Derfor er det feil å si «du må ikke være redd»

Bildet viser tre ambulansepersonell som gir førstehjelp til en bevisstløs person som har krasjet med bilen.

HYPNOSE: Kunnskap om hypnotiske metoder er avgjørende for å unngå slike uheldige formuleringer i kritiske situasjoner.

En pasient som havner hos fastlegen eller på sykehuset, er ofte i en spesielt mottakelig bevissthetstilstand. Her gjør helsepersonell mange feil, skriver Stephan Rossner.

«Du er kommet på sykehuset. Nå får du den hjelpen du trenger.» Dette kan være viktige setninger for en pasient i akuttmottak etter en alvorlig bilulykke.

Angst, usikkerhet eller uvitenhet fører umiddelbart til uheldige reaksjoner i kroppen. Blodtrykk stiger, puls stiger, pustefrekvens stiger, blødning øker.

Suggesjoner

Når en pasient havner hos fastlegen eller på sykehuset, er han ofte i en spesiell bevissthetstilstand uten å være klar over det. I den tilstanden (transe) er han veldig mottakelig for ord og setninger (suggesjoner). Og det er her vi som helsepersonell gjør mange feil.

 «Du må ikke være redd! Det er ikke farlig!» Vi tror vi er så flinke når vi sier dette. Det motsatte er tilfellet, som kliniske studier viser (1, 2, 3).

Kunnskap om hypnotiske metoder er avgjørende for å unngå slike uheldige formuleringer – uheldige fordi de virker som negativ-suggesjoner (ugunstige instruksjoner). Når man sier «Du må ikke være redd! Det er ikke farlig!», er fokuset på «redd» og «farlig», noe som er skadelig i en behandlingssituasjon.

Bedre er det å si: «Du får en god behandling.» «Vi passer på deg.» «Jeg gjør det forsiktig.» Ord er medisin. Ord kan skade eller hjelpe.

Hva er hypnose?

Hypnose er en forandret bevissthetstilstand. Vi er ikke «normalt» våkne, og vi sover ikke heller. Vi er avspent konsentrert eller konsentrert avspent. Hypnose er et naturlig fenomen.

Hypnose er en naturlig tilstand som vi alle har opplevd mange ganger, ofte uten å være klar over det.

Hypnose er en av de mest naturlige behandlingsmetodene. Den kan kombineres med de vanlige behandlingsmetodene, for eksempel medikamenter, operasjoner og fysioterapi.

Den største misforståelsen er at folk tror de mister kontrollen i transe. Man mister ikke kontrollen, man har kontroll.

Prinsippet i hypnosen er å komme nærmere det ubevisste sinnet, å påvirke det ubevisste sinnet på en gunstig måte. Dette kalles terapeutisk eller klinisk hypnose.

Klinisk hypnose

En metaanalyse av Montgomery og kolleger (4) viser at 89 prosent av kirurgiske pasienter får en fordel eller gevinst ved bruk av hypnotiske metoder, sammenliknet med kontrollgruppen.

Klinisk hypnose blir brukt mye mer enn bare i gunstig kommunikasjon. Behandling av astma, colon irritabile, hypertensjon, kroniske og akutte smerter, søvnvansker, overvekt, angst, stress og depresjon med hypnose gir også gunstige resultater (5, 6).

Feilforestillinger

I det ubevisste sinnet ligger våre ønsker, våre ressurser, våre forestillinger – både riktige og gale forestillinger.

Feilforestillinger kan ha kraft til å plage oss, til å gjøre oss syke. Disse feilforestillingene er personlige, private. Intet medikament kan helbrede feilforestillinger. Men hypnose kan.

Det bevisste sinnet, med logikk og fornuft, svikter når vi skal påvirke en uvane som bidrar til for eksempel kroniske plager.

En viktig del av den klassiske hypnosebehandlingen – med innledning, fordypning, terapeutisk intervensjon og avslutning – er at pasienten opplever at han kan påvirke symptomene sine. Pasienten bestemmer mye selv i behandlingen. Han får veiledning hele tiden, men må gjøre jobben selv.

Hypnosekunnskap

Moderne klinisk hypnose blir internasjonalt mer og mer brukt i pasientbehandling, i både medisin, psykologi, kirurgi, odontologi og pleie og omsorg. Det er et stort behov for hypnotisk kunnskap i helsevesenet. Hypnose er vitenskapelig og kan være enkelt og effektivt.

I Norge er det flere som tilbyr hypnoseutdanning. Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose (NFKEH) har som filosofi å fremme hypnosekunnskap. Utdanning og videreutdanning av sykepleiere, psykologer, leger og helsepersonell med treårig helsefaglig utdanning er en viktig del av deres arbeid.

Kursene til NFKEH er godkjent av Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norsk psykologforening.

Det er et stort behov for kunnskap om hypnotiske metoder i behandling, pleie og omsorg. Klinisk hypnose er effektivt, naturlig og vitenskapelig godt dokumentert, og en viktig behandling som blir brukt for lite i dagens medisin.

Referanser

1. Lang EV, Benotsch EG, Fick LJ, Lutgendorf S, Berbaum ML, Berbaum KS, et al. Adjunctive non-pharmacological analgesia for invasive medical procedures: a randomised trial. Lancet. 2000 april;355(9214):1486–90.

2. Cyna AM, Lang EV. How words hurt. I: Cyna AM, Andrew MI, Tan SGM, Smith AF, red. Handbook of communication in anaesthesia and critical care. Oxford: Oxford University Press; 2010. s. 30–7.

3. Hansen E. Negativsuggestionen in der Medizin. Hypnose-ZHH. 2011;6(1/2):65–81.

4. Montgomery GH, David D, Winkel G, Silverstein JH, Bovbjerg DH. The effectiveness of adjunctive hypnosis with surgical patients: a meta-analysis. Anesth Analg. 2002;94(6):1639–45.

5. Gerson C, Gerson J, Gerson M. Group hypnotherapy for irritable bowel syndrome with long-term follow-up. Int J Clin Exp Hypn. 2013;61(1):38–54.

6. Adachi T, Fujino H, Nakae A, Mashimo T, Sasaki J. A meta-analysis of hypnosis for chronic pain problems: a comparison between hypnosis, standard care, and other psychological interventions. Int J Clin Exp Hypn. 2014;62(1):1–28.

Les også: