Hopp til hovedinnhold

Slutt for Orange Helse i sykehusene

Bildet viser Sara Bell
Leder av Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, er ikke overrasket over funnene i Deloitte-rapporten, og sier de i Bergen kjenner til flere graverende historier med sykepleiere i Orange Helse og andre vikarbyråer. (Sidsel Hjelme)
Vikarbyrået Orange Helse har rotet med lønnsutbetalinger og brutt arbeids- og hviletidsbestemmelsene på norske sykehus. Nå er rammeavtalene med tre helseregioner sagt opp.

Orange Helse AS er et bemanningsforetak som leverer helsepersonellvikarer til norske kommuner og sykehus. Mange av vikarene hentes inn fra de baltiske land, via Orange Helses filial i Litauen, Orange Baltic Group.

Fra september i høst har Orange Helse hatt en prøvetid ved tre av landets fire helseregioner. Til 31. desember 2015 formidlet Orange Helse ni vikarer som til sammen hadde 83 oppdrag og 93 vakter. En rapport utarbeidet av Deloitte, viser nå at Orange Helse har brutt flere av kravene i rammeavtalen med Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS).

Svært alvorlige brudd

For fem av vikarene er arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeids- og hviletid brutt. Flere av disse bruddene anses som svært alvorlige. Loven har et minimumskrav på 28 timer sammenhengende hvile i løpet av en sjudagers periode. En vikar hadde bare sju timer hvile mellom to hovedarbeidsperioder og ble leid ut vekselvis mellom et helseforetak og Oslo kommune. En annen ansatt jobbet 19 dager på rad for Oslo kommune i desember 2015.

Rot med lønn

Lønnsutbetalingene har flere uklare punkter. Orange Helse har ikke hatt prosedyrer for innhenting av informasjon fra innleier om hva vikaren hadde fått i lønn dersom vedkommende hadde vært ansatt hos innleier i samme stilling. Vikarene har bare fått utbetalt kvelds-/natt-tillegg til klokken 06.00, mens det skulle vært til klokken 07.00. Derimot har de i flere tilfeller fått utbetalt for mange timer i forhold til oppførte timer, slik at de i disse tilfellene faktisk har fått for høy lønn.

For lav timelønn

Men rapporten peker også på at timelønnen har vært for lav. Tallfestet minimumslønn utgjør 200,54 kr per time ut fra en årslønn på 371 000 og 1850 timer i året. I Deloitte-rapporten som ligger på nettsidene til HINAS, er lønnen angitt i Euro, men beløpet er sladdet. Der heter det at «siden dekningen av boutgifter og reise anses for å være naturalytelser, vil brutto timelønn utgjør cirka xx kroner per time, og under kravet til minstelønn».

– Ikke overrasket

Orange Helse er store i Bergen kommune. Der har Fagforbundets leder, Sara Bell, sett mange graverende historier fra sykepleiere i Orange Helse og andre vikarbyråer som hun mener folk flest aldri ville ha trodd kunne skjedd under oppdrag for offentlig sektor.

– Jeg er ikke overrasket. Jeg vil tro at en revisjon med et større utvalg av vikarer ville ha vist en rekke flere brudd. Dette er forenlig med slik vi oppfatter Orange Helse i Fagforbundet Bergen, og det viser dessverre at kommunene ikke har oversikt over hva som foregår med innleid arbeidskraft i offentlig sektor.

Hun understreker at dette gjelder for andre vikarbyråer enn Orange Helse også.

– Jeg mener at kommunene må si opp avtaler med bemanningsforetakene og satse på egne ansatte. Da er det systemer på plass som regulerer kompetanse, lønn, arbeidsvilkår og ikke minst medbestemmelsesretten. Det er den eneste forsvarlige forvaltningen av offentlige midler som skal brukes på grunnleggende helsetjenester. Tiden er overmoden for å avslutte kontraktene med disse selskapene, sier Bell til Sykepleien.

Slutt fra 30. april

Karakteristikken fra HINAS er en tilnærmet slakt av Orange Helse som en seriøs aktør: I en melding HINAS la ut på nettsidene sine i går, står det at «Samlet er bruddene av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer». Rammeavtalene er derfor sagt opp fra utgangen av april i år.

– Tar kritikken alvorlig

Daglig leder hos Orange Helse, Nils Kristian Paulsen, kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen fra HINAS.

 – Selv om oppsigelsesbrevet inneholder enkelte feil og misforståelser, så tar Orange Helse kritikken fra HINAS svært alvorlig. De brudd på arbeidstidsbestemmelser som har funnet sted er vi enige i at er uakseptable. Våre egne, interne retningslinjer har ikke vært fulgt, og vi har allerede skjerpet dette inn, sier han.

– Hva betyr oppsigelsen av rammeavtalene for dere?

– Avtalen med HINAS er ikke i seg selv en omfattende eller stor avtale for oss. Vi ønsker å vise hvilke feil og misforståelser som ligger til grunn for deler av kritikken. Vi har derfor signalisert til HINAS at vi er beredt til å gjøre alle de endringer som er nødvendige for å etterkomme kravene deres, så fremt HINAS ønsker en videre dialog.

Gir etter for press

– Hvordan kan dere ha så dårlig kontroll på hviletidsbestemmelsene at en ansatt må jobbe i 19 dager på rad?

– Orange Helse har god kontroll med og oversikt over arbeids- og hviletidene til våre ansatte, og viktigheten av disse er godt kjent for alle oppdragsansvarlige i vår organisasjon. Samtidig opplever vi noen ganger et betydelig press fra offentlige oppdragsgivere som trenger kvalifisert personell, på kort varsel. Vi har noen ganger «gitt etter» for slikt press. I de registrerte tilfellene har våre interne rutiner dessverre ikke blitt fulgt. Vi har innskjerpet ytterligere at hensynet til arbeids- og hviletider alltid skal gå foran, med de konsekvenser dette måtte ha. Vi sørger på den måten for at tilsvarende brudd ikke oppstår i fremtiden, sier Paulsen.

– En helhetsvurdering

Hilde Brit Christiansen er leder av styringsgruppen for rammeavtaler og vikartjenester hos HINAS, og personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest. Vi spør henne hvilke av bruddene som var særlig avgjørende for at HINAS sa opp rammeavtalene med Orange Helse.

– Det var en helhetsvurdering. Vi har kommet frem til at det ikke er grunnlag for å fortsette avtalene.

– Var du overrasket over funnene i rapporten?

– Overrasket eller ei, vi har tatt en avgjørelse på å si opp rammeavtalene.

Flere revisjoner

Christiansen forklarer at HINAS har en strategi om å gjennomføre revisjoner av sine leverandører, og at det var derfor de fikk utført denne revisjonen av Orange Helse.

– Har dere flere bemanningsforetak dere ikke vil bruke fordi de ikke klarer å levere gode nok tjenester i tråd med lover og regler?

– Vi følger lov om offentlige anskaffelser. Svartelister i den sammenheng er ikke et begrep. En leverandør må kvalifisere seg, nå opp i konkurranse og etterleve avtaler.

– Betyr det at Orange Helse kan søke igjen når dere nå trenger nye vikarbyråer?

– Nei, kontraktene går over lang tid og dessuten leverte Orange Helse bare ni vikarer i fjor, så dette er mikroleveranser, sier Christiansen.

Betydning for kommunene

– Hva bør disse funnene bety for kommunene som leier inn helsepersonell fra Orange Helse?

– Det har jeg ingen formening om, sier Christiansen.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, har imidlertid en klar mening om akkurat det:

– Jeg vil oppfordre norske kommuner til å gå gjennom sine avtaler med Orange Helse og andre aktører for å sikre at det ikke er lignende brudd som foregår andre steder. Det er viktig for de ansatte, pasientene og de pårørende at disse tingene er på plass.

Hun understreker at NSF er glad for at det slås hardt ned på en slik praksis og for at avvikene kommer på bordet, slik at det kan ryddes opp.

Dialog med kommunene

Nils Kristian Paulsen i Orange Helse ser ingen grunn til at funnene i rapporten vil få konsekvenser for hvordan selskapet opererer i kommunene.

– Mange dyktige ansatte i Orange Helse gjør en viktig jobb rundt om i ulike norske kommuner. Vi har en løpende og god dialog med kommunene om arbeidstidsbestemmelser. Dette dokumenterer vi også regelmessig. Det er ingen grunn til at forholdene rundt avtalen med HINAS skulle få noen direkte konsekvenser for avtalene med kommunene, sier han.

Deloitte-rapporten og meldingen fra HINAS kan leses her.

Les også: