fbpx Må vite hva en nyutdannet sykepleier skal kunne Hopp til hovedinnhold

Må vite hva en nyutdannet sykepleier skal kunne

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
MÅ HA LIK KOMPETANSE: Det er uheldig hvis hver av landets sykepleierutdanninger på egen hånd skal finne ut hva nyutdannede sykepleiere skal kunne, mener NSF Student. Foto: Stig M. Weston

Unni Hembre ved Oslomet mener at forslaget til nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanningen er for detaljert og styrende. Men NSF Student vil ha konsensus om sykepleierstudentenes sluttkompetanse, skriver Kristin Werner.

Det er behov for sykepleiere i alle deler av landet. Utdanningssteder som utdanner sykepleiere, er spredt ut over hele landet, i byer og distrikter. Det er over tretti sykepleierutdanninger i Norge, og de er alle innrettet på hver sin måte.

Helsetjenesten må vite hva de får

I forrige uke arrangerte Nettverksgruppen for medikamentregning og legemiddelhåndtering sin årlige samling. Dette er et nasjonalt nettverk for undervisningspersonell på fagområdet. Disse møtes for å fremme dialog og samarbeid rundt sitt fagområde i sykepleierutdanningen. I en ideell verden skulle også andre fagområder, som pedagogikk, patologi og psykologi, hatt et slikt nasjonalt nettverk for sykepleierutdanningen. Men det eksisterer ikke.

Dersom man ønsker mindre nasjonal styring, som Unni Hembre ser ut til å ta til orde for, vil det bli vanskelig å sikre at helsetjenestenes behov får plass i sykepleierutdanningen. En viktig årsak til at arbeidet med nytt nasjonalt styringsverktøy startet, var at tjenestene opplevde for lite innflytelse på hva sykepleierstudentene skal kunne etter endt utdanning. Problemet vil vedvare hvis Oslomet får det som de vil. Dessuten vil vi kunne få bedre forutsetninger for økt pasientsikkerhet dersom debatten om felles sluttkompetanse uavhengig av utdanningssted løftes på nasjonalt nivå.

Enhetlig og helhetlig utdanning

Det er vanskelig å skape faglig konsensus om hva en nyutdannet sykepleier skal kunne. Det er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å prøve. En debatt om felles læringsutbyttebeskrivelser på nasjonalt nivå kan antakeligvis bidra til å finne gode svar. At hver av landets sykepleierutdanninger på egen hånd skal finne ut av dette, er ikke å foretrekke.

Det er vanskelig å skape faglig konsensus om hva en nyutdannet sykepleier skal kunne. Det er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å prøve.

De nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen legger opp til nasjonale læringsutbyttebeskrivelser, men åpner samtidig opp for at vurderings- og læringsformer skal bestemmes lokalt av utdanningsinstitusjonene. Dette er ulikt dagens rammeplan, som legger føringer for hvordan vurderingen i blant annet praksisstudier skal gjennomføres.

Slutt på forskjellsbehandling

Sykepleierstudentene ønsker seg en likere utdanning uavhengig av utdanningsinstitusjon. Vi vil ikke bli forskjellsbehandlet avhengig av hvor vi tok utdanningen vår. Mange arbeidsgivere har en klar formening om hvor de «gode» sykepleierne utdannes. Det vil sykepleierstudentene ha en slutt på, med mer like sykepleierutdanninger. De nye retningslinjene som nå er på høring, er omfattende, og sykepleierstudentene har ikke tatt stilling til alle problemstillingene ennå. En ting er imidlertid klart: Tydelige nasjonale læringsutbyttebeskrivelser er et viktig steg på veien mot en enhetlig sykepleierutdanning.

Sykepleierstudentene ønsker seg en likere utdanning uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Utdanningene skal fortsette å ha en egen profil og gjøre ting på sin egen måte. En detaljert sluttkompetansebeskrivelse er derfor et rimelig krav. Det gir studentene en oversikt over hva som er forventet av dem ved endt utdanning, som er enklere å forstå enn dagens rammeplan. Helsetjenestene på sin side vil oppleve en større forutsigbarhet knyttet til hvilken kompetanse de kan forvente at nyutdannede sykepleiere skal besitte.

Les også: