Grove påstander om fritt brukervalg

Nylig hadde sykepleien.no et oppslag med Ragnhild Ingebretsen som er sykepleier. Hun forteller sin historie om en privat leverandør av praktisk bistand i Moss kommune som skal ha misbrukt hennes autorisasjon for å få kontrakt med kommunen.

NHO Service har ingen forutsetninger for å vurdere hverken leverandøren, (som ikke er medlem hos oss) kommunens håndtering, eller påstandene som ellers fremkommer i artikkelen om autorisasjonsmisbruk.

Dersom det bevisst har blitt misbrukt en autorisasjon er dette selvsagt alvorlig og en enkeltsak det må ryddes opp i fra alle involverte parter.

Som arbeidsgiverforening for flere små og større leverandører av hjemmetjenester både i Moss og andre kommuner, reagerer vi på de generelle påstandene Ingebretsen fremsetter om fritt brukervalg. Blant annet hevder hun at private bruker ufaglærte til å utføre sykepleieroppgaver som krever fagkompetanse/ autorisasjon og at fritt brukervalg ødelegger fagligheten.

Dette hevder hun med bred pensel og svartmaler dermed en hel bransje med påstander om at de kan drive faglig uforsvarlig og nærmest i et lovløst frispor uten konsekvenser. Det kan ikke stå uimotsagt.

Hjemmetjenester kategoriseres i hjemmesykepleie, praktisk bistand og PBA (Brukerstyrt personlig assistent). Kravene til faglighet, kvalitet, og hva som skal leveres, styres gjennom detaljerte kontrakter hvor kommunen setter kravene. Dette baseres blant annet på til enhver tid gjeldene lovverk, herunder også Helsepersonelloven. Som Ingebretsen sikkert er godt kjent med vil kravene til faglighet være mye større når det skal leveres vedtakstimer på hjemmesykepleie enn på praktisk bistand.

Kommunen kan ikke inngå kontrakter på praktisk bistand som i praksis ender opp som vedtakstimer på hjemmesykepleie. Enten tilfredsstiller leverandøren kravene til å levere både hjemmesykepleie og praktisk bistand, eller bare praktisk bistand eller ingenting. Og disse kravene er det ingen forskjell på, om man er privat eller kommunal utfører.

Generelt er utfordringene store med å skaffe nok kvalifisert helsepersonell. Det er en kjensgjerning at mange kommuner bruker mye ufaglært der lovverket tilsier faglært - men uten at dette som regel får like store konsekvenser dersom en privat leverandør forsømmer seg, som føres strengere krav til, og kontroll med.

Velfungerende fritt brukervalg er imidlertid avhengig av noen grunnleggende forutsetninger. Kommunen må følge opp aktivt kontraktene og prioritere fortløpende dialog med leverandørene i hele kontraktsperioden. Ikke bare ved inngåelsen. Man må sørge for god og nøytral informasjon om ordningen som er lett tilgjengelig for innbyggerne.

NHO Service erfarer dessverre at mange kommuner svikter når det gjelder markedsføring, som igjen kan undergrave hele ordningen.

Spørreundersøkelser over tid dokumenter at folk flest setter pris på valgmuligheten også når de ikke nødvendigvis benytter seg av den.

Oslo kommune er en av kommunene som har lang erfaring med fritt brukervalg, og er slik vi har oppfattet det, godt fornøyd med det våre og andre leverandører av hjemmetjenester leverer. Gjennom samarbeid med private oppstår ofte nye ideer til tjenesteutvikling og godt faglig samspill mellom kommunen og avtaleleverandørene.

Fremover trenger vi mange gode helsearbeidere både i offentlig og privat virksomhet for å dekke de varierte og stadig større omsorgsbehovene som melder seg med en økende andel eldrebefolkning. Da må vi opp av skyttergravene og samarbeide, og ta alle gode krefter i bruk.