ULEFOSS (Sykepleien): – Åh, det er så deilig å bare ha ansvaret for 15 stykker, her kan jeg navnet på alle, sier Randi Sandbakk (46).

Hun viser Sykepleien inn på øvelsesrommet til helsefagelevene på Nome videregående skole i Ulefoss. 

Her har hun jobbet i ett og et halvt år som kontaktlærer for elever som skal bli helsefagarbeidere.

Savner universitetet

Siden hun nå må dele kontor med åtte andre, er øvelsesrommet det stedet hun bruker å trekke seg tilbake på når hun ikke vil forstyrres. 

Eget kontor er en av få ting hun savner med sin gamle jobb som universitetslektor.

– Men jeg savner også universitetet, for jeg elsker å forelese for sykepleierstudenter, medgir hun.

Randi Sandbakk jobbet nemlig 11 år ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Porsgrunn, hvor hun de siste årene var ansatt som universitetslektor ved institutt for sykepleie- og helsevitenskap.

Emneansvar for fire emner

På universitetet måtte hun forholde seg til to kull med sykepleierstudenter på 120–140 studenter for heltidskullene og litt færre for de to fleksikullene. Det vil si totalt et sted mellom 350–450 studenter. 

Hun hadde mye undervisning, rigget læringsaktiviteter, eksamen og så videre. 

I tillegg hadde hun emneansvar for fire emner (to på ordinær bachelor heltid og to på fleksibel bachelor deltid). En fullstendig liste over hva emneansvar innebærer, fyller to og en halv A4-side og kan lastes ned fra kvalitetssystemet til USN.

Omfattende arbeidsoppgaver

Ann Kristin Skalleberg er hovedtillitsvalgt ved USN for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun bekrefter at det ligger et stort ansvar og omfattende arbeidsoppgaver til emneansvarsrollen i sykepleierutdanningen.

– Har man ansvar for flere emner samtidig, vil det kunne gi lengre perioder med svært høy arbeidsbelastning, sier hun.

Å balansere forskningsaktivitet og/eller faglig utviklingsarbeid i tillegg til emneansvar og løpende driftsoppgaver inngår også i arbeidshverdagen til mange universitetslektorer. 

– Dokumenterte resultater fra denne type aktiviteter kan gi grunnlag for å søke kvalifiseringsopprykk til førstestilling, opplyser Skalleberg.

Opprykk gir bedre lønnsbetingelser, og er derfor av stor betydning for den enkelte. Men det er også viktig for å sikre godkjenning av studieprogrammet, siden det er krav om at 20 prosent av de ansatte i sykepleierutdanningen har førstekompetanse. 

– En viktig sak for NSF lokalt de siste årene har derfor vært å synliggjøre behovet for en bedre innramming av denne type arbeid, slik at arbeidsbelastningen kan oppleves mer håndterbar sier Skalleberg.

– Jobba trippelt

– Hva er grunnen til at du sluttet som universitetslektor, Sandbakk?

– Jeg elska jobben min som underviser. Men det er en del faktorer som ikke var på plass: Lønna var for dårlig og det mangla blant annet strukturer og en ordentlig rigg.

– Hvordan da?

– Stadig flere sykepleierstudenter skal gjennom, men vi får ikke flere ressurser til å hjelpe oss med det. Jeg jobba trippelt i perioder. Arbeidstoppen min varte fra august til mars, men jeg fikk ikke overtidsbetalt, selv om jeg jobba ekstra på kvelder og i helger. Jeg har mye arbeidskapasitet, men jeg vil ha betalt for det.

Fragmentert jobb og dårlig samvittighet

Hun synes dessuten at jobben var for fragmentert.

– Jeg hadde ansvaret for å få inn forelesere, jeg var sekretær, studentleder, faglig leder og mentor for kolleger. Dessuten er sykepleierstudenter kanskje litt annerledes enn for eksempel teknologistudenter. De kommer oftere med privatlivet sitt til underviseren og søker råd eller trøst.

I tillegg hadde hun konstant dårlig samvittighet.

– Det var et stort ansvar å vite at du sendte disse studentene rett ut i arbeidslivet. Her jeg er nå, er det en trygghet å vite at de skal to år ut i lære, før de skal være alene med pasientene.

– Et varsla generasjonsskifte

Ann Kristin Skalleberg er bekymret for frafallet fra universitets- og høgskolesektoren som ses over hele landet, samtidig som det er innført streng ansettelseskontroll.

– Vi står midtveis i et varsla generasjonsskifte blant de ansatte i UH-sektoren. Men i tillegg forsvinner også de yngre, fordi arbeidsoppgavene ikke oppleves å stå i stil med lønn og arbeidsvilkår, sier hun. 

Som Sykepleien har skrevet om før, preges flere sykepleierutdanninger av en landsomfattende nedskjæringsprosess. Den gjelder alle universitet og høyskoler etter at regjeringen varslet at man skulle tilbake til 2019-nivå budsjettmessig.

Flere velger å slutte

Ved USN har de også merket kuttene. 

Stillinger tilsvarende elleve nyansettelser ble lyst ut i fjor vår ved institutt for sykepleie- og helsevitenskap, men disse ble senere trukket tilbake. 

– De siste to årene har minst fem medarbeidere bare her ved campus Porsgrunn søkt ny jobb i andre sektorer, i tillegg har flere gått av med pensjon. Det skal lyses ut flere stillinger nå i høst, men nyansettelsene vil ikke dekke opp for det antallet ansatte vi allerede har mistet, sier Skalleberg.

Dermed blir det mer å gjøre på dem som blir igjen.

– Det er et stort paradoks hvis høy arbeidsbelastning og mangel på konkurransedyktige lønnsvilkår bidrar til at flere velger å slutte, samtidig som kunnskapsdepartementet har gitt tydelige styringssignaler om at kapasiteten i sykepleierutdanninga ved USN må økes, sier Skalleberg.

Hun mener det er ingen tvil om at de står ovenfor store utfordringer fremover dersom ikke rammevilkårene for sykepleierutdanningene bedres.

Fikk 100 000 kroner mer

Som lærer på videregående får Randi Sandbakk ekstra betalt for å være kontaktlærer.

– Men alle de ekstra oppgavene jeg hadde utenom undervisning på universitetet, fikk jeg ikke noe ekstra for.

Sandbakk mener det er et paradoks at folk med så mye utdanning får så lavt betalt som universitets- og høyskolelektorer.

– Jeg synes ikke man snakker så mye om det, men jeg fikk faktisk 100 000 kroner mer da jeg begynte som lærer på videregående. Her tjener jeg godt over det en kollega med PhD tjener på USN.

Et roligere og bedre liv

– Hvordan er livet ditt som lærer på videregående kontra som universitetslektor?

– Mye roligere og bedre. Jeg har hatt både høstferie og vinterferie og det er jo helt fantastisk! Har du emneansvar på universitetet, reiser du ikke på ferie. 

Hun har til og med hatt juleferie, mens før satt hun alltid med sensur i jula.

– Datteren min på åtte år sa til meg her i fjor høst: «Åh, mamma, nå sitter du ikke med pc-en hver kveld!». Da fikk jeg litt vondt.

NSF bekrefter at UH-sektoren tilbyr lavere lønn

NSF bekrefter til Sykepleien at det åpnes for mer individuell lønn i staten i forhold til i KS og Spekter.

Gro Lillebø, andre nestleder i NSF, opplyser at det ikke er avtalt egne minstelønnssatser i tariffavtalen for staten, etter overgang til nytt lønnssystem i 2022.

– Det betyr at ved tilsetting må medlemmene være bevisst og stille lønnskrav som gir uttelling for kompetanse, erfaring og ansvar. Vi erfarer dessverre at denne sektoren ikke nødvendigvis er kjent med lønnsnivået til sykepleiere på sykehus eller i kommunesektoren, og dermed tilbyr en lavere avlønning, skriver hun til Sykepleien.

Hun minner om at det er arbeidsgivers ansvar å gi lønns- og arbeidsvilkår som både beholder og rekrutterer.

– UH-sektoren trenger å rekruttere sykepleiere hvis vi skal klare å utdanne de sykepleierne vi trenger i fremtiden. Vi vet også at ansatte i UH-sektoren har krevende arbeidsforhold og lange arbeidsuker, påpeker hun.

USN har ingen kommentar

Instituttleder ved USN, Hugrun Ösp Egilsdottir, har lest kritikken som fremsettes i denne artikkelen. Hun ønsker ikke å kommentere noe.