Oksygenbruk i praksis

Artikkelen Oksygenbehandling til barn på sykehus av Mellingen mfl. omhandler et viktig tema. Forfatterne konkluderer med at tidligere praksis ikke har vært god nok, men at den har bedret seg i løpet av studien. Forfatterne belyser temaet og fokuserer på viktigheten av å ha og forholde seg til oppdaterte retningslinjer. Resultatet av prosjektet er at avdelingen har økt oppmerksomhet på oksygenbruk og utarbeider nye rutiner og fagprosedyrer. Artikkelen er relevant for helsepersonell på alle barneavdelinger som administrerer oksygen til sine pasienter.

Undertegnedes erfaring baserer seg hovedsakelig på arbeid ved intensivavdelinger, men i liten grad også sengepost. Min erfaring fra henholdsvis nyfødt-intensiv og barneintensiv er at pasienten alltid blir overvåket (som regel full overvåkning på skop, men i noen tilfeller kun med pulsoksymeter) under oksygenbehandling. Denne overvåkningen er uavhengig av om det gjelder en prematur langtidspasient, om pasienten er postoperativ og kun skal ha oksygen en liten stund, eller om det gjelder en RS-bronkiolittpasient hvor O2 er administrert over tid.

Jeg har den samme erfaringen også fra sengeposter for barn. Dersom pasienten på en eller annen måte får respirasjonsstøtte eller oksygen, blir vedkommende overvåket med bruk av i hvert fall metningsmåler. Jeg mener også at vi alltid dokumenterer dersom pasienten får oksygen. Vi dokumenterer også hvor mye oksygen vedkommende får.

Min erfaring er at oksygen blir gitt etter forordning, det vil si etter ønsket oksygenmetning hos pasienten. Ønsket FiO2 er sjelden ordinert, da man styrer FiO2 etter pasientens behov og det som er ordinert grense. Det skal sies at sykepleier gjerne starter opp behandlingen dersom det er behov for det – noe som er helt avgjørende i pasientbehandlingen. Leger og sykepleiere er et team på en sykehusavdeling, og sykepleieren er den som er til stede hos pasienten og merker endringer i tilstanden. Jeg mener at sykepleier ved behov bør og skal starte opp oksygenbehandling inntil en lege har skrevet gjeldende ordinasjoner i kurven.

I tillegg til å dokumentere bruken av oksygen hos hver enkelt pasient er overvåkning veldig viktig. Man vet at oksygen i store mengder kan være toksisk, og bruken bør derfor begrenses. Ved å overvåke kan man redusere mengden oksygen til det absolutt nødvendige og dermed unngå betennelsesreaksjoner, ROP (skader på netthinnen hos premature, som kan føre til nedsatt syn eller blindhet) og andre skader.

Les relatert forskningsartikkel: Oksygenbehandling til barn på sykehus