fbpx Gode beskrivelser av fagfeltet vårt er vårt eget ansvar Hopp til hovedinnhold

Gode beskrivelser av fagfeltet vårt er vårt eget ansvar

SKRIVE FOR Å BEVISSTGJØRE: Sykepleiere må beskrive sitt fag for å utvikle det og for at andre skal forstå hva vi gjør, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Andrey Popov / Mostphotos / Sykepleien

Vi trenger flere sykepleiere som skriver innsiktsfullt om sitt fagfelt, slik at vi kan dokumentere hvor skoen trykker.

Fag og forskning 2019

Dette innlegget er skrevet som gjesteleder i Sykepleiens temautgave #Etikk, metode og verktøy. Sykepleien har samlet alle fag- og forskningsartiklene for våren 2019 i følgende fem temautgaver: #Akutt, kritisk og kronisk sykdom, #Migrasjonshelse, psykisk helse og rus, #Seksualitet, fødsel og oppvekst, #Rehabilitering, alderdom og død, #Etikk, metode og verktøy.

Her finner du en oversikt over alle utgavene.

Tidligere i år publiserte Sykepleien et temanummer med tittelen « Hva er egentlig sykepleie? ». Det bidro antakelig til at både sykepleiere og andre lesere fikk utvidet sin oppfatning om hva profesjonen jobber med i ulike deler av helsetjenesten.

«Snille og varme»

Behovet for gode beskrivelser av fagfeltet vårt er stort. Dokumentasjon er etterlengtet i en tid der sykepleiere fortsatt blir karakterisert som «snille og varme», eller som legen Wasim Zahid uttalte tidligere i år: «Sykepleierne står på, bretter opp ermene og gir den omsorgen som trengs.»

Som kunnskapsrike og velutdannede sykepleiere blir vi litt lei av at vi karakteriseres med ord som er mer dekkende for morsrollen.

Vel og bra det, men som kunnskapsrike og velutdannede sykepleiere blir vi litt lei av at vi karakteriseres med ord som er mer dekkende for morsrollen, og knapt nok den.

Rangering

Nylig kunne jeg lese følgende nedvurdering av min egen yrkesgruppes kompetanse i den offentlige rapporten fra Stoltenberg-utvalget, som har sett på kjønnsforskjeller i skolen:

«Den relevante faglige kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter er trolig ganske lav. Den relevante kompetansen til helsesykepleiere og ansatte med sosialfaglige utdanninger er trolig større. Den tyngste relevante kompetansen ligger hos psykologer, enten i PPT eller knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Utvalget har rett og slett foretatt en rangering av ulike yrkesgruppers kompetanse. De konkluderer med at psykologen er skolens viktigste ressurs i det flerfaglige samarbeidet. Utvalget har ingen referanser for sin rangering. Medlemmene i utvalget har åpenbart behov for mer kunnskap om hva helsesykepleiere faktisk bidrar med i skolen.

Nå ut til befolkningen

«Fra å klage og syte til å handle og yte» er et slagord som lenge har fulgt helsesykepleiergruppen. Så hva kan vi selv gjøre for å utdype og nyansere debatten om vårt eget fagfelt?

Sykepleieres kompetanse og arbeidsmetoder beskrives heldigvis i økende grad, blant annet gjennom fag- og forskningsartikler. Ved å formidle kunnskap om eget fagfelt bidrar den enkelte til større innsikt, både innad i profesjonen og ikke minst overfor befolkning og myndigheter.

Hva kan vi selv gjøre for å utdype og nyansere debatten om vårt eget fagfelt?

Svar skyldig

Da jeg overtok som leder i Landsgruppen av helsesykepleiere i 2014, begynte journalister og politikere å ringe meg med spørsmål om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, situasjonen for barn og ungdom, andelen gutter som besøker helsesykepleier, hvilken tematikk som er hyppigst i konsultasjoner med ungdom, og hva foreldre opplevde.

Dessverre kunne jeg ikke alltid svare. Det var ikke alltid skrevet strukturert om forhold som jeg fikk spørsmål om.

Mange helsesykepleiere har riktignok utarbeidet lokal statistikk og satt i verk lokale tiltak for å kvalitetssikre tjenesten. Men det manglet systematiserte fag- og forskningsartikler som var tilgjengelige for alle, også utenfor egen tjeneste eller egen kommune.

Tall på tilgjengelighet

Som oftest spurte journalister og politikere om jeg hadde tall på tilgjengeligheten av helsesykepleiere i den lovpålagte skolehelsetjenesten. Da jeg begynte på en masterutdanning, valgte jeg derfor å kartlegge helsesykepleieres tilstedeværelse på ulike skoler i landet. Jeg satte bemanningen i sammenheng med de omfattende oppgavene tjenesten skulle utføre, ifølge forskrift og retningslinjer.

Da jeg begynte på en masterutdanning, valgte jeg å kartlegge helsesykepleieres tilstedeværelse på ulike skoler i landet.

Det var egentlig en uvanlig politisk vri på en masteroppgave. Men kartleggingen ga et godt utgangspunkt for å se på innholdet i helsesykepleierjobben. Helsesykepleiere må ganske enkelt være på jobb for å kunne samarbeide med lærer, oppdage vold og overgrep, møte ungdommen med kjærlighetssorg og så videre.

Nasjonale endringer

Masteroppgaven ble til slutt til en forskningsartikkel. Den ble overlevert til helseministeren. Året etter ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppdrag å gjøre en tilsvarende kartlegging for hele tjenesten.

Snart kan SSB gi oss årlige rapporter på samme tema. Det viser at strukturert informasjon og innsikt kan bidra til store nasjonale endringer. Siden vi er tett på alle mennesker gjennom ulike livsfaser, er fagområdet vårt også spesielt interessant for folk flest.

Ønskeartikler

Det er mange fagtemaer som trenger å bli belyst innen mitt eget fagfelt. Her er mine ønsker:

  • Hvor stor andel gutter oppsøker skolehelsetjenesten og HFU? Enkelte steder er det satt i gang tiltak for å få flere gutter til å oppsøke tjenesten, men har andelen gutter økt som en følge av disse? Og når gutta først kommer, snakker de om det samme som jentene?
  • Hvor utbredt er rustesting i skolehelsetjenesten? Hvordan påvirker denne kontrollfunksjonen relasjonen med ungdommen og bruken av skolehelsetjenesten?
  • Hva skjer med arbeidet mot vold og overgrep på helsestasjonen?

Gode fag- og forskningsartikler fører til gode diskusjoner på jobben, og de kan endre vår måte å jobbe på.

Mer enn et varmt hjerte

Det å skrive tvinger oss til å tenke gjennom vår faglige praksis og hvorfor vi gjør som vi gjør. Gode fag- og forskningsartikler fører til gode diskusjoner på jobben, og de kan endre vår måte å jobbe på. Vi må skrive mer for å systematisere og forbedre egen praksis, for å dele erfaringer og innsikt med våre kolleger i hele landet, for å påvirke politikere og byråkrater.

Gjør vi det, vil det forhåpentligvis bli lenger mellom hver gang vi kan lese beskrivelser av sykepleiere som ikke trenger særlig mye mer utrustning enn et varmt og bankende hjerte.

Les også:

Helsesykepleieren: – Mitt viktigste verktøy er meg sjøl

Helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen har seksualundervisning for tiende klasse i Tromsø
MINDRE PROSEDYRER: Da Randi Elisabeth Olsen jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde de prosedyrer. – Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem, sier hun.  Foto: Eivor Hofstad

Randi Elisabeth Olsen bruker både etikken, anatomien, fysiologien og en del av de tekniske prosedyrene fra grunnutdanningen når hun skal være helsesykepleier for de unge i Tromsø.

– Du, har du sett hvordan skilpadder har seg?

Tiendeklassingen på bakerste benk har fått en assosiasjon han bare må dele. Klassen hans er på helsestasjon for ungdom for å lære om kropp og seksualitet fra helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen.

– Nei, hvordan er det? sier hun.

– Helt fåkka! Du blir traumatisert for resten av livet hvis du ser den filmen på YouTube!

Olsen står foran powerpointpresentasjonen sin på ungdomshuset Tvibit i Tromsø, hvor helsestasjonen for ungdom holder til. Hun er dreven i gamet og lar seg fascinere litt av skilpaddenes sexliv før hun går videre i programmet.

Må lytte og kommunisere

To ganger i uka fra september til april underviser hun og kollegaer kommunens tiendeklassinger om kropp og seksualitet. I dag er en kollega syk, så hun må ta hele bolken alene.

– Jobben min er å bidra til at de unge klarer å håndtere de helseutfordringer de står i. Ungdom er så fulle av pågangsmot og ressurser. Det er spennende å hjelpe dem med å hente frem de ressursene.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Meg sjøl og relasjonskompetansen min. Den bruker jeg for å skape tillit. Jeg må være flink til å lytte og kommunisere. Da jeg jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde vi prosedyrer. Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem. Kommer det en ungdom hit, må jeg prøve å forstå hva den kommer med. Jeg må spille på lag, ta utgangspunkt i det de legger frem, og hjelpe dem å forstå hva det handler om.

bildet viser plakat på helsestasjon for ungdom
HELSESTASJON: Når tiendeklassingene er ferdig med undervisningen, får de en omvisning på helsestasjonen. Hit kan de komme og treffe helsesykepleier helt til de er 23 år. Foto: Eivor Hofstad

Samtykke og porno

Olsen viser ungdommene på Tvibit en film: Consent: it’s simple as tea. Filmen er på engelsk, og den mannlige fortellerstemmen bruker en kopp te som metafor for sex.

– Hva prøver de å si i denne filmen? spør Olsen.

– At han er veldig glad i te, sier en av guttene.

– At det er viktig med samtykke før man har sex, sier ei jente.

Olsen går videre til å snakke om forskjellen på porno og sex.

– I pornoen virker det som om de holder på veldig lenge, sier Olsen og fortsetter:

– De må nok ta pauser. Kanskje mister mannen ereksjonen, og så må de fortsette opptaket senere. Men i virkeligheten …

– Tar de ikke pauser i virkeligheten? avbryter en av ungdommene.

– Jo, de kan selvfølgelig det, men …

– De kan jo ta en kopp te, kommer det kvikt fra en gutt på første rad.

bildet viser Randi Elisabeth Olsen som snakker foran en gruppe ungdom
OPPDATERT: Helsesykepleiere må følge med i tiden og samfunnsutviklingen, skal de klare å snakke om relevante problemstillinger for de unge. Foto: Eivor Hofstad

Mye etikk

Olsen anslår at hun er 60 prosent helsesykepleier, 30 prosent sykepleier og 10 prosent sekretær.

– Vi må søke om en del midler til drift. Nå skal vi i gang med en chattetjeneste, og da har vi søkt hos Helsedirektoratet.

– Hva bruker du fra grunnutdanningen?

– Etikken. Pluss en del tekniske oppgaver som innsetting av p-stav, blodprøver og slike ting som jeg ofte gjør på studenthelsestasjonen, hvor jeg er en dag i uka. Anatomien og fysiologien bruker jeg også. Ungdommene er nysgjerrige på å vite hva som skjer i kroppen når man bruker prevensjon.

Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet.

Olsen er litt psykolog og sosiolog også.

– Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet. Det er kjempeviktig at vi er med i den politiske debatten.

Bildet viser plakat med kondomer
SERTIFIKAT: Etter endt undervisning får ungdommene velge seg ut sine favorittkondomer og blir utstyrt med hvert sitt kondomsertifikat. Foto: Eivor Hofstad

Kjønnsidentitet og kondomer

På Tvibit har Randi Elisabeth Olsen kommet til temaet kjønnsidentitet.

– Er det en mental lidelse hvis du føler deg som dame hvis du er mann, lurer en gutt på.

Olsen avkrefter det, men en av ungdommene er ikke enig.

Så forteller Olsen om Tyskland hvor de har både han, hun og hen, og at vi i Norge har kun to juridiske kjønn. Hun sier man kan kontakte folkeregisteret eller politiet for å få et nytt navn og et nytt personnummer som tilsvarer motsatt kjønn, hvis man ønsker det. De diskuterer begreper som panseksualitet og ciskjønnede.

Etter lunsj handler det blant annet om prevensjon. Guttene lurer på hva som skjer hvis de tar en p-pille og om jenter kan ha mensen to ganger i måneden. Så blir de satt i grupper for å lære å tre på kondom på en penis av silikon.

– La det være litt rynker på den så den ikke sprekker ved utløsning, råder Olsen.

LES OGSÅ: 100 sykepleiere om sin jobb og videreutdanning