fbpx Forbundslederen bør be om unnskyldning! Hopp til hovedinnhold

Forbundslederen bør be om unnskyldning!

Studenter ved Høyskolen Diakonova i Oslo. Gerd Sylvi Sellevold underviser i ernæring.
NSF PÅ FEIL SPOR: – Snu toget før det er for sent, slik at vi studenter faktisk kan hjelpe pasientene våre med oppdatert anatomi og sykdomskunnskap, ber artikkelforfatteren. Foto: Stig Weston

Uttalelsene fra forbundslederen er lite konstruktive. Mine medstudenter og jeg fortjener en unnskyldning, skriver sykepleierstudent Trine Haatuft Mjellem.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er med stor overraskelse jeg ser at forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Eli Gunhild By mener at den høye strykprosenten på fjorårets anatomieksamen skyldes at studentene ikke er «godt nok kvalifisert når de kommer inn på sykepleierstudiet».

Som sykepleierstudent på 44 år og med en allerede oppnådd bachelorgrad, noen grunnfag og 15 års jobberfaring så setter jeg kaffen i halsen når hun så lekende lett legger skylden på studentene alene.

Mye pensum på kort tid

Det er ingen tvil om at vi som tar en høyere grad, selv må jobbe for å stå på eksamen. Det er heller ingen tvil om at det på alle studier er noen som jobber på si, noen som lurer på om de er på rett studium, og noen som har tatt dette studiet av de gale grunnene.

Det gjelder for alle studier.

Det som derimot er viktig å få med seg, er at pensum i anatomi er usedvanlig omfattende, og på mange skoler blir det gjennomgått på bare åtte uker.

Pensum i anatomi er usedvanlig omfattende, og på mange skoler blir det gjennomgått på bare åtte uker.

Selv går jeg på Høgskolen på Vestlandet. Vi har en litt lavere strykprosent og et høyere snitt enn andre skoler, men også her merker vi studenter at det er for mye pensum på kort tid.

Modningsfag

Anatomi er et modningsfag, og å bruke kun ett semester på anatomi er for lite. Hva med å endre utdanningen slik at anatomidelen blir delt opp i mindre bolker (à for eksempel fem studiepoeng) i de tre første semestrene, hvor hver bolk kunne vært kjørt sammen med sykdomslære og farmakologi?

På den måten ville studentene fått bedre tid til å fordøye pensum og forstå sykdommene, slik at vi som fremtidige sykepleiere kan gjøre en bedre jobb når vi møter pasientene med behandling og informasjon.

Jeg synes også det er lite konstruktivt at du i samme artikkel argumenterer for at karakterkravene fra og med 2019 (3 i norsk og 3 i matte) viser at NSF jobber for å forbedre sykepleierutdanningen. På min høyskole var snittet fra videregående over 5, så de kravene ville uansett ikke gjøre noe fra eller til.

Dedikerte studenter

I tillegg har mine fornuftige og modne medstudenter på 19 år ikke noe i veien med sin intellektuelle kapasitet. Tvert imot, da jeg var student i tjueårene, var det mye mer fokus på å være sosial og å gjøre minst mulig, og vi (i alle fall jeg) var ikke like modne for å lære og stille kritiske spørsmål. Studentene i dag er nesten for dedikerte, og de jobber utrolig hardt og står på som bare det.

Mine fornuftige og modne medstudenter på 19 år har ikke noe i veien med sin intellektuelle kapasitet.

Jeg blir rett og slett indignert på mine medstudenters vegne når du legger skylden på at «de ikke er godt nok kvalifiserte». For det er de, og jeg er mektig imponert over hvor mye de klarer å lære seg på det som egentlig er altfor dårlig tid.

At en av fem stryker, og at karakteren D på landsbasis er gjennomsnittet, mener jeg ikke har sammenheng med at studentene ikke er godt nok kvalifisert. Dette gjelder i alle fall ikke på HVL, og jeg skulle gjerne fått en unnskyldning til mine medstudenter som har slitt seg gjennom et utrolig hardt semester!

Vi vil hjelpe pasientene våre

Når vi en gang i fremtiden står med pasientene og skal hjelpe dem, så tviler jeg på at de er interessert i om vi kjenner historien om Florence Nightingale og kan forklare dem at hun var en pioner i sitt yrke. Nå er vi på jakt etter hvordan vi kan bli pionerer i vårt yrke. Vi ønsker å gjøre en jobb og hjelpe pasientene våre!

Vær så snill, ikke legg skylden på ukvalifiserte studenter eller si at NSF er på rett spor, for det mener jeg at dere ikke er.

Snu toget før det er for sent, slik at vi studenter faktisk kan hjelpe pasientene våre med oppdatert anatomi og sykdomskunnskap. For å oppnå dette trenger vi mer pensum i disse fagene, lengre tid til å fordøye stoffet og en omgjøring av bachelorgraden.

Vær så snill, ikke legg skylden på ukvalifiserte studenter eller si at NSF er på rett spor.

Jeg vil ellers sende en stor takk til Nils Christian Tvedt Karlsen og resten av gjengen i SykepleiePluss! De har loset oss gjennom pensumjungelen på en fantastisk måte.

Likevel: På en høyskole burde det være unødvendig med ekstern hjelp, og det burde være unødvendig å jobbe mer enn en fulltidsjobb for å gjøre det godt. Men på sykepleiestudiet er det visst slik.

Dessverre. I alle fall inntil videre.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.