Studentene skal lære, ikke bare være, i praksis

Dagens praksisstudier for sykepleierstudentene har en rekke utfordringer. Problemene er ikke ukjente, og det er på tide at vi nå finner gode løsninger. For at det skal være løsninger av varig verdi, må fokuset være rett. I tillegg må vi forsøke å ta en ting av gangen: Hva med å begynne med formell veilederkompetanse?

Dårlig praksis er bortkastet læringspotensial

Nokut publiserte forrige uke en rapport som langt på vei er et bevis på dagens tilstand i praksis: Sykepleierstudenter møter praksissteder som ikke vet at de kommer, de møter veiledere som drar på tre ukers ferie i praksisperioden, og de får praksisplasser som ikke er relevante for det læringsutbyttet de skal ha.

LES:  – Det kan ikke være sånn at praksis er basert på flaks og kjemi

Sykepleierstudentenes praksis trenger forbedring på flere områder: Finansieringen må på plass, både fordi det koster å ha studenter, men også for å utjevne gapet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor. Det må bli avsatt tilstrekkelig tid til veiledning, og veiledningen må være utført med veilederkompetanse. I tillegg må studentenes egne rettigheter i praksisperioden styrkes.

Tyning av regelverket

Nokut-rapporten ble presentert på et frokostmøte i forrige uke, hvor også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) var til stede. Hun trakk frem balansen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor, og at praksisstudier trolig vil endre seg grunnet utviklingen etter samhandlingsreformen.

Statsråden har helt rett i sin beskrivelse av denne utviklingen, men når hun snakker om å utnytte bredden av tilbudet, er det viktig å poengtere at vi allerede i dag sliter med å finne nok praksisplasser av relevans.

Det som alltid må stå i sentrum, er læringen og ikke bare tyning av regelverket for å få flest mulig praksisplasser. Det vil gjøre mange av plassene irrelevante, noe som også vil påvirke nettopp studentenes læring, og som i neste ledd vil gå ut over pasientene.

LES: Bortkastet praksis

Verdien av praksisstudier

Hvilken retning vil statsråden? Nybø tegner et godt bilde av utfordringene som finnes, men er ikke ambisiøs nok på vegne av praksisstudier som læringsform. Hun er heller ikke ambisiøs nok på vegne av veilederne og kan ikke love noe når det gjelder veilederkompetanse.

Den riktige verdien av å ha studenter i praksis forsvinner. Ja, de tilfører verdi ved å stille kritiske spørsmål til praksisstedet, og de tilfører kompetanse, men studentene er ikke primært i praksis for å tilføre verdi. De er i praksis for å oppnå sitt læringsutbytte.

I tillegg ga statsråden et inntrykk av at praksisstudier er en slags «opplæring av hva som venter deg i arbeidslivet». Sitat: «Praksis skal gi læringsutbytte og et reelt innblikk i arbeidslivet. Jeg blir bekymret om vi ikke oppnår de to tingene.» Av de to tingene er det én ting som er viktigst: læringen. Innblikket er en bonus.

Det trengs et samarbeid

NSF Student håper statsråden vil anerkjenne praksisstudiene som læringsform og rolle i utdanningsforløpet, og gå i dialog for å finne de riktige tiltakene for å heve kvaliteten i praksis. For oss er det åpenbart at formell veilederkompetanse er en av tingene som bør på plass. Vi opplever også at statsråden ikke stiller tilstrekkelige krav til de løsningene som skal til for at studentene lærer mer enn de gjør i dag.

Statsråden bør også anerkjenne at en del av disse utfordringene er strukturelle, og at de krever samarbeid mellom hennes eget departement og Helse- og omsorgsdepartementet. Et eksempel på dette er veiledernes arbeidsbelastning ved siden av å ha veiledningsansvar for studenter. Disse utfordringene kan ikke løses med mindre de to departementene koordinerer bedre enn de gjør i dag.

Og husk: Studentene skal lære, ikke bare være, i praksis.