Helse Sør-Øst har ikke økonomi til OUS' prestisje­utbygging på Gaustad

Det planlegges skyhøye bygninger på en altfor liten tomt på Gaustad. Prosjektet vil koste så mye at det neppe blir mulig for Helse Sør-Øst (HSØ) å prioritere andre sårt tiltrengte utbyggings- og oppgraderingsprosjekter i helseregionen.

Når gaustadutbyggingen ikke engang vil løse de store kapasitetsutfordringene i Osloregionen, er det på høy tid å sette ned foten og tenke nytt. Det vil koste lite, og snarere enn å forsinke prosessen vil en plan B forhindre mange år med usikkerhet og forsinkelser.

Største sykehusprosjekt noensinne

Oslo universitetssykehus (OUS) arbeider med Norges største sykehusprosjekt noensinne: nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet med protonsenter, ny sikkerhetsavdeling ved Ila fengsel, nytt lokalsykehus på Aker og utbygging av Rikshospitalet på Gaustad.

De to siste prosjektene skal bygges i to faser, hvor den første ferdigstilles i 2028 og den andre i en usikker fremtid, antydet i 2032. Etter det skal Ullevål sykehus legges ned og området selges til byutvikling. Siste oversikt fra prosjektet viser en samlet pris på 59,4 milliarder kroner, hvorav rundt 24 milliarder for Gaustad.

Godt fungerende bygningsmasse

Ullevål sykehus har 300 mål tilnærmet flat tomt med en god form. Eiendommen ligger sentralt i Osloregionen, slik at sykkel, gange og kollektivtransport kan benyttes av et stort flertall av befolkningen.

Eiendommen har en utbyggingskapasitet på 800 000 kvadratmeter uten noen endring av dagens reguleringsplan. Det er 200 000 kvadratmeter mer enn det samlede bygningsbehovet i OUS (se figur 1).

Ullevål trenger et nybygg på rundt 60 000 kvadratmeter til erstatning for eldre og utdatert bygningsmasse. Prisen for dette bygget vil være cirka 7 milliarder kroner. Utbyggingsbehovet er ikke større fordi sykehuset har 110 000 kvadratmeter nyere, rehabilitert og godt fungerende bygningsmasse.

LES:  Oslos befolkning trenger de tusen sengene på Ullevål

Nåverdien er cirka 11 milliarder. OUS mener de kan få 7 milliarder for hele tomten ved salg, altså et rent tapsprosjekt. Inn i denne tapsvurderingen må en også legge at det på Aker vil være nødvendig å kjøpe privat eiendom for et milliardbeløp (se under).

Innsigelser

På Gaustad skal det bygges cirka 140 000 kvadratmeter i 16 etasjer, omtrent 70 meter, eller like høyt som rådhustårnene. Til sammenlikning er tillatt byggehøyde mot Gaustad sykehus i dag 12 meter. Videre skal det bygges i stor høyde også langs turveien ned mot Ringveien og i grøntområdet som er regulert til bevaring mellom Rikshospitalet og Gaustad sykehus (figur 2).

Når dette er gjennomført, finnes det ingen ledige tomtearealer. Dette har fått Plan- og bygningsetaten i Oslo til å utarbeide en plan som reduserer de planlagte arealene vesentlig, og By- og Riksantikvar til å varsle innsigelser dersom HSØ fører de nåværende planene videre.

En «innsigelse» vil i praksis si at Oslo kommune fratas reguleringsmyndigheten, og at saken overføres til departementet. Dermed kan prosjektet ende opp i en årelang ørkenvandring med mekling og antatt redusert byggeareal før en avgjørelse om byggestart kan foreligge.

Økende utbyggingsbehov

Hva så med Aker sykehus? Bystyret i Oslo har samlet seg om å prioritere det som lokalsykehus for Groruddalen. Prosjektet planlegger i første fase at bare én grorudbydel legges hit, mens to går til Gaustad og den siste fortsatt skal høre til Akershus universitetssykehus (Ahus).

Videre var det opprinnelige utbyggingsbehovet moderat og kunne innpasses på tomten. Nå har imidlertid utbyggingsbehovet økt betraktelig fordi det er så trangt på Gaustad. Arealene på Aker er derfor nær doblet fra idéfasen til 220 000 kvadratmeter nå. Da er også denne tomten for liten og krever bygg i 60–70 meters høyde. I tillegg må altså Aker utvides med dyr privat eiendom for å få nok plass.

Betydelig underdekning

Et sentralt spørsmål er om planleggingen dekker befolkningens behov. Slik planene er i øyeblikket, blir det en betydelig underdekning.

Vi mener man må se Oslo og Akershus som et samlet opptaksområde. Ahus er allerede sprengt og må daglig overføre et tosifret antall pasienter til Diakonhjemmet Sykehus. Det er også snakk om å tilbakeføre de tre oslobydelene som Ahus dekker, til OUS.

Befolkningsutviklingen, sammenholdt med planlagt sykehuskapasitet frem mot 2040, tilsier at det i 2030 vil være cirka 240 000 innbyggere i Oslo og Akershus som står uten lokalsykehus, og i 2040 366 000 dersom Ullevål legges ned.

Beholder man Ullevål og dropper Gaustad, som bare skal dekke 147 000 innbyggere, vil Ullevål, som i dag dekker 400 000 innbyggere for kirurgi og 240 000 for generell indremedisin, sammen med nye Aker dekke befolkningsveksten frem mot 2030. Kapasiteten blir for liten i 2040. HSØ må legge planer som viser hvordan problemet skal løses!

Mangler økonomisk bærekraft

Til slutt: Hvor er dokumentasjonen på at HSØ har økonomisk bærekraft til alt de planlegger? I den økonomiske langtidsplanen 2019–2027 er følgende prosjekt prioritert:

• Oslo universitetssykehus: ferdigstilling av samlokalisering fase 1
• Sykehuset i Vestfold: Tønsbergprosjektet
• Vestre Viken: nytt sykehus i Drammen
• Sørlandet sykehus: nytt psykiatribygg
• Oslo universitetssykehus: ny regional sikkerhetsavdeling
• Oslo universitetssykehus: nytt klinikkbygg Radiumhospitalet

Innlandet sykehus er ikke med. Det er heller ikke nytt lokalsykehus for 240 000 innbyggere i Oslo eller Akershus, eller Østfoldsykehuset, som både trenger nytt akuttmottak og rundt 150 nye senger for å møte befolkningsveksten til 2030.

Det står heller ikke noe om finansieringen av de strålesatellittene som skal bygges for å erstatte Kreftsenteret på Ullevål og skaffe kapasitet til de rundt 6000 nye krefttilfellene som ifølge Kreftregisteret vil komme i regionen frem mot 2030.

Det er ikke økonomisk bærekraft i Helse Sør-Øst til alle disse prosjektene. Som nevnt har OUS alene planer for 59,4 milliarder frem til 2032. Når den økonomiske langtidsplanen viser investeringer for rundt 56 milliarder i bygg og anlegg, og vi vet at drammensykehuset vil koste rundt 10 milliarder, blir det ikke mye igjen til de andre prioriterte prosjektene i perioden.

Sparepotensial på 20–30 milliarder

Vår påstand er at det ikke er nødvendig å bygge på Gaustad dersom Ullevål beholdes. Det vil spare rundt 24 milliarder og gi en utgift på Ullevål på 7 milliarder. Når Ullevål har kapasitet til 400 000 innbyggere for kirurgi og 240 000 for indremedisin, mot de 147 000 som planlegges på Gaustad, kan man spare et lokalsykehus svarende til Aker fase 1, beregnet til 10 milliarder.

Tar man med kostnadene for å erstatte Kreftsenteret, er sparepotensialet et sted mellom 20 og 30 milliarder. Det mener vi er penger som kan komme godt med til andre, prioriterte og uprioriterte, prosjekter i HSØ.

Ullevålalternativet må utredes

Risikobildet vi beskriver for gaustadtomta, gjør det direkte uansvarlig av HSØ ikke å starte utredning av ullevålalternativet så snart som mulig. Uten en plan B, og regulering som er stoppet, blir det helt uakseptable forsinkelser i fremdriften.

Det er dekning for en slik utredning i et tidligere styrevedtak, som sier at dersom risikoen på Gaustad blir for høy, skal alternativ plassering utredes (sak 072/2017). I løpet av de to årene som vil gå før de nåværende planene i beste fall godkjennes, kan et alternativt regionsykehus på Ullevål prosjekteres frem til en byggestart.

Det kan bli minst to år tidligere enn på Gaustad fordi ullevåltomten er ferdig regulert. Og aller viktigst: Man får muligheten til en reell sammenlikning av alternativene og kan velge det som er best og billigst.