Nye retningslinjer stiller strengere krav til praksisveileders kompetanse

Andreårsstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge, Kim Ovnerud, Abdulhakim Mohamed Ali, Angela R. Josefsen som øver på hverandre.
PRAKSIS: – I de nye retningslinjene står det ikke noe om hvor lange hver enkelt praksisperiode skal være. Det er definert hvilke fagområder de skal ha praksis i, men all læring trenger ikke foregå i pasientnære praksisstudier, men for eksempel via simulering med pasientnære situasjoner, sier NSF Studentleder, Christian Strømnes.

Nye retningslinjer for sykepleierutdanningen tas godt imot, men assisterende utdanningsleder ved OUS mener det kan bli vanskelig å oppfylle nye kompetansekrav til praksisveiledere.

Nye retningslinjer for innholdet i sykepleierutdanningen er sendt ut på høring.

NSF Student er fornøyd

Leder av NSF Student, Christian Strømnes, har sittet i programgruppa på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO). Han har derfor vært med på å lage forslaget til de nye retningslinjene. Og det mangler ikke på ambisjoner.

– Er du fornøyd?

– Ja, kommer det kontant.

Ett krav i retningslinjene er at studentveileder skal ha minst ti studiepoeng i veiledningsutdanning på mastergradsnivå.

– Er det realistisk?

– Det er ikke sånn at dette skal skje over natten. De nye retningslinjene skal tre i kraft fra 2020, og dessuten er det helt forståelig at praksis- og utdanningsfeltet trenger noe tid til å realisere alle kravene i retningslinjene. Det viktige er at arbeidet starter, påpeker Strømnes.

– I tillegg skal utdanningene legge til rette for at praksisstedene får utdannet personell i veiledning. Det finnes allerede veiledende retningslinjer for en nasjonal praksisveilederutdanning som er et godt verktøy utdanningene kan bruke. Praksisveilederkompetanse er veldig viktig for studenter i praksis, fordi det sikrer en bedre læringsrelasjon mellom praksisveileder og student. Det er helt rimelig å forvente at de som skal veilede bachelorstudenter har formell kompetanse i veiledning som ligger på et høyere nivå enn det studentene utdannes til. Dessuten kan praksisfeltet nyttiggjøre seg av denne kompetansen til fagutvikling blant de ansatte, sier han.

Christian Strømnes
PROGRAMMEDARBEIDER: Leder i NSF Student, Christian Strømnes, har sittet i programgruppen som har utarbeidet utkastet til nye retningslinjer for sykepleierutdanningen.

Ulik vekting

Assisterende utdanningsleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), Kari Raaum Hovde, synes forslaget til nye retningslinjer har mye positivt ved seg. Blant annet mener hun de gjør det lettere å se hvilken kompetanse sykepleierne skal sitte igjen med etter endt utdanning.

– Bekymringen ligger i at det ikke er lagt studiepoeng på de ulike kunnskapsområdene, så vektingen kan bli veldig ulik mellom institusjonene. Da spørs det hvor like utdanningene i Norge blir.

Hovde understreker at en slik vekting med studiepoeng lå utenfor mandatet til arbeidsgruppen.

Strengere krav

Når det gjelder veilederes kompetanse, påpeker Hovde at retningslinjene stiller strengere krav enn Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Mens forskriften sier at praksisveiledere som hovedregel bør ha formell veiledningskompetanse, krever retningslinjene at de skal ha «veiledningsutdanning tilsvarende minimum 10 studiepoeng på mastergradsnivå».

– Det er et viktig mål for å styrke kvaliteten på praksisstudiene, men det er både vanskelig og kostbart å få dette til. Det vil stille krav til å tenke nye modeller for veiledning av studenter. Dette vil ta tid, mener Hovde.

Definerte roller

Når det gjelder retningslinjenes krav til praksis, synes Hovde ved OUS det er positivt at det stilles større krav til samarbeid, samt at rollene til de ansatte ved undervisningssted og praksistilbyder defineres i større grad enn tidligere.

– Det er også positivt at integrasjon av teori og praksis fremheves; at det må være sammenheng, påpeker hun.

Også det at det åpnes for å benytte ulike pedagogiske metoder i praksisstudiene, er noe Hovde setter pris på.

Støtter flertallet

Hovde forteller ellers at OUS støtter forslaget til flertallet i programgruppen som har utviklet retningslinjene, når det gjelder kravet om å ha to praksisperioder à minimum sju uker.

– Vår erfaring i OUS er at mange studenter trenger denne tiden for å oppnå læringsutbyttene. Det er mye nytt å forholde seg til i en kompleks tjeneste – som sykehus er.

OUS er ifølge Hovde ellers glad for at retningslinjene trekker frem kirurgisk kompetanse spesielt.

– I OUS gjennomføres det cirka 60 000 inngrep i året, så vi støtter forslaget om at alle sykepleiere må kunne noe om pre- og postoperativ sykepleie.

Utopi?

Utkastet til nye retningslinjer består av ti sider fylt med innhold som nok vil varme mange studenthjerter, så vel som lektor- og sykepleierhjerter: Her skildres gode praksisplasser med veiledere som har spesialkompetanse i veiledning og lærere skal kjenne praksisstedene som studentene er ute i.

Teori og praksis skal smelte sammen, men er det gjennomførbart?

– Jeg syns ikke man skal være ambisjonsløse, sier studentleder Strømnes.

– Høringsinstansene får heller komme med tilbakemeldinger på hvilke ambisjoner som de eventuelt mener bør reduseres. Arbeidet med de nye nasjonale retningslinjene representerer en unik mulighet til å ta tak i fundamentale og viktige endringer ved sykepleierutdanningen. Retningslinjene tegner i stor grad en utdanning slik sykepleierstudentene mener den bør være. Vi har store ambisjoner for kvalitet i utdanningen, sier Strømnes og legger til at han uttaler seg på vegne av studentene og ikke programgruppen som helhet.

Spesielt om samene

Samene nevnes hyppig i retningslinjene, som en særskilt gruppe.

– Hvorfor har dere valgt å utheve denne minoriteten spesielt?

– Ur- og minoritetsfolk skal få den samme høye kvaliteten i tjenestene. Føringer fra den felles forskriften for helse- og sosialutdanninger la opp til at de skulle nevnes spesielt, og sametinget har også kommet med innspill i prosessen.

Omfattende

Det er mye kunnskap sykepleierstudentene enten skal kunne eller ha kjennskap til i løpet av de tre årene studiet varer.

– Er det mulig å lære alt dette på tre år?

Strømnes ler litt.

– Det virker kanskje mye, men mye av det vi har tatt med, er en konkretisering av det studentene lærer på utdanningen i dag. Så, ja. Det lar seg gjøre. Det er likevel krevende å skulle balansere alle kompetanseområder som ulike aktører mener bør få plass i sykepleierutdanningen. En perfekt konkretisering som alle er enig i, finner du neppe.

– Jeg mener programgruppen har klart å foreta de nødvendige avveininger for en god sykepleierutdanning. Dessuten gir retningslinjene mindre føringer på hvordan utdanningsinstitusjonene skal legge opp utdanningene sine. Det legger opp til at utdanningsinstitusjonene får mer frihet til å bestemme hvilke læringsaktiviteter de mener bidrar best til å oppnå de felles læringsutbyttebeskrivelsene.

Vil bli mindre klager

– Vil studentenes juridiske rettigheter bli bedre med de nye retningslinjene?

– De aller fleste henvendelsene NSF Student får, gjelder studenter som stryker i praksis. Vurdering i praksis er i dag regulert i Forskrift til rammeplan for sykepleierutdanningen. For eksempel sier denne at studenter skal ha skriftlig varsel om stryk minst tre uker før sluttvurdering. Dette forsvinner i retningslinjen. Det er bekymringsfullt. Jeg tror imidlertid at dersom utdanningsinstitusjonene klarer å oppfylle kravene i de nye retningslinjene, så kan det bli færre klager. I tillegg håper jeg NOKUT følger opp utdanningsinstitusjonene og sørger for at krav til praksis blir overholdt, sier Strømnes.

Sykepleiermangel

Det er stor sykepleiermangel, og mange mener at å utdanne flere sykepleiere vil være en del av løsningen.

– Vil ikke det også gjøre det enda vanskeligere å få mange nok, og gode nok, praksisplasser?

– I de nye retningslinjene står det ikke noe om hvor lang hver enkelt praksisperiode skal være. Det er definert hvilke fagområder de skal ha praksis i, men all læring trenger ikke foregå i pasientnære praksisstudier, men for eksempel via simulering med pasientnære situasjoner. I fremtiden handler det om læringen til studentene, ikke om mengde praksis alene. Studentene skal lære, og ikke bare være i praksisstudiene, sier han.

Champagnen er klar

En som har latt seg begeistre, er Nils Christian Tvedt Karlsen i Sykepleiepluss.

– Anatomiekstremisten har satt champagne på kjølen i håp om at formuleringene omkring vekting av de naturvitenskapelige emnene faktisk blir virkelighet, sier han.

Forutsatt at høringsutkastet ikke endres vesentlig, vil mange studiesteder ha en stor moderniseringsprosess foran seg, mener Karlsen.

– Det blir spennende å se om man i praksis lykkes med å operasjonalisere formuleringer som «har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi og biokjemi» ned til et antall studiepoeng som gir mening i den praktiske virkeligheten og som faktisk gjenspeiles i et fornuftig timeantall i studentenes timeplaner.

Nils Christian Tvedt Karlsen sier han er gledelig overrasket over høringsutkastet som han mener peker i retning av en tydelig modernisering av utdanningen.

– Jeg lar meg spesielt imponere over selve prosessen og det grundige arbeidet som er lagt ned i programgruppa, sier han.

Karlsen synes var særlig gledelig at Norsk studentorganisasjon fikk en plass i programgruppa, slik at studentenes stemmer ble hørt gjennom hele prosessen.

Nils Christian Tvedt Karlsen fra Sykepleiepluss underviser i anatomi og fysiologi.
BEGEISTRET: Den selverklærte anatomiekstremisten Nils Christian Tvedt Karlsen i SykepleiePluss sier han har lagt Champagnen til kjøling i begeistring over deler av de nye retningslinjene.

Klarer å sende folk til månen …

– Men med de utfordringene utdanningene har, er forslaget gjennomførbart?

– De praktiske utfordringene omkring operasjonalisering av retningslinjen ligger utenfor mitt kompetansefelt, men vissheten om at menneskeheten har klart å sende folk til månen, bør gi styrke og håp om at også dette kan la seg gjennomføre, sier Karlsen.

Han mener man bør tørre å drømme enda større og stille krav til at forelesere ikke kan «melde seg ut» av klinikken.

– Man kan ikke bygge bro mellom teori og praksis uten å stå støtt på begge sider av broen, sier han.

Ingen av høgskolene Sykepleien har kontaktet, ønsker å kommentere forslaget til nye retningslinjer før de har skrevet et høringssvar.

Les forslaget til nye retningslinjer her.

Les også: