Holder seg edru og nyktre som medforskere

Odd Roar Hana og Sindre Remme Strand, medforskere i Ruver. Om verdighet. Bergen
MEDFORSKERE: Odd Roar Hana (til venstre) og Sindre Remme Strand er erfarne i rusavhengighet. Nå kommer erfaringene til nytte. Også for fagfolk, håper de to medforskerne. Her er de på møte i Ruver-prosjektet.

De har vært avhengige av ulike rusmidler. Men begge vet hvordan de vil bli møtt av helsearbeidere. Og hvordan ikke.

Odd Roar Hana og Sindre Remme Strand er to av medforskerne i prosjektet Ruver.

Der er målet å skape ny kunnskap om hva som fremmer og krenker rusavhengige menneskers verdighet i møte med helsepersonell. Medforskerne skal selv intervjue rusavhengige.

Les om Ruver-prosjektet her: Før rusavhengig – nå forsker

– Hva betyr det for deg å være med på dette prosjektet?

– For det første gir det en opplevelse av å være med på noe som er større enn deg selv. Jeg er med på noe helt nytt innen forskning. Det skaper eierfølelse og mestringsfølelse, sier Hana.

– Holder meg edru

– For det andre betyr det at jeg holder meg edru, legger Hana til.

Han gir mye av æren til Oscar Tranvåg, sykepleieren og postdoktoren som leder prosjektet:

– Å få den enorme tilliten fra ham betyr mye. Og siden han har vært på golvet selv som fagperson, vet han hvordan det er å jobbe i rusomsorgen. Vi slipper å forklare så mye, sier Odd Roar Hana.

Sluttet med LAR

Sindre Remme Strand har en lang rushistorie bak seg, og gikk i mange år på amfetamin.

I tre og et halvt år har 34-åringen vært rusfri. I 2015 begynte han i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Nå klarer han seg også uten den:

– Jeg våknet en dag i april og kjent at jeg ikke trengte det lenger. Jeg gikk på jobben, løp en mil. Siden har jeg vært uten, forteller Strand.

– Den beste dommen

Odd Roar Hana er nå i et tre måneders behandlingsopplegg. I tillegg jobber han aktivt med tolvtrinnsarbeid, som blant annet brukes for å overvinne alkoholisme.

– Jeg er dømt til å jobbe med de tolv trinnene resten av livet. Det er den beste dommen jeg kunne fått.

Han har misbrukt alkohol og tabletter i ni år.

– Jeg jobbet for mye. Så fikk jeg et veldig angstanfall. Der jeg er på behandling nå, er menn mellom 40 og 60 år overrepresentert. Selvmordsraten er skyhøy innen denne gruppen, sier Hana, som er 53 år.

Starter gruppe bare for menn

Han starter nå opp en ny gruppe i Bergen: Bare en mann – foreningen for fremme av menns helse.

Hana understreker:

– Det er alltid en grunn til at folk ruser seg. For min del var det traumatiske opplevelser i barndommen. Jeg kjenner mye tomhet og ensomhet.

Han har fortalt om det som skjedde i forsamlinger.

– Da kommer folk bort til meg etterpå og sier: «Det skjedde med meg også.»

– Har prøvd å forklare så lenge

For Sindre Remme Strand har avhengigheten handlet om narkotiske stoffer.

– Hva syns du om verdighetsforskningen du er med på?

– Det er et kjempeviktig tema som tas opp. Det er så mye jeg har prøvd å forklare i mange år, og som mange kjenner seg igjen i.

– Som hva?

– For eksempel da jeg var i LAR første gangen: Hvis ikke jeg oppførte meg, ble jeg øyeblikkelig straffet, sier Strand.

Han hadde sprukket og ble derfor skrevet ut av LAR.

– Man kan ikke bli straffet for hver feil man gjør

– Jeg hadde prøvd å få hjelp, ventet i flere timer. Men det ble ingen medisin. Da måtte jeg gå i parken, jeg var jo avhengig.

(Parken han sikter til er Nygårdsparken i Bergen, denne parken var tidligere en arena for omsetning av stoff.)

Strand vet at han kunne bli fort hissig og kanskje virke truende.

– Men hvordan du handler er noe annet. Man kan ikke bli straffet for hver feil man gjør. Jeg skjønner at legen kan bli oppgitt og irritert. Men de holdningene helsepersonell har, de merker vi. De må være litt romslig. Det jeg opplevde, kunne vært unngått hvis jeg hadde blitt hørt og møtt, hvis jeg hadde vært snakket til på en annen måte, sier Strand.

Kan gå i miljøet uten sug

Mest ved egen hjelp har Strand kommet dit han er nå: Rusfri, med jobb som erfaringskonsulent i Trappen motiveringssenter og nyinnflyttet i egen leilighet. Med samboer: Hunden Millie.

– Du er trukket frem som en ressurs når dere skal intervjue de som ruser seg på harde stoffer?

– Ja, jeg syns det er greit å gå i miljøet. Det er noe som vekkes når jeg går der uten sug. Mange der er stolte over det jeg har fått til, og jeg får varme klemmer, sier Sindre Remme Strand.

Kan stille andre typer spørsmål

Forskningsprosjektet er delt i to. Marianne Pierron leder gruppen som skal intervjue dem som aktivt ruser seg. Odd Roar Hana leder gruppen som har med tidligere rusavhengige å gjøre.

– Hva kan man bruke verdighetsforskningen deres til, tror du?

– Resultatene vil bli annerledes enn om det bare var akademikere med. Vi som er rusavhengige, kan stille spørsmål som andre ikke kan. Vi vil ikke «blame» noen. Jeg håper det blir noe å ta lærdom av, som fagpersoner vil bruke i møte med rusavhengige pasienter, sier Hana.

– Av med fagbrillene

Odd Roar Hana ser for seg at forskningen deres kan brukes i undervisningen i høyskolene, og i skolen generelt.

Han ønsker at helsepersonell i større grad kan ta av seg fagbrillene og bruke mer sunn fornuft. Ta sjansen på å bruke nye metoder og tenke alternativt.

Han viser til Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) som et eksempel, en form for hypnose. EMDR er en psykoterapeutisk metode, som kan minske ubehag hos dem som har opplevd traumer.

Hana ønsker også at det kan dannes et råd der brukere og forskere kan møtes jevnlig.

– Alkoholisme kan behandles

– Alkoholisme er en sykdom, en sykdom som kan behandles. Men det har ikke alle i rusomsorgen fått med seg.

Han viser til et eksempel fra en institusjon han var på:

– Jeg trengte å få bli der to dager til før jeg skulle videre på et nytt opplegg. Da sa legen: «Du, dette er ikke et hotell!» «Det hadde du ikke sagt til en med kreft», svarte jeg.

På en annen institusjon han var på, gikk han tur med en pleier.

– Jeg fortalte at jeg hadde trent og gått ned flere kilo. «Å ja, du brukte vel boler eller amfetamin, da.» Det var ikke snakk om at jeg kunne ha greid det alene, forteller Odd Roar Hana.

– Sykepleiere og pedagoger sliter mest med rus

– Men få med at jeg også har hatt et rikt liv med familie og jobb. Også vellykkede kan få seg en smekk. De yrkesgruppene jeg ser mest som sliter med rusavhengighet, er sykepleiere og pedagoger. Hver gang jeg har vært innlagt er det en sykepleier eller flere der, forteller Hana.

Skal vise seg frem på Røst-konferansen

Han påpeker at forskningen er nybrottsarbeid:

– Brukerne har neppe vært medforskere i så stor grad før. Jeg er veldig imponert over medforskerne som har jobbet døgnet rundt i det siste for å vise frem prosjektet på Røst-konferansen, som i år handler om verdighet for avhengige. De er veldig gira på å være med på prosjektet, sier Odd Roar Hana.

Røst – konferansen i rusfeltet – foregår i Bergen 30. august. Det er tredje gangen denne konferansen holdes. Både brukere, pårørende og fagfolk deltar.

Les også: