Samarbeid er ikke vetorett, Spekter

Innspill
Bilde av Anne-Kari Bratten, som er Spekter-direktør.
KRITISERER: Anne-Kari Bratten, direktør i Spekter, er skeptisk til fagforeningenes påvirkning på arbeidsplaner. Hun møter motbør i dette debattinnlegget.
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten påstår at fagforeningene har vetorett på arbeidsplaner og dermed hindrer hyppigere helgearbeid. Der tar hun feil, mener innleggsforfatterne.

«I dag har fagforeningene vetorett på arbeidsplaner, med den følge at folk går i bena på hverandre på dagtid, mens det mangler folk i helgene. Det skaper utfordringer både for driften, og det skaper ikke minst deltidsstillinger. Hvor lenge skal politikerne se på at det er sånn?»

Det spurte Spekter-direktør Anne-Kari Bratten om på Spekters vinterkonferanse 24. januar. 1. februar følger hun opp med et innlegg i Aftenposten hvor hun sier at arbeidsgiver må ha det siste ordet i utarbeidelsen av arbeidsplaner. Fagforeningene hindrer arbeidsgivere i å lage arbeidsplaner med hyppigere helgearbeid, sier hun.

Stemmer ikke

På grunnlag av denne uttalelsen spurte vi våre ledere om det stemmer. Svarene vi fikk, gir oss signal om at arbeidsgiverorganisasjonen kanskje ikke har veldig god kontakt med sine egne. De sier at de avkrefter at folk snubler i hverandres bein på ukedagene fordi det er for mange på jobb. De sier at de trenger alle de hendene de kan få, og at alle oppgavene som pålegges og kravene som stilles gjør at det å flytte personell fra ukedager til helg kun vil forskyve et problem.  

La oss klargjøre: det er bemanningsplanene som lages før arbeidsplanene utarbeides, som bestemmer hvor mange som er på vakt til hvilken tid. Disse er arbeidsgivers ansvar alene, selv om tillitsvalgte ofte tas med i diskusjonen som en samarbeidspart. Det er altså ikke bare arbeidsplanene som bestemmer hvor mange som er på jobb når.

Viktig for arbeidsmiljøet

Det er helt riktig at tillitsvalgte har avtalerett på arbeidsplanene. Dette er bra av flere grunner. Blant annet viser forskning at medbestemmelse på egen arbeidstid er viktig for ytelse, motivasjon og produktivitet. Medbestemmelse har betydning for arbeidsmiljøet. Det er bare en måned siden Pål Molander i STAMI poengterte viktigheten av et godt arbeidsmiljø, blant annet med tanke på effektivitet, trivsel og sykefraværsforebygging. Et sykefravær som Spekter-direktøren senest på NRK 29.januar var tydelig på måtte ned.

Medbestemmelse på arbeidstid er en del av et bærende element i norsk arbeidsliv, nemlig partssamarbeidet. Det som både Spekter, regjeringen og andre politikere pynter talene sine med når de skal imponere. De sier de er opptatt av det, men viser de det i praksis?

Vi har samme mål

Det er feil at avtalerett på arbeidstid fører til store konflikter. I hovedsak foregår disse prosessene på en god måte. Vi blir enige og finner de beste løsningene både for å ivareta drift og pasientsikkerhet, men også for å ivareta ansattes helse og velferd. Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for pasientsikkerheten, har organisasjonene et medansvar fordi gode arbeidsplaner gir uthvilte og skjerpede ansatte. Vi har samme mål: god og sikker pasientbehandling og å skape og opprettholde en god og attraktiv arbeidsplass for helsepersonell.

Fikk kritikk

26. januar fikk Spekter, med Bratten i spissen, kritikk i en artikkel i Dagens Næringsliv for å ha vært arrogant og konfliktorientert i møte med ansatte. Politikere fra KrF, Ap, Sp og Rødt gikk til det svært uvanlige skritt å kritisere en av partene i arbeidslivet offentlig. Vi mener at Staten og de folkevalgte som eier og eierrepresentanter for sykehus må mene noe om hvor lenge de ser seg tjent med å ha en konfliktsøkende øverste arbeidsgiverrepresentant. Spekter har nettopp vært nødt til å gi Legeforeningen fullt gjennomslag etter en toårig konflikt med det motivasjonstap og den energilekkasje det medførte. Nå kan det virke som om andre yrkesgrupper og tillitsvalgte skal unngjelde, i en tid der det mer enn noen gang er stort behov for å rekruttere flere helsepersonell.

Retorikken er splittende: først bagatelliserer Spekter-direktøren tillitskrisen i sykehusene ved å sammenlikne det med arbeidslivskriminalitet, eller manglende fokus på dette. Vi vil påpeke at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det ene slutter ikke å være viktig fordi det andre er viktig. Vi har til gode å oppleve at ikke arbeidslivskriminalitet er i fokus både i nyhetsbildet og i fagorganisasjonene. Så en slik sammenlikning er et nokså gjennomsiktig forsøk på å skape et bilde av at sykehusansatte er sutrekopper som burde bry seg om «ordentlige ting». Det vil vi ha oss frabedt.

Godt samarbeid

Ord er makt, og Spekter forsøker å ha definisjonsmakten på hva samarbeid om arbeidstid i sykehusene er ved bevisst å kalle det for «vetorett på arbeidsplaner». Fagforeningene blir nærmest beskrevet som umuliuser som ikke vil samarbeide.

Spekter sier at de får sine innspill fra direktører rundt omkring. Vi undrer oss over hvem disse direktørene er? Måten vi samarbeider på lokalt er nemlig betraktelig bedre enn slik det blir framstilt av Spekter. Lokalt finner vi faktisk løsninger, og lokalt blir vi i hovedsak faktisk enige.

Derfor føyer Spekter-direktørens siste utspill seg i rekken av det som oppfattes som konfliktorientert og splittende kommunikasjon uegnet til å skape annet enn frustrasjon. Våre ledere i Helse Midt-Norge gjør en fantastisk og viktig jobb under svært stort press, så stort at vi har erfart at flere har vært nødt til å kaste inn håndkleet den siste tiden. Det er alvorlig, og det hjelper slett ikke at situasjonen fremstilles som konfliktfylt når en del av jobben vår er å spille hverandre gode.

Det er ikke avtalerett på turnus og samarbeid med organisasjonene som skaper problemer for driften, men det manglende samsvaret mellom oppgaver og ressurser kombinert med en konfliktorientert arbeidsgiverorganisasjon. For å bruke Brattens ord: Hvor lenge skal politikerne se på at det er sånn?