Eldre immigranter: God helse skapes av gode møteplasser

Bildet viser to eldre herrer som spille sjakk i en park
LIKESINNEDE: En god møteplass bør bidra til at man utvider sitt nettverk, kanskje møter andre med liknende erfaringer og får bedre tilgang til kultur- og helsearenaer, mener kronikkforfatterne.

Kommunene må ta eldre immigranter med på råd når de oppretter møteplasser for aktivitet og fellesskap, skriver Maria Hougen og Svetlana Ssanova.

Ofte snakkes det om immigranter som om de er én ensartet gruppe, og som om alle eldre immigranter blir stigmatisert, eller at de trenger hjelp til å bygge opp sine liv.

Men i Norge bor det om lag 100 000 immigranter over 50 år (1), og immigranter generelt i Norge kommer fra 221 ulike land (2). Derfor er det viktig med en nyansering av hvilke behov denne sammensatte gruppen har.

Ikke minst trenger vi en oversikt over deres ressurser for helse. Det finnes jo pensjonerte leger, tannleger, sykepleiere, professorer og så videre – og også innenfor de mest sårbare gruppene kan mange eldre immigranter være både friske og spreke.

Manglende brukermedvirkning

Offentlige planer og dokumenter strør om seg med ord som «likeverdige helsetilbud» og «god helse for alle». Det nevnes derimot svært lite om eldre immigranter, og i realiteten involveres denne gruppen i liten grad når helsetjenester utvikles. Graden av brukermedvirkning er lav.

Dette er uheldig når det viser seg at immigranter i mindre grad enn majoritetsbefolkningen benytter seg av offentlige tilbud, og dermed sikkert også av offentlige helsetilbud. Årsakene til at aktuelle behov hos den enkelte ikke fanges opp, kan være mange: manglende sosial støtte; at de ikke føler seg forstått av helsevesenet; at de har varierte behov; et sykdomsbilde som avviker fra majoritetsbefolkningens; eller det kan ha sin årsak i språkproblemer eller myter (3).

LES: Somaliske innvandrer­kvinner har problemer med å forstå helse­informasjon

Små og enkle tiltak

Vi etterlyser derfor en konkretisering av tiltak som kan fremme god helsepraksis rettet mot de eldre immigrantene i kommunene. I første omgang må man finne ut hvem de eldre er, og hvilke barrierer de opplever for å fremme sin egen helse.

Variert forskning viser at det blant eldre immigranter er høyere forekomst av sykdom og tidlig død. Men med et for stort fokus på dette kan vi miste av syne små og enkle tiltak som kan fremme helse.

Vi kan vel alle kjenne på at det å få bruke av egne ressurser og kompetanse er utrolig viktig for en god helse. Men hva gjør eldre immigranter selv for å fremme helsen sin?

For å begrunne vår nysgjerrighet om temaet vil vi trekke frem begrepet «salutogenese» (4), skapt av sosiologen Aaron Antonovsky. Han hadde en teori om hva som fremmer helse, hvor betydningen av å bruke sine ressurser står sentralt.

Å synliggjøre ressurser

Salutogenese handler om å finne opprinnelsen for helse og hvordan vi kan mestre hverdagen på tross av utfordringer. Man er ikke bare enten frisk eller syk. Antonovsky mener at alle har noen grad av helse, og at det finnes faktorer som kan skape høyere grad av helse.

Han mente at de som ser tilværelsen som meningsfull, håndterbar og forståelig, kan få en høy grad av det han kalte «opplevelse av sammenheng» (OAS), noe som er vesentlig for å fremme helse. Antonovsky fokuserte på de ressursene som kunne bidra til at enkelte opprettholdt og utviklet god helse på tross av forskjellige belastninger. Ressurser kan være materielle eller ikke-materielle, og kan for eksempel dreie seg om kunnskap, penger, selvbilde, sosiale relasjoner og boforhold (5).

Et ressursfokus mener vi vil være gunstig i møte med den enkelte, både for å fremme helse, men også for å forebygge sykdom. Da kan en kultur- og helsearbeider for eksempel spørre: Hvordan mestrer du din helse? Med en nysgjerrig holdning til mestringsstrategier blant folk som har immigrert fra andre land og kulturer, kan en kanskje bidra til å forene behov og tjenester.

For hvordan kan vi kalle våre tjenester «helsefremmende tiltak for alle», og hvordan kan vi si at vi satser på «tidlig innsats» og «møteplasser på tvers av generasjoner og kulturer», når vi ikke vet hvem de eldre immigrantene er, og hva helse betyr for dem?

Møteplasser for den gode helsen

Forskning viser at det å delta på forskjellige typer møteplasser kan gi økt tilgang til ressursene i samfunnet. Vi kan se for oss at en optimal møteplass ville være en som gir tilgang til informasjon og kunnskap om helsevesenet, i tillegg til å være en arena for aktivitet og fellesskap – et sted hvor man kan knytte tilhørighet og motiveres til å delta i ulike aktiviteter.

Møteplassen kan således bidra til at man utvider sitt nettverk, kanskje møter andre med liknende erfaringer og i tillegg får bedre tilgang til kultur- og helsearenaer.

LES: Eldre, pakistanske kvinner ga hverandre trygghet

Et godt eksempel har vi fra Grünerløkka i Oslo, hvor det ble tilrettelagt for en egen møteplass for eldre immigranter. I NRK-serien «Status Norge» beskriver deltakerne tiltaket som veldig givende: «Jeg gleder med til torsdag», som en av dem sa.

At aktivitet påvirker helse og livskvalitet gjennom å skape mening og struktur i hverdagen, er det lett å se for seg. Vi spør oss derfor om eldre immigranter blir tatt med i betraktningen når det etableres møteplasser som skal fremme helse rundt om i kommunene.

Å finne nye spor

For å lykkes med folkehelsearbeidet mener vi at kommunene må legge til rette for bedre benyttelse av møteplasser som vil nå folk flest og dem som trenger det mest. Har man tenkt på transportutfordringer og økonomi knyttet til den enkeltes tilgang? Har man tenkt på å spørre dem det gjelder, om hva som skal til for at de skal komme?

Vi mener at brukermedvirkning er et viktig tema her. Hvordan kan man bli motivert til å komme hvis man ikke finner noe aktuelt tilbud, og heller ikke får delta i noen beslutninger om utformingen av tilbudene?

Vi ser for oss at mange eldre immigranter, i likhet med øvrige eldre, har ressurser som kan bidra til å fremme egen helse. Vi mener at det er viktig at de ressursene må sees og brukes i det helsefremmende arbeidet i kommunene. I dette arbeidet blir det viktig å ta inn over seg de store avstandene mellom folk og tjenester, nå som flere kommuner slår seg sammen.

Helse skapes der folk bor.

Referanser

1.         Spilker RS, Kumar B. Eldre i et ukjent landskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens. Oslo: NAKMI, Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse; 2016. NAKMI-rapport nr. 2 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nakmi.no/publikasjoner/dokumenter/eldre-i-et-ukjent-landskap-sluttrapport-nakmirapport-nr-2-2016.pdf (nedlastet 14.09.2018).

2.         Sandnes T. Innvandrere i Norge: befolkningsgruppe i stadig endring [internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 04.07.2017 [sitert 14.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkningsgruppe-i-stadig-endring

3.         Hougen M, Martinsen A, Ssanova S, Sverre BL. God helse for alle er et felles ansvar. forskning.no. 2018. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/innvandring-aldring-kronikk/kronikk-god-helse-for-alle-er-et-felles-ansvar/1158208 (nedlastet 14.09.2018).

4.         Antonovsky A. The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International. 1996;11(1).

5.         Antonovsky A. Helsens mysterium: den salutogene modellen. 1. utg., 3. opplag. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014.