Vektere er ikke helsepersonell

Nylig kom det frem at Oslo-politiet har inngått en samarbeidsavtale med flere vekterselskaper. Dette skapte overskrifter, og flere sentrale politikere gikk hardt ut mot et slikt samarbeid. Budskapet var klart: Det er utdannet politi som skal løse politioppgaver.

Jeg skulle ønske at disse politikerne var like tydelige når vi snakker om hvem som skal utøve helsehjelp. Jeg har faktisk aldri registrert at noen politiker har uttalt at helsehjelp skal utøves av autorisert helsepersonell.

Derimot er våre politikere helt klare over at bemanningskrisen løses på en stadig mer kreativ måte med utstrakt bruk av ufaglærte.

Avtaler om å dekke fastvakter

Tilbake til vekterne: Flere sykehus i spesialisthelsetjenesten har avtaler med ulike vaktselskaper om å stille med vektere for å dekke behovet for fastvakter. Pasientene trenger beskyttelse som en del av den nødvendige helsehjelpen.

Man må vel da kunne si at de vekterne som er fastvakter, da er utøvere av helsehjelp og dermed bør defineres som helsepersonell? Situasjonen kan da beskrives slik at vektere, i mer eller mindre politiliknende uniformer, utøver nødvendig helsehjelp på våre sykehus uten å ha noen spesifikk opplæring.

Sårbare pasienter 

Årsakene til at pasienter har behov for kontinuerlig tilsyn, varierer, men to ting gjelder for alle: De er i en enormt sårbar situasjon, og de har stort behov for trygghet.

Det kan være en ung kvinne som har det så tøft at den eneste utveien hun så, var å ta en solid overdose medikamenter i suicidal hensikt. Eller en dement gamle dame som desperat må hjem til sine små barn som er helt alene.

Og for ikke å glemme den gamle mannen med lårhalsbrudd som går i delir. Han prøver stadig å komme over sengehesten, med den risikoen dette medfører.

Felles for dem alle er at de akkurat nå ikke er i stand til å ta vare på seg selv. De står i fare for å påføre seg selv alvorlige skader.

Fastvaktens to viktige oppgaver er dermed å passe på at pasienten ikke utsetter seg selv for fare, og å gi pasienten den tryggheten han eller hun så sårt trenger.

Virker stigmatiserende

Hvordan opplever så den demente damen det når hun har en uniformert vekter utenfor døren som høflig leder henne tilbake til sengen hver gang hun prøver å gå ut? Eller den deliriske mannen som føler han slåss mot en uniformert mann som kjemper for å holde ham i sengen? Og for ikke å glemme den unge jenta som fotfølges av en vekter?

Større stigmatisering klarer vi vel ikke å få til i helsevesenet. Hva tenker avdelingens andre pasienter, pårørende og besøkende når de går forbi et rom der det sitter en uniformert vekter på utsiden?

Denne bruken av vektere kan man jo tenke seg skaper utrygghet også hos andre pasienter i avdelingen. For det sitter vel ikke en vekter og passer på pasienten for moro skyld?

Umulig å planlegge fastvakt

Helsepersonell er blitt en knapp ressurs, og alle prognoser tyder på at denne knappheten vil bli større i årene som kommer. Behovet for fastvakter er variabelt og oppstår akutt. Det er dermed umulig å planlegge inn i en turnus.

For mange avdelinger er det allerede en stor utfordring å dekke opp vikarbehovet. Å få en fastvakt på en times varsel blir en umulighet. Det er lett å forstå at man blir tvunget til å tenke på alternativer, men noen ganger kan vel dette bli litt vel kreativt?