleieryrket gjennom økt lønn, bedre turnus og høyere status.

Dersom man ser bort fra den enorme kostnaden det vil ha å øke rekrutteringen utelukkende med penger som virkemiddel, kunne det vært interessant å vite hvordan NSF vurderer bærekraften i sin politikk. Dersom sykepleiere skal rekrutteres i et stramt arbeidsmarked, vil dette nødvendigvis få en innvirkning på rekrutteringen til andre yrker. En lønnskamp med andre yrker vil også kunne gi en eskalerende effekt slik at det må brukes mer penger andre steder for å beholde arbeidskraften.

Digitalisering av helsevesenet

Gjennom mange år har digitalisering vært en satsing i helsevesenet godt hjulpet av offentlige midler, private investeringer og mange utprøvingsprosjekter. Mange av disse prosjektene har vist betydelige gevinster for samfunnet, ansatte, tjenestemottakere og pårørende. Gevinster man konkret har påvist er blant annet bedre arbeidsforhold, mindre korttidsfravær, bedre pasientsikkerhet, bedre ressursutnyttelse og større selvhjulpenhet og verdighet for pasienter.

Ville det ikke være naturlig at NSF tok en lederrolle i digitaliseringen av helsevesenet? NSF risikerer å komme på sidelinjen når viktige beslutninger for fremtidens tjenestedesign og – utvikling skal tas, dersom man ikke har en klar politikk på dette området.

Et moderne helsevesen

Det er grunn til å anta at digitalisering vil være den enkeltfaktoren som vil påvirke sykepleiere mest i årene som kommer, simpelthen fordi vi ikke kan rekruttere oss bort fra sykepleiermangelen og fordi digitalisering kan bidra til en markant bedre kvalitet på så mange områder. I Sykepleieforbundets Strategiske plan for 2016–2020 er ikke velferdsteknologi nevnt med et ord.

Ordet teknologi forekommer én gang. Dette dokumentet skal sikkert snart revideres, og da er det et håp at også NSF kommer på banen med en tydelig politikk for hvordan et moderne helsevesen skal se ut. Og da at man tar inn over seg at realiteten er at man ikke kan rekruttere seg bort fra sykepleiermangelen, men at tjenestene må reformeres blant annet gjennom bruk av ny teknologi og nye løsninger.

Les også:

Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet

HJELPEMIDLER: Teknisk utstyr hjemme hos eldre mennesker, kan redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

Hovedbudskap

I denne artikkelen presenterer vi refleksjoner rundt implementering av velferdstekniske installasjoner og løsninger. Bruk av velferdsteknologi krever at helsepersonell samarbeider med brukerne, og tar deres behov på alvor.

Som følge av en økende andel eldre med mer komplekse sykdomstilstander og knapphet på faglige og økonomiske ressurser, stilles det stadig større krav til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene må tenke nytt og smartere (1, 2). Implementeringen av samhandlingsreformen har i tillegg ført til et økt press på kommunale helse- og omsorgstjenester (3). Det har de siste årene vært rettet oppmerksomhet mot å øke andelen av hjemmebaserte tjenester og behandling i hjemmet, slik at antall liggedøgn på sykehus og presset på kommunale institusjonsplasser reduseres (4).

Helsetjenestene utfordres også når eldre ønsker å bo hjemme med bistand fremfor å flytte til offentlige institusjoner med døgnkontinuerlig pleie (5). Å beholde dagens kvalitet i helsetjenestene, vil derfor være en utfordring i fremtiden. Andelen personer med behov for bistand øker, og det vil bli knapphet på helsepersonell (6, 7). Innen 2050 vil dagens behov for personell innen helse- og omsorgstjenestene fordobles, og allerede i 2035