Har vi alle det samme grunnlaget?

I år strøk 1 av 5 førsteårs studenter på sykepleiestudiet på en av de viktigste og grunnleggende eksamener man har i løpet av sitt sykepleiestudie. Nemlig den nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

Like, men fortsatt ulike

Det er sagt før og vi sier det igjen. Norge har et stort behov for en lik utdanning på tvers av alle studiestedene, spesielt når det kommer til sykepleiestudentene. Det skremmer meg at det er så høy strykprosent på den nasjonale deleksamen. Vil det si at man som student på et sted i landet ikke vil være den samme sykepleieren et annet sted i landet?

Ikke nødvendigvis, men enkelte vil ha mer kunnskaper på enkelte områder som andre ikke har like gode kunnskaper i.

Hele mennesket

Gjennom sykepleiestudie mitt var man opptatt av å se hele mennesket og hadde også praksis i relasjoner mellom mennesker. Det er jeg glad for. Det har lært meg å bry meg om mennesket på et vis jeg sikkert ikke ville ha gjort uten den erfaringen. Det eneste jeg stilte spørsmål om i etterkant var om det var noe gjennom studiet som led for mitt valg av studiested.

Var det den pediatriske undervisningen som led under dette, eller den psykiatriske undervisningen i forberedelse til praksis som jeg hadde behov for som led?

Stødig og jevn kunnskap

Vi trenger en jevn utdanning slik at alle sykepleiere, uansett hvor man er utdannet i Norge, har det samme grunnlaget og samme kunnskapen når man skal ut i den travle hverdagen. Vi som sykepleiere arbeider ofte med de mest sårbare i vår arbeidsdag. Pasienter som er redde, bekymret og trenger en støttende hånd.

De trenger også en sykepleier som er stødig i sin kunnskap i alt fra hvordan deres anatomi fungerer, hvilke behov de vil ha i situasjonene de står i, hvilken virkningsmekanisme medikamentene de står på har og hvordan regne ut styrken og dosen av disse medikamentene.

Skremmende forskjeller

Da jeg var på mitt første årsmøte for NSF Student for et par år siden kom vi i snakk på bordet om de forskjellige skolene vi gikk på - hvordan studiene våre var lagt opp, men særlig enhver sykepleiestudents mareritt; medikamenteksamen. Den store svarte, skremmende eksamen, i alle fall for noen av oss og for enkelte «make or break».

For oss var dette en to timers eksamen på papir, liknende en matematikkprøve på videregående hvor det var viktig med detaljert utregning og to streker under det korrekte svaret. Da skremmer det meg at på enkelte studiesteder velger man å legge en så viktig eksamen opp som flervalgsprøve eller hjemmeeksamen – hvor da alt av hjelpemidler er tillatt.

Det er skremmende, for hva skjer da ute i den virkelige hverdagen hvor hverdagen din er travel og du må gjerne gjøre slike utregninger på kort tid. Man sier at det er viktig du tar deg tid – tar deg tid å sjekke regnestykket ditt. Samtidig som du gjerne har andre pasienter som trenger deg like mye og du føler deg dratt i flere retninger samtidig.

19 måter

Ifjor gjorde NSF Student en undersøkelse blant de sykepleiestudentene som hadde skrevet sin bachelor med tanke på hvordan skolene hadde lagt opp denne avsluttende delen av deres sykepleiestudie. 19 forskjellige måter viste det seg, selv med det samme utgangspunktet og samme rammeplan var det 19 forskjellige måter å skrive en bachelor.

Selv på skolen jeg gikk, hadde vi forskjellige oppskrifter til våre bachelor avhengig av hvilken veileder vi hadde. Hvorfor må det være slik at det er opp til den enkelte skole eller hver enkelte veileder å bestemme hvordan bacheloren skal være bygget opp? Kan ikke vi alle ha de samme kravene, uansett hvilken skole eller veileder man har?

Hør på oss!

Så ja; det skremmer meg. Det skremmer meg at vi går på så forskjellige utdanninger, basert på samme rammeplan – og har så vidt forskjellige måter vi går gjennom utdanningen vår på. La de fremtidige sykepleiestudentene få en lik utdanning. La de ha de samme kravene over hele linjen. La det være flere nasjonale eksamener. Hør på oss, hør på oss som vet hvor skoen trykker. For alle tjener på en lik sykepleierutdanning. Du fortjener det. Våre pasienter fortjener det og ikke minst; vi som sykepleiestudenter og sykepleiere som kjenner det på kroppen fortjener det.

LES OGSÅ:

Ikke smarte nok studenter?

Positiv til minstekrav i sykepleierutdanninger

- Ikke godt nok