Det er spennende dager for alle som er interessert i verden rundt seg.

Foruten det som fremstår som politisk galskap både øst for og vest for Norge, en gjeng kriger og et truende rentehopp-spøkelse, så skjer det også ting som påvirker arbeidshverdagen og de økonomiske forutsetningene for norske sykepleiere.

Jeg vil gjerne kommentere Robert Kotchos innlegg om deltid og lønn. Jeg deler hans engasjement, men ser situasjonen på en annen måte.

Dommen i Sarpsborg tingrett som sier at merarbeid skal lønnes som overtid, og at bruk av deltidstilsatte for å dekke det som egentlig er reelt behov for flere ansatte, ikke er forenlig med loven, har satt i gang en interessant debatt.

Jeg selv klarer ikke overskue alle konsekvensene av det som nå skjer, og jeg har, som Robert Kotcho, også noen bekymringer, selv om de kanskje ikke er de samme.

Dommen utfordrer deltidspraksisen 

Hva med pensjonen til deltidsansatte? Merarbeid rapporteres til tjenestepensjon, men det gjør ikke overtid. Betyr det at pensjonen nå svekkes? Vil det bli vanskeligere for dem som har krav på deltid, å få det? Hva med dem som har krav på deltid, men som innimellom likevel kan ta noen flere vakter. Vil de få mindre mulighet til å hjelpe til?

Men det er, til tross for hva innleggsforfatteren skriver, fremdeles et utbredt problem at mange jobber deltid ufrivillig. I helsesektoren, men også utenfor. Selv om jeg er sykepleier, så er jo verden min litt bredere. Særlig i detaljhandel og serveringsbransjen er det mye deltid som er betinget i at det blir billigere for arbeidsgiver. Ikke fordi de ansatte ønsker seg det.

Derfor er det viktig at fagbevegelsen sammen jobber med det som er et samfunnsproblem, og som særlig rammer kvinner.

Sykepleiere klager på høy arbeidsbelastning

Så påpeker innleggsforfatteren at forskning viser at mye deltid er frivillig. Og her tenker jeg at vi leser det samme, men at vi trekker vidt ulike konklusjoner.

For det respondentene oppgir, er at arbeidsbelastningen er for høy. At turnusen er for krevende å kombinere med familieliv. De ønsker mer fleksibilitet.

Men er dette frivillig deltid? Eller er det valgt deltid på grunn av hindringer for heltid som kan løses? Er dette samfunnsstruktur som krever noe annet av kvinner enn av menn? At kvinners karriere er lettere å ofre i en hektisk hverdag? 

Når arbeidsbelastningen er for høy til at sykepleiere orker å jobbe fulltid, er løsningen selvsagt ikke å privatisere det ansvaret til den enkelte sykepleier, med konsekvenser som lavere lønn og lavere pensjon. Ansvaret er helt åpenbart å ta ned arbeidsbelastningen. Det er ikke bare en tjeneste til sykepleieren, men det er klar sammenheng mellom arbeidsbelastning for sykepleiere og kvalitet for pasienten.

Ledelsen må planlegge forsvarlige turnuser

Hvis turnusen umuliggjør familieliv, er ikke den åpenbare konklusjonen at sykepleierne skal ta en større personlig økonomisk risiko. Den er at man planlegger aktivitet, har en bemanning som samsvarer med denne, og dermed har rammer for at ledere er fleksible og dermed lager forsvarlige turnuser.

Så, endelig, til kjernen for hvorfor jeg sitter her og hamrer løs på tastaturet mitt:

Kotcho har tidligere hevdet, og mener nå selv at han har mer styrke bak argumentene sine, at deltid lønner seg. Det var feil sist, og det er like feil nå.

Deltid gir lavere lønn. Deltid gir lavere pensjon. Deltid gir begrensede muligheter for karriere. Dersom du blir ufør, får du en lavere utbetaling resten av livet, selv om den opprinnelige planen var å øke stilling senere i karrieren.

Overtid gir ikke opptjening til tjenestepensjon. Tjenestepensjonen min er 2 prosent, som jeg betaler selv, og 18 prosent som min arbeidsgiver betaler. Altså totalt 20 prosent av lønnen. Du skal jobbe mye overtid og være svært mye bedre til å spare enn meg for at det regnestykket skal gå opp.