Nye retningslinjer i sykepleierutdanningen: – Vi ser at program­gruppen har slitt

Unni Hembre, andre nestleder i NSF 2004-2007
IDEALISTISK: Unni Hembre mener at det er et mer idealistisk enn et praktisk mulig mål at sykepleierstudenter skal kunne håndtere komplekse pasienttilstander og sykdomsbilder.

Oslomet mener de nye retningslinjene i sykepleierutdanningen er for krevende og detaljerte.

– Innholdet i retningslinjen kan oppfattes som interessant og spennende. Den har en relevant profil som nok vil appellere til både tjenestene og utdanningen. Det er imidlertid en utfordring med så mange og detaljerte læringsutbyttebeskrivelser på overordnet nivå, sier instituttleder på Oslomet, Unni Hembre.

LES: Nye retningslinjer stiller strengere krav til praksisveileders kompetanse

Ser at programgruppen har slitt

Oslomet hadde store forventninger til retningslinjene.

– De er en mulighet til å modernisere utdanningen og legge til rette for en god fremtidsutvikling for samfunnet, sier Hembre.

Hun legger til at bachelorutdanningen i sykepleie har vært, og er, en generalistutdanning.

– Den kvalifiserer til arbeid både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Helsetjenesten har behov for sykepleiere med spesialisert kompetanse. Vi ser at programgruppen har slitt med å balansere det generelle kompetansenivået som en bachelorutdanning skal ha med ønsket om spesialkompetanse fra helsesektoren, sier hun.

Idealistisk mer enn praktisk

Spesielt mener Hembre dette blir tydelig i formålsbeskrivelsen.

– Der står det, som et eksempel, at utdanningen skal sikre at kandidaten kan håndtere komplekse pasienttilstander og sykdomsbilder. Dette synes å være et idealistisk framfor praktisk mulig mål, sier hun.

Hun mener dette passer bedre som et mål for en masterutdanning i klinisk sykepleie.

For komplekst

– Under generell kompetanse står det videre at studentene kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og langtidssyke og mennesker med komplekse behov i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Igjen mer komplekst enn det som er mulig i en generell bachelorutdanning, mener Hembre.

Hun legger til at det er vanskelig å akseptere at sykepleie, faget studentene skal lære i sin BA-utdanning, ikke er presisert som et eget kunnskapsområde i oversikten.

Helsetjenesten utvikler seg i rivende fart

– Er det ting som dere vil fremheve som spesielt positivt?

– Retningslinjen er tilpasset tjenestenes behov når det gjelder sluttkompetansen hos ferdigutdannete kandidater i sykepleie. Det kan være en fordel, men vi må også være klar over at vi utdanner studenter som skal fungere i en helsetjeneste om 30 år, sier hun og peker på at helsetjenesten utvikler seg i rivende fart.

– Vi må ha bachelorkandidater som har en grunnleggende basiskompetanse i naturvitenskapelige fag og sykepleie, evne til konstruktiv kritisk tenkning og endringskompetanse. De skal finne fremtidens løsninger i sektoren.

Hembre mener også det er positivt at pasientforløpstenkningen gjennomsyrer beskrivelsen av læringsutbyttet.

– På den måten utviskes skillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er en forbedring fra tidligere planer at innovasjon og helseteknologi kommer inn i planen, altså kunnskapsområde 6.

Vil ikke ha for detaljert styring

– Hva vil være utfordrende å få til hos dere og hvorfor?

– Det er en utfordring dersom retningslinjene legger for sterke føringer for organisering og gjennomføring av studiet, sier hun.

Hembre understreker at Oslomet er en stor utdanning med mange studenter, noe som krever en faglig og pedagogisk logistikk som skal håndteres.

– Ikke minst er vi en del av et stort helsefakultet, slik at tverrprofesjonell samarbeidslæring er noe vi skal bli enda bedre på. Det må ikke mengden og detaljeringen av læringsutbyttebeskrivelser gjøre vanskeligere.

Også Hembre, i likhet med Oslo universitetssykehus, mener det er en utfordring at studiepoeng ikke er med i beskrivelsen av fagområdene.

– Vi håper på at dette kan løses ved en tydelig prioritering og nivåinndeling gjennom bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket (NKR).

Størst

Hembre lover at Oslomet skal levere et godt høringssvar.

– Som den største utdanningsinstitusjonen for bachelorutdanning i sykepleie i landet skal vi absolutt mene noe om retningslinjene som vil være styrende for hvordan vi organiserer studiet i mange år fremover. Arbeidet med høringssvaret fra oss er godt organisert, og vi skal være tydelige i vår tilbakemelding.

Her kan du lese forslaget til nye retningslinjer i sykepleierutdanningen som er ute på høring.

Les også: