fbpx Kutt i rapporteringstiden går ut over pasientsikkerheten Hopp til hovedinnhold

Kutt i rapporteringstiden går ut over pasientsikkerheten

bilde av helsepersonell som løper
HØYT TEMPO OG BELASTNING PÅ VAKTENE: Effektivisering og innsparinger går ut over de mest kritiske og alvorlig syke pasientene ved St. Olavs hospital, skriver lokalstyret NSFLIS Sør-Trøndelag 2019. Foto: Mostphotos

Landsgruppen for intensivsykepleiere i Sør-Trøndelag mener ledelsen ved St. Olavs hospital fratar dem muligheten til å utføre en faglig forsvarlig jobb. De hevder at kutt i overlappingstid går på bekostning av pasientsikkerheten.

Intensivsykepleie er et utfordrende yrke både fysisk og psykisk. Intensivsykepleierne skal ivareta kritisk og alvorlig syke pasienter til alle døgnets tider samtidig som de må ta vare på pårørende i krise. 

Intensivavdelingen er høyteknologisk noe som krever bruk av svært avansert medisinsk utstyr. På intensivavdelingene på St. Olavs hospital ligger de sykeste pasientene i helseregionen.

Kutt i overlappingstid

Helseforetakene er bedt om å effektivisere driften ytterligere, jamfør Stortingsmelding 11 (2015–16). Et av områdene som i denne sammenhengen ble foreslått å spare inn på, var overlappingstiden på sengepostene, også kalt rapporttid. Altså den tiden vi har til rådighet for å overlevere informasjon fra et vaktskift til et annet.

Ved å redusere overlappingstiden i vaktskiftene fra 30 til 15 minutter, vil det i løpet av ett år frigjøre omlag 48 timer i arbeidstid. Disse timene blir til 6 ekstra arbeidsdager. Det vil si 6 hele dager mindre fritid. 

Intensivsykepleiere har allerede turnus med høy vaktbelastning.

Intensivsykepleiere har allerede turnus med høy vaktbelastning. Pasientantallet er uforutsigbart. Og det er umulig å spå når noen trenger akutt helsehjelp. For å dekke bemanningsbehov utover grunnbemanning, er det vi – ansatte – som må jobbe overtid. Det er også et ønske fra ledelsen at vi jobber mer.

Slett forarbeid

I 2017 stilte daværende sykehusdirektør Kvernmo krav om å innføre kutt i rapporttid på alle sengeposter. Etter vår mening ble det gjort et slett stykke forarbeid. Tross varsler fra ansatte og røde risiko- og sårbarhetsanalyser, ble kutt i rapporttid innført.

Toppledelsen har vist liten vilje til å lytte til fagmiljøene. Og de påfølgende sykehusdirektørene Wiseth og Aasved har holdt samme kurs. Rapportkutt skal også gjelde for de sykeste pasientene ved Hovedintensiv ved St. Olavs hospital.

Et ledelsesproblem

Endringer i norsk lederkultur ble beskrevet i en kronikk i Adresseavisen 15.10.18 [bak betalingsmur]. Her står det at den skandinaviske lederstilen – som går ut på at man skal nå felles mål gjennom god dialog og tillit mellom ansatte og ledere – er blitt mer fraværende. Det er stor avstand mellom øverste ledelse – hvor de økonomiske sparetiltak besluttes – til avdelingene hvor de ansatte effektuerer tiltakene.

Tiltaket om flere vakter i en allerede belastende turnus er uforståelig og provoserende.

Med den generelle sykepleiermangelen, og mangel på intensivsykepleiere i minnet, finner vi tiltaket om flere vakter i en allerede belastende turnus uforståelig og provoserende.

Må revurdere vedtaket

Før overlappingstiden har blitt redusert, er det i en periode på tre måneder registrert 324 tilfeller av overtid hvor man bruker mer enn 30 minutters overlappingstid. På Hovedintensiv er det utført en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som «blinker rødt».

Konklusjonen av ROS-analysen er: «Sykepleietjenesten ved Hovedintensiv kan ikke se at gjennomføring av redusert overlappingstid er forsvarlig av hensyn til pasientsikkerhet og psykososialt arbeidsmiljø. Hovedintensiv oppfordrer adm. direktør ved St. Olavs hospital om å revurdere vedtaket».

Klokkeklar analyse

Statistikken og risikoanalysen er klokkeklar. Likevel legges det nå turnusplaner hvor arbeidsgiver planlegger brudd på Arbeidsmiljølovens §10–6. Våre plasstillitsvalgte i NSF og verneombud finner det svært bekymringsfullt, og urealistisk, å redusere rapporttiden fra 30 til 15 minutter. De mener at pålegget fra direktøren er med å initiere brudd på Helsepersonellovens §4 om faglig forsvarlighet og Arbeidsmiljølovens § 10–6 om overtid.

Vi kan ikke med god samvittighet utsette pasientene for den høye risikoen pålegget medfører.

Vi i NSFLIS (faggruppe for intensivsykepleiere) stiller oss bak våre plasstillitsvalgte og verneombud. Vi kan ikke med god samvittighet utsette pasientene for den høye risikoen pålegget medfører. Vi har håp om at vår nye sykehusdirektør erkjenner eierskap til prosessen, forstår alvoret i saken og reverserer pålegget om kutt i rapporttid.

Setter rekrutteringen i fare

Det er tross alt vi med riktig kompetanse til rett tid som, i tråd med St. Olavs eget slagord, setter pasienten i sentrum og gir fremragende behandling. Når arbeidsgiver fratar oss rammebetingelser for å utføre en faglig forsvarlig jobb i tråd med helsepersonelloven og initierer brudd på arbeidsmiljøloven, ødelegges muligheten for å sette pasienten i sentrum.

Det appellerer ikke til rekruttering til yrket og heller ikke til å stå i jobb som intensivsykepleier frem til pensjonsalder.

Les også:

Hvor mange dager må det jobbes ekstra på St. Olavs hospital?

bildet viser rapport ved Gruben sykehjem i Nordland
VAKTSKIFTE: Rapporten ved St. Olavs hospital er krympet inn til 15 minutter ved enkelte avdelinger. Her er det de ansatte ved Gruben sykehjem i Nordland som har sin rapport. Foto: Eivor Hofstad

Hvor mange vakter må man jobbe ekstra per år når rapporten kuttes med 15 minutter, slik de gjør på St. Olavs hospital? Det kommer an på hvilke vakter det kuttes i og hvilken turnus du har.

Ved St. Olavs hospital må noen av de ansatte jobbe et kvarter mindre per vakt, ved at dette kvarteret tas av rapporten som er ved vaktskiftet.

Hvis vi ser bort fra alt det andre dette handler om, som innsparingsmuligheter for arbeidsgiver, økt risiko for pasientene, mindre faglighet og mindre innflytelse på egen arbeidstid, ligger det et regnestykke i bunnen som handler om følgende:

Hvor mange ekstra dager i året må man jobbe for å ta igjen alle disse tapte kvarterene?

Ulike regnestykker

Det verserer nemlig ulike versjoner:

Hovedtillitsvalgt ved St. Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, sa i intervju i Sykepleien i fjor høst at det var snakk om tre vakter ekstra i året.

26. juni i år sier sykepleier Lene Westbye Pedersen ved gastrokirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital at det kan bli snakk om opptil seks dager i året.

Hvis man regner 15 minutter på 230 arbeidsdager i året, blir det 57,5 timer i året. Med 7 timer og et kvarters arbeidsdag som det for disse har blitt, skulle det bli 7,9 arbeidsdager ekstra i året.

Hva er rett?

Ringerunde

Vi ringer Lene Westbye Pedersen for å spørre hvordan hun har regnet for å få seks dager mer i året.

– Det er et tall jeg har hørt flere si, blant andre verneombudet. Men jeg vet ikke hvor det kommer fra, sier Pedersen.

Vi ringer hovedtillitsvalgte Maiken Isachsen-Hagen for å spørre hvordan hun har regnet, men hun har ferie, og henviser til foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved St. Olavs hospital, Kenneth Sandmo Grip. Det samme gjør den andre hovedtillitsvalgte ved St. Olavs hospital, Gro Lillebø.

Les om sjefen for militær psykiatri og stressmestring som råder sykepleierne til å sette av ekstra god tid til rapporten.

Sammensatt forklaring

– Dette avhenger av turnusen i utgangspunktet, sier Kenneth Sandmo Grip.

bildet viser Kenneth Sandmo Grip
VARIERER: Kenneth Sandmo Grip sier noen har fått to dager mens andre risikerer opp mot åtte dager ekstra å jobbe for å ta inn igjen alle de tapte 15 minuttene i løpet av et år. Foto: Privat

– Om man kutter jevnt på alle aftenvakter, og noen har veldig mange av dem, så blir ekstradagene flere. Forklaringen er sammensatt, og den eksisterende turnusen og lengden på vakten som skal kuttes, samt lengden på vakten det erstattes med, vil avgjøre hvor mange dager ekstra det vil bli. Så da vil antallet dager kunne bli noe ulikt mellom seksjoner. Dette er også årsaken til at NSF har påpekt behovet for lokale prosesser der alt kommer på bordet, sier han.

– Kan det bli så mye som åtte dager ekstra?

– Det vil variere fra seksjon til seksjon alt etter hvor mye en tar og hvordan turnusene ser ut før og etter. Noen har fått to dager ekstra, andre kan risikere opp mot åtte, slik vi har fått det presentert.

Grip legger til at NSF medvirker i alle de lokale prosessene.

– Vi er fortsatt bekymret for at tiltaket kan medføre dårligere pasientsikkerhet, og vi mener det ikke bidrar til å rekruttere eller beholde en sårt tiltrengt personalgruppe i en tid der det er tydelig mangel på sykepleiere.

Har du noen gode regneeksempler å komme med som kan kaste ytterligere lys over dette mysteriet, tar Sykepleien imot med takk! Finn journalistens e-post øverst, ved å klikke på byline.