Omskjæring: En nødvendig omkamp

GUTTEBARN: Et inngrep som omskjæring kan forståes som et overgrep mot et ellers friskt barn.

Vi fordømmer omskjæring av jenter. Men hva med omskjæring av guttebarn, undrer Terje Carlsen.

Tall fra UNICEF viser at tre millioner jentebarn omskjæres i Afrika hvert år. Gambia leder nu an blant snart 20 afrikanske land i å få slutt på praksisen. Men hva med omskjæring av gutter? Har vi glemt det, og hvorfor rygger partier som fronter menneskerettighetene for dette spørsmålet?

Gambia har nylig vedtatt en lov som gjør slutt på omskjæring, kan en lese på nettet. Årelang strid har endt i politisk kompromiss. Men dette er et betent spørsmål, og det er fortsatt farlig å mene sterkt om det, også i Norge. En kan raskt havne i antisemittisme eller islamofobiens pøl. Og hvem vil det? Det kan bety sosialt selvmord.

De svakeste

Sosialt uintelligent som jeg er, tilbød jeg for en tid siden Trønder-Avisa en kronikk om omskjæring av guttebarn. Besvarelsen fra den gang politisk redaktør i Trønder-Avisa, John Arne Moen, nu sjefredaktør, levnet ingen tvil: «Hei, både jeg og andre har lest kronikken din, og det rådet jeg har fått, er at vi “definitivt ikke trenger å trykke den”. Du får derfor se om ikke andre vil ha den.»

Merkelig nok vil heller ikke Grunnlovspartiet Høyre, FrP eller AP og SV ta i denne saken. Til tross for at vi feiret 200 år med Grunnloven for kort tid siden, en radikal tilordning som er til for å beskytte de svakeste blant oss, i dette tilfelle barna. Angsten for å støte minoriteter gjør at ubehagelig spørsmål hysjes ned i de fleste partier.

Minoritetsfrykt

Grupperinger innen den jødiske minoritet har hevdet med styrke at dersom det settes skranker mot rituell omskjæring av guttebabyer, vil det true den jødiske minoritets overlevelse. Tro og religion er i funksjonell forstand knyttet til identitet, og i en slik forstand kan en forstå den jødiske minoritet her til lands. Samtidig støter rituell omskjæring an mot det hippokratiske prinsipp om ikke å gjøre skade - primum noc nocere.

I Paulus’ brev til galaterne argumenterer den intellektuelle, jødiske apostelen for at omskjæring ikke er nødvendig for pakten med Gud. «For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne», sier Paulus. I den globale landsbyen heter det: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dette budskapet er i tråd med liberale menneskerettskonvensjoner.

Religiøst motivert

I medisinsk-etisk forstand er det da også svært problematisk å åpne for skjære i friske gutte- og jentebabyer. Det er heller ikke uten risiko for komplikasjoner. For bare noen år siden døde en 2 uker gammel guttebaby av komplikasjoner etter omskjæring. Fylkeslegen i Oslo ble koblet på saken. Omskjæring er altså ikke rasjonelt begrunnet. Omskjæring av friske guttebabyer, og jenter for den del, er utelukkende religiøst motivert.

Nuværende lov reiser spørsmålet rundt kravet om at samtykke skal ligge til grunn for medisinske inngrep. Det er opplagt at en baby ikke kan gi noe slikt informert samtykke. Et inngrep som omskjæring kan derfor forståes som et overgrep mot et ellers frisk barn. Det er i grunnen rart at man i 2016 diskuterer dette. Sjokkrapportene om omfattende omskjæring av jenter fra WHO vakte enorm moralsk bestyrtelse i den liberale verden da den kom for noen år siden. Merkelig nok er sjokkbeskrivelsene fraværende når det kommer til guttebarn?

Alle norske politiske partier fordømte unisont praksisen med omskjæring av jentebarn. Ledere for Høyre presiserte at de reagerte med avsky på TV2s avsløringer om at norske jenter med somalisk og gambisk bakgrunn omskjæres med imamers velsignelse. «Avskyen forsterkes av at flere imamer (norsk-TV2-avsløring-min anm.) offisielt tar avstand fra omskjæring, mens de i praksis råder jentene – og etter all sannsynlighet også foreldrene deres – til å gjennomføre omskjæringen. Dette verken kan eller vil vi tolerere», skrev de i en pressemelding den gang. Hva er skjedd med Høyre siden da?

Kjønnslemlestelse

Senterpartiets Jenny Klinge utfordret den nye regjeringen og deres støttepartnere i KrF og Venstre i behandlingen av omskjæringssaken ved konsekvent å omtale både omskjæring av gutter som jenter som kjønnslemlestelse. Det vakte bestyrtelse fra Løvebakken til synagogen. KrF har klokelig valgt å holde en lav profil i denne saken. Av hensyn til sine Israel-vennlige velgere. Venstre med Abid Raja skjøt imidlertid nærmest i blindt raseri mot Jenny Klinge for hennes utspill. Raja hadde ikke i mente at omskjæring i spesialhelsetjenesten vil fortrenge annen livsviktig barnekirurgi.

De sterke reaksjonene rundt omskjæring av gutter forteller naturligvis om et spørsmål som vekker sterke følelser. Men det forteller også om et Høyre som var på vei bort fra sitt liberale grunnlag, til en dyrkelse av tradisjonelle verdier. Sånn sett driver Homse-Høyre og kunnskaps-Høyre ett dobbelt bokholderi. På den måten kan de hente støtte både fra sentrum og ytre høyre i posisjon. Men på sikt kan ikke helse- og omsorgsminister Bent Høie omfavne både tusenårige stammeritualer og moderniteten med vitenskap og krav til kunnskapsbaserte beslutninger, uten å bli tatt med buksene nede.

Sterke religiøse følelser

Barneombudet, Rådet for legeetikk og Barnelegeforeningen har de facto den samme prinsipielle innvendinger mot omskjæring av guttebabyer som Jenny Klinge har. De ser samtidig at omskjæring vekker sterke religiøse følelser, og at et forbud mot omskjæring derved kan gjøre at dette foregår i det skjulte. De mener likevel at det offentlige ikke skal bære kostnadene for ikke-medisinsk begrunnede inngrep. Det er jeg enig i.

Kanskje burde alle parter ha søkt en salomonisk avgjørelse på det vanskelige spørsmålet om omskjæring, heller enn å går for den strategien som Stortingsflertallet valgte og som vil rive barnet i stykker mellom tradisjon og modernitet. Den salomoniske løsningen kunne være at religiøse ritualer som innbefatter medisinske inngrep på friske personer må utstå til barnet har ervervet seg fornuftsmessig samtykkekompetanse, for eksempel ved 16 års alder. Det står ikke i veien for at religiøse grupperinger her til lands kan ha en form for religiøst rituale knyttet til fødselen, både for gutte- og jentebabyer.

Flere saker om omskjæring av guttebarn finner du HER.

Les også: