Omskjæring av guttebabyer ut på anbud

Ifølge Lov om rituell omskjæring av gutter, kan gutter i Norge omskjæres om operasjonen utføres forsvarlig, men bare om det tilbys nødvendig smertelindring før, under og etter inngrepet. Hva nødvendig smertelindring er, står ikke definert.

Samlet enighet

Det har vært samlet enighet fra Norsk barnelegeforening, barnekirurger, helsesøstre, barneombud, Barnesykepleierforbundet og Rådet for legeetikk om å ikke støtte opp om denne loven – noe Norsk Barnesmerteforening heller ikke gjør. Omskjæring er ikke medisinsk nødvendig og kan helt uproblematisk vente til barnet fyller 16 år. Da kan gutten selv bestemme om han faktisk ønsker operasjon.

Det er tankevekkende at loven om omskjæring av gutter ble vedtatt, selv om man allerede i 1995 vedtok lov om forbud mot kjønnslemlestelse, eller omskjæring, av jenter.

Ut på anbud

Helse Sør-Øst har nå satt omskjæring av gutter ut på anbud. Anbudet gjelder gutter under 3 måneder, som ifølge anbudsutlysningen kan opereres i lokalbedøvelse.

Ikke å skade

Denne saken dreier seg om både etiske og faglige problemstillinger, som vi undrer på om Helse Sør-Øst og lovgivende myndigheter har tatt tilstrekkelig hensyn til. Vi vil trekke fram et viktig prinsipp om «ikke å skade», som ellers rangeres svært høyt i norsk helsepolitikk. Her utføres kirurgi på friske barn, som potensielt kan medføre skade og unødvendig smerte.

I tillegg må vi nevne pasienters rett til selvbestemmelse, autonomi og bevaring av integritet. FNs barnekonvensjon artikkel 12 (1) handler om barns rett til å gi uttrykk for sine meninger og omtaler omskjæring som et voldelig overgrep mot barn. Man endrer kroppens utseende radikalt og etterlater guttene uten mulighet for seinere å kunne endre den tilbake.

Skal hindre unødvendig smerte

Når det gjelder faglige problemstillinger knyttet til det å påføre små barn unødvendig smerte, trenger vi ikke gå langt tilbake i tid før vi finner eksempler på at man mente barn følte lite smerte, tålte smerte godt og ikke fikk tilstrekkelig smertelindring i forbindelse med kirurgi.

Norsk Barnesmerteforening er opptatt av å spre kunnskap om smertelindring og hvordan man i helsevesenet må hindre at barn påføres unødvendig smerte og ubehag. Siden loven om omskjæring nå er vedtatt, er vi derfor spesielt opptatt av at barna skal få best mulig smertelindring før, under og etter inngrepet. Det betyr at familiene bør vente lengst mulig (til barnet har fylt 3 år), slik at guttene kan opereres i generell anestesi med samtidig sakralbedøvelse, alternativt penis-blokade.

Må sikres god postoperativ smertebehandling

Det utlyste anbudet i Helse Sør-Øst gjelder gutter under 3 måneder, som skal opereres i lokalanestesi. Om gutter opereres i lokalanestesi, anbefaler vi på det sterkeste at huden først bedøves med overflateanestesi (som EMLA®), slik at barnet ikke kjenner stikket når man infilterere huden med lokalanestesimiddel (2). I tillegg vil vi anbefale å sikre trygghet og ro for barnet under inngrepet. Det kan bety hudkontakt med mor eller far, bruk av smokk, sukkervann eller amming, som er anbefalte ikke-medikamentelle metoder i tillegg til medikamentell smertelindring av de minste barna (2).

Uansett alder må barnet sikres god postoperativ smertebehandling uten sterke smertetopper. Det må foreligge en smertebehandlingsplan for minimum 2 døgn.

Kan få senskader

Rituell omskjæring er et smertefullt inngrep på tross av alle intensjoner – og vi vet fra forskning at barn som utsettes for smertefulle hendelser, særlig tidlig i livet, kan få senskader av både fysisk og psykisk karakter (3,4). Fysisk er det risiko for blant annet blødning, infeksjon og i voksen alder senfølge som erektil dysfunksjon. Psykisk kan barna seinere i livet ha problemer av seksuell karakter, og også vanskeligheter med å mestre smerter.

Må følges opp

Norsk Barnesmerteforening støtter barneombudet i hennes uttalelser (6) om at dersom rituell omskjæring av gutter under 3 måneder skal foregå i det private helsevesen, bør det også pålegges en særlig oppfølging av disse guttene, med tanke på fysiske, psykiske og senere sosiale funksjoner. Til tross for økende kunnskap om smerter hos barn og gode metoder for smertelindring, vet vi fra forskning at små barn fortsatt påføres unødvendig smerte i forbindelse med smertefulle prosedyrer og kirurgi (5). Det må vi endre.

Referanser:

1. FNs konvensjon om barnets rettigheter vedtatt av De Forente Nasjoner 20. november 1989, ratifisert av Norge 8. januar 1991, revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller

2. Klingenberg C, Landsem IP: Smertebehandling av nyfødte i: Metodebok i nyfødtmedisin

3. Thrane SE, Wanless S, Cohen SM, Danford CA. The Assessment and Non-pharmacologic Treatment of Procedural Pain From Infancy to School Age Through a Developmental Lens: A Synthesis of Evidence With Recommendations. J Pediatr Nurs. 2016;31(1): e23-e32

4. Fitzgerald M, Walker SM. Infant pain management: a developmental neurobiological approach. Nat Clin Pract Neurol. 2009;5(1): 35-50

5. Porter FL, Grunau RE, Anand KJ. Long-term effects of pain in infants. J Dev Behav Pediatr. 1999;20(4): 253-61

6. http://barneombudet.no/for-voksne/brev-til-myndighetene/2014-2/oppfolging-av-lov-om-rituell-omskjaering-av-gutter/

7. Cruz MD, Fernandes AM, Oliveira CR. Epidemiology of painful procedures performed in neonates: A systematic review of observational studies. Eur J Pain. 2015