fbpx Alkoholvaner bør kartlegges hos alle pasienter ved sykehusinnleggelse Hopp til hovedinnhold

Alkoholvaner bør kartlegges hos alle pasienter ved sykehusinnleggelse

UNDERRAPPORTERER FORBRUK: Temaer som skam, skyld og avmakt er ofte til stede og kan føre til at pasienten underrapporterer forbruket sitt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Mostphotos

Samtaler kan være både utfordrende og krevende om man skal kartlegge alkoholvaner hos pasienter. Det finnes for øvrig ulike kartleggingsverktøy som kan være til god hjelp og som også Helsedirektoratet anbefaler.

Mange alkoholavhengige pasienter oppsøker ikke helsevesenet fordi de er redde for spørsmål om drikkevaner. Alkoholvaner er et betent tema. Derfor må samtalen – som alle andre samtaler – utføres i en ikke-truende atmosfære.

Temaer som skam, skyld og avmakt er ofte til stede og kan føre til at pasienten underrapporterer forbruket sitt. Ofte frykter pasienten – med god grunn – at det vil bli sendt bekymringsmelding til fylkeslege om førerkort, barnevern eller dyrevern.

Nyttig kartlegging

Helsedirektoratet er tydelig i sin anbefaling når de formidler at alle pasienter som blir innlagt i somatiske eller psykiatriske avdelinger bør screenes for alkoholoverforbruk (1).

Kartlegging skal forebygge komplikasjoner under innleggelsen.

Kartlegging av alkoholvaner har tre åpenbare hensikter: Den skal forebygge komplikasjoner under innleggelsen i form av abstinens som igjen kan både forlenge og komplisere behandlingen. Den skal sørge for at stordrikkere blir fanget opp før de utvikler avhengighet. I tillegg kan en kartlegging gi verdifull informasjon ved eventuell henvisning til Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Måter å kartlegge alkoholvaner

Helsedirektoratet anbefaler bruk av Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) og Cut down Annoyd Guilti and Eye opener (CAGE) som kartleggingsverktøy.

AUDIT  kartlegger pasientens alkoholforbruk de siste 12 månedene. Pasienten kan enten fylle ut skjemaet selv, eller sammen med behandler. Skjemaet finner du her. CAGE er et selvrapporteringsskjema med fire spørsmål om alkoholforbruk gjennom livet som har til hensikt å kartlegge problemfylt bruk av alkohol. Skjemaet finner du her.

AUDIT krever noe opplæring, mens CAGE ikke krever noe opplæring. AUDIT sin styrke er å avdekke risikodrikking og skadelig drikking, mens CAGE har sin styrke i å avdekke alkoholavhengighet (2).

Standard alkoholenhet

Jeg opplever stor forvirring knyttet til hva som er en standard alkoholenhet (SE). I Norge er det SE 12 gram alkohol. Kjennskap til hva som er en SE er viktig for å få en presis AUDIT-skår. Tabellen 1 er regnet ut etter følgende formel: (Alkohols egenvekt (0,8) x alkoholprosent) x DL) /SE (3).

Forklaring på bruk av AUDIT

Min erfaring er at de 10 spørsmålene som stilles gjennom AUDIT trenger noe forklaring.

Spørsmål 1–3 viser til hvor vidt man har et risikoforhold til alkohol, eller ikke. Skårer pasienten 2 eller lavere på disse tre spørsmålene, er det lite hensiktsmessig å gå videre.

Spørsmål 6: Benzodiazepiner brukt ved fyllesyke/abstinens er å betrakte som reparering. Jeg pleier også å problematisere bruk av medisiner som demper hodepine og kvalme betinget av alkoholbruk.

Spørsmål 9: Etter min mening bør spørsmålet peke mot fysisk skade på seg selv eller andre. Slik jeg ser det, er det dekning for også å medregne negativ atferd i forbindelse med alkoholbruk det være seg krangling, ukritisk pengebruk, utroskap, kjøring dagen derpå, eller at man er så preget at man ikke kan utføre daglige plikter. 

Praktisk gjennomføring.

AUDIT- og CAGE-skjemaene kan lastes ned fra mange nettsteder. Man kan også lage sin egen papirløsning. På Helsedirektoratet sin side « snakkomrus.no » ligger det en elektronisk utgave av begge skjemaene som anbefalt.

Pasienten kan også fylle ut skjemaet på egen hånd, eventuelt med en skriftlig veiledning vedlagt. Skjemaet skannes inn i journalsystemet.

Tolkning av AUDIT-verdi

Tabellen under er hentet fra AUDIT-manualen (4). Den er oversatt og noe bearbeidet av meg.

AUDIT sin styrke er å avdekke problemdrikking, mens CAGE har til hensikt å avdekke avhengighetsdrikking. Ved høy AUDIT-skår – hvor det er usikkerhet om pasienten er avhengig, eller ikke – kan man supplere med CAGE.

Det finnes i dag mange ulike behandlingsmetoder både for personer med problemdrikking og for dem med avhengighetsdrikking. TSB er som regel den instans som får kjennskap til pasientenes alkoholproblemer sist. Alkoholsamtalen er ofte utfordrende, og det kreves ofte litt trening i å få noe godt ut av den. Et sted må man likevel begynne. Kartleggingsverktøyene, som er nevnt her, kan være en godt start.

Referanser

1.    Helsedirektoratet. Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Nasjonalfaglig Retningslinje. Kapittel 5: Avrusning på psykiatrisk eller somatisk avdeling. Oslo. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/avrusning-pa-psykiatrisk-eller-somatisk-avdeling. (nedlastet 15.05.19).

2.    Helsedirektoratet. Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Nasjonalfaglig Retningslinje. Kapittel 11: Oppfølging/behandling etter avrusning. Oslo. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/kartlegging-ved-avrusning#kartleggingsskjema-ved-avrusning. (nedlastet 15.05.19).

3.    Dietrichs ES, Mørland J. Alkohol. Det store medisinske leksikon. 2018.

4.    Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. Alcohol Use Disorder Identification Test Guidelines for Use in Primary Care. World Health Organization; 2001. s. 22. Tilgjengelig fra: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/67205/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf;jsessionid=02C1E9807ACB9D95A43E3025BD8180D8?sequence=1 (nedlastet 15.05.19).

Les også:

Holder seg edru og nyktre som medforskere

Odd Roar Hana og Sindre Remme Strand, medforskere i Ruver. Om verdighet. Bergen
MEDFORSKERE: Odd Roar Hana (til venstre) og Sindre Remme Strand er erfarne i rusavhengighet. Nå kommer erfaringene til nytte. Også for fagfolk, håper de to medforskerne. Her er de på møte i Ruver-prosjektet. Foto: Marit Fonn

De har vært avhengige av ulike rusmidler. Men begge vet hvordan de vil bli møtt av helsearbeidere. Og hvordan ikke.

Odd Roar Hana og Sindre Remme Strand er to av medforskerne i prosjektet Ruver.

Der er målet å skape ny kunnskap om hva som fremmer og krenker rusavhengige menneskers verdighet i møte med helsepersonell. Medforskerne skal selv intervjue rusavhengige.

Les om Ruver-prosjektet her:  Før rusavhengig – nå forsker

– Hva betyr det for deg å være med på dette prosjektet?

– For det første gir det en opplevelse av å være med på noe som er større enn deg selv. Jeg er med på noe helt nytt innen forskning. Det skaper eierfølelse og mestringsfølelse, sier Hana.

– Holder meg edru

– For det andre betyr det at jeg holder meg edru, legger Hana til.

Han gir mye av æren til Oscar Tranvåg, sykepleieren og postdoktoren som leder prosjektet:

– Å få den enorme tilliten fra ham betyr mye. Og siden han har vært på golvet selv som fagperson, vet han hvordan det er å jobbe i rusomsorgen. Vi slipper å forklare så mye, sier Odd Roar Hana.

Sluttet med LAR

Sindre Remme Strand har en lang rushistorie bak seg, og gikk i mange år på amfetamin.

I tre og et halvt år har 34-åringen vært rusfri. I 2015 begynte han i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Nå klarer han seg også uten den:

– Jeg våknet en dag i april og kjent at jeg ikke trengte det lenger. Jeg gikk på jobben, løp en mil. Siden har jeg vært uten, forteller Strand.

– Den beste dommen

Odd Roar Hana er nå i et tre måneders behandlingsopplegg. I tillegg jobber han aktivt med tolvtrinnsarbeid, som blant annet brukes for å overvinne alkoholisme.

– Jeg er dømt til å jobbe med de tolv trinnene resten av livet. Det er den beste dommen jeg kunne fått.

Han har misbrukt alkohol og tabletter i ni år.

– Jeg jobbet for mye. Så fikk jeg et veldig angstanfall. Der jeg er på behandling nå, er menn mellom 40 og 60 år overrepresentert. Selvmordsraten er skyhøy innen denne gruppen, sier Hana, som er 53 år.

Starter gruppe bare for menn

Han starter nå opp en ny gruppe i Bergen: Bare en mann – foreningen for fremme av menns helse.

Det er alltid en grunn til at folk ruser seg.

Odd Roar Hana

Hana understreker:

– Det er alltid en grunn til at folk ruser seg. For min del var det traumatiske opplevelser i barndommen. Jeg kjenner mye tomhet og ensomhet.

Han har fortalt om det som skjedde i forsamlinger.

– Da kommer folk bort til meg etterpå og sier: «Det skjedde med meg også.»

– Har prøvd å forklare så lenge

For Sindre Remme Strand har avhengigheten handlet om narkotiske stoffer.

– Hva syns du om verdighetsforskningen du er med på?

– Det er et kjempeviktig tema som tas opp. Det er så mye jeg har prøvd å forklare i mange år, og som mange kjenner seg igjen i.

– Som hva?

– For eksempel da jeg var i LAR første gangen: Hvis ikke jeg oppførte meg, ble jeg øyeblikkelig straffet, sier Strand.

Han hadde sprukket og ble derfor skrevet ut av LAR.

– Man kan ikke bli straffet for hver feil man gjør

– Jeg hadde prøvd å få hjelp, ventet i flere timer. Men det ble ingen medisin. Da måtte jeg gå i parken, jeg var jo avhengig.

(Parken han sikter til er Nygårdsparken i Bergen, denne parken var tidligere en arena for omsetning av stoff.)

Strand vet at han kunne bli fort hissig og kanskje virke truende.

– Men hvordan du handler er noe annet. Man kan ikke bli straffet for hver feil man gjør. Jeg skjønner at legen kan bli oppgitt og irritert. Men de holdningene helsepersonell har, de merker vi. De må være litt romslig. Det jeg opplevde, kunne vært unngått hvis jeg hadde blitt hørt og møtt, hvis jeg hadde vært snakket til på en annen måte, sier Strand.

Kan gå i miljøet uten sug

Mest ved egen hjelp har Strand kommet dit han er nå: Rusfri, med jobb som erfaringskonsulent i Trappen motiveringssenter og nyinnflyttet i egen leilighet. Med samboer: Hunden Millie.

– Du er trukket frem som en ressurs når dere skal intervjue de som ruser seg på harde stoffer?

– Ja, jeg syns det er greit å gå i miljøet. Det er noe som vekkes når jeg går der uten sug. Mange der er stolte over det jeg har fått til, og jeg får varme klemmer, sier Sindre Remme Strand.

Kan stille andre typer spørsmål

Forskningsprosjektet er delt i to. Marianne Pierron leder gruppen som skal intervjue dem som aktivt ruser seg. Odd Roar Hana leder gruppen som har med tidligere rusavhengige å gjøre.

– Hva kan man bruke verdighetsforskningen deres til, tror du?

– Resultatene vil bli annerledes enn om det bare var akademikere med. Vi som er rusavhengige, kan stille spørsmål som andre ikke kan. Vi vil ikke «blame» noen. Jeg håper det blir noe å ta lærdom av, som fagpersoner vil bruke i møte med rusavhengige pasienter, sier Hana.

– Av med fagbrillene

Odd Roar Hana ser for seg at forskningen deres kan brukes i undervisningen i høyskolene, og i skolen generelt.

Han ønsker at helsepersonell i større grad kan ta av seg fagbrillene og bruke mer sunn fornuft. Ta sjansen på å bruke nye metoder og tenke alternativt.

Han viser til Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) som et eksempel, en form for hypnose. EMDR er en psykoterapeutisk metode, som kan minske ubehag hos dem som har opplevd traumer.

Hana ønsker også at det kan dannes et råd der brukere og forskere kan møtes jevnlig.

– Alkoholisme kan behandles

– Alkoholisme er en sykdom, en sykdom som kan behandles. Men det har ikke alle i rusomsorgen fått med seg.

Han viser til et eksempel fra en institusjon han var på:

– Jeg trengte å få bli der to dager til før jeg skulle videre på et nytt opplegg. Da sa legen: «Du, dette er ikke et hotell!» «Det hadde du ikke sagt til en med kreft», svarte jeg.

På en annen institusjon han var på, gikk han tur med en pleier.

– Jeg fortalte at jeg hadde trent og gått ned flere kilo. «Å ja, du brukte vel boler eller amfetamin, da.» Det var ikke snakk om at jeg kunne ha greid det alene, forteller Odd Roar Hana.

– Sykepleiere og pedagoger sliter mest med rus

– Men få med at jeg også har hatt et rikt liv med familie og jobb. Også vellykkede kan få seg en smekk. De yrkesgruppene jeg ser mest som sliter med rusavhengighet, er sykepleiere og pedagoger. Hver gang jeg har vært innlagt er det en sykepleier eller flere der, forteller Hana.

Skal vise seg frem på Røst-konferansen

Han påpeker at forskningen er nybrottsarbeid:

– Brukerne har neppe vært medforskere i så stor grad før. Jeg er veldig imponert over medforskerne som har jobbet døgnet rundt i det siste for å vise frem prosjektet på Røst-konferansen, som i år handler om verdighet for avhengige. De er veldig gira på å være med på prosjektet, sier Odd Roar Hana.

Røst – konferansen i rusfeltet – foregår i Bergen 30. august. Det er tredje gangen denne konferansen holdes. Både brukere, pårørende og fagfolk deltar.