Alkoholvaner bør kartlegges hos alle pasienter ved sykehusinnleggelse

Mange alkoholavhengige pasienter oppsøker ikke helsevesenet fordi de er redde for spørsmål om drikkevaner. Alkoholvaner er et betent tema. Derfor må samtalen – som alle andre samtaler – utføres i en ikke-truende atmosfære.

Temaer som skam, skyld og avmakt er ofte til stede og kan føre til at pasienten underrapporterer forbruket sitt. Ofte frykter pasienten – med god grunn – at det vil bli sendt bekymringsmelding til fylkeslege om førerkort, barnevern eller dyrevern.

Nyttig kartlegging

Helsedirektoratet er tydelig i sin anbefaling når de formidler at alle pasienter som blir innlagt i somatiske eller psykiatriske avdelinger bør screenes for alkoholoverforbruk (1).

Kartlegging av alkoholvaner har tre åpenbare hensikter: Den skal forebygge komplikasjoner under innleggelsen i form av abstinens som igjen kan både forlenge og komplisere behandlingen. Den skal sørge for at stordrikkere blir fanget opp før de utvikler avhengighet. I tillegg kan en kartlegging gi verdifull informasjon ved eventuell henvisning til Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Måter å kartlegge alkoholvaner

Helsedirektoratet anbefaler bruk av Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) og Cut down Annoyd Guilti and Eye opener (CAGE) som kartleggingsverktøy.

AUDIT  kartlegger pasientens alkoholforbruk de siste 12 månedene. Pasienten kan enten fylle ut skjemaet selv, eller sammen med behandler. Skjemaet finner du her. CAGE er et selvrapporteringsskjema med fire spørsmål om alkoholforbruk gjennom livet som har til hensikt å kartlegge problemfylt bruk av alkohol. Skjemaet finner du her.

AUDIT krever noe opplæring, mens CAGE ikke krever noe opplæring. AUDIT sin styrke er å avdekke risikodrikking og skadelig drikking, mens CAGE har sin styrke i å avdekke alkoholavhengighet (2).

Standard alkoholenhet

Jeg opplever stor forvirring knyttet til hva som er en standard alkoholenhet (SE). I Norge er det SE 12 gram alkohol. Kjennskap til hva som er en SE er viktig for å få en presis AUDIT-skår. Tabellen 1 er regnet ut etter følgende formel: (Alkohols egenvekt (0,8) x alkoholprosent) x DL) /SE (3).

Forklaring på bruk av AUDIT

Min erfaring er at de 10 spørsmålene som stilles gjennom AUDIT trenger noe forklaring.

Spørsmål 1–3 viser til hvor vidt man har et risikoforhold til alkohol, eller ikke. Skårer pasienten 2 eller lavere på disse tre spørsmålene, er det lite hensiktsmessig å gå videre.

Spørsmål 6: Benzodiazepiner brukt ved fyllesyke/abstinens er å betrakte som reparering. Jeg pleier også å problematisere bruk av medisiner som demper hodepine og kvalme betinget av alkoholbruk.

Spørsmål 9: Etter min mening bør spørsmålet peke mot fysisk skade på seg selv eller andre. Slik jeg ser det, er det dekning for også å medregne negativ atferd i forbindelse med alkoholbruk det være seg krangling, ukritisk pengebruk, utroskap, kjøring dagen derpå, eller at man er så preget at man ikke kan utføre daglige plikter. 

Praktisk gjennomføring.

AUDIT- og CAGE-skjemaene kan lastes ned fra mange nettsteder. Man kan også lage sin egen papirløsning. På Helsedirektoratet sin side « snakkomrus.no » ligger det en elektronisk utgave av begge skjemaene som anbefalt.

Pasienten kan også fylle ut skjemaet på egen hånd, eventuelt med en skriftlig veiledning vedlagt. Skjemaet skannes inn i journalsystemet.

Tolkning av AUDIT-verdi

Tabellen under er hentet fra AUDIT-manualen (4). Den er oversatt og noe bearbeidet av meg.

AUDIT sin styrke er å avdekke problemdrikking, mens CAGE har til hensikt å avdekke avhengighetsdrikking. Ved høy AUDIT-skår – hvor det er usikkerhet om pasienten er avhengig, eller ikke – kan man supplere med CAGE.

Det finnes i dag mange ulike behandlingsmetoder både for personer med problemdrikking og for dem med avhengighetsdrikking. TSB er som regel den instans som får kjennskap til pasientenes alkoholproblemer sist. Alkoholsamtalen er ofte utfordrende, og det kreves ofte litt trening i å få noe godt ut av den. Et sted må man likevel begynne. Kartleggingsverktøyene, som er nevnt her, kan være en godt start.

Referanser

1.    Helsedirektoratet. Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Nasjonalfaglig Retningslinje. Kapittel 5: Avrusning på psykiatrisk eller somatisk avdeling. Oslo. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/avrusning-pa-psykiatrisk-eller-somatisk-avdeling. (nedlastet 15.05.19).

2.    Helsedirektoratet. Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Nasjonalfaglig Retningslinje. Kapittel 11: Oppfølging/behandling etter avrusning. Oslo. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/kartlegging-ved-avrusning#kartleggingsskjema-ved-avrusning. (nedlastet 15.05.19).

3.    Dietrichs ES, Mørland J. Alkohol. Det store medisinske leksikon. 2018.

4.    Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. Alcohol Use Disorder Identification Test Guidelines for Use in Primary Care. World Health Organization; 2001. s. 22. Tilgjengelig fra: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/67205/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf;jsessionid=02C1E9807ACB9D95A43E3025BD8180D8?sequence=1 (nedlastet 15.05.19).