God sommer alle sammen – både til deg som synes det er fantastisk å oppleve hetebølge på høyde med det varmeste i Europa og til deg som helst ville vært på Svalbard eller eventuelt Nordpolen.

Jeg har forelsket meg på de seks dagene jeg har vært borte. Jeg har mistet hjertet mitt til Nord. Mye av grunnen til det er naturen, kulturen og menneskene der oppe. Det gjorde heller ingenting at å se ut av vinduet fra kjøkkenet, var som å se på et maleri. Tenk å bo sånn!

Bilen kunne vi bare ha åpen og med nøkkelen i tenningen. Det samme med døra til annekset og campingvogna vi bodde i. Alt var trygt. Ingen grunn til å lure på om noe ville bli stjålet. Det som måtte bli borte, var det vi selv som surret vekk. Venninnen min er av det vimsete slaget, og det var ikke få ganger hun skulle sette seg inn i bilen for å kjøre med både kaffekopper og solbriller på taket. «Det er varmen», var den faste unnskyldningen.

Festivalfolket levde som de lærte

Jeg skulle i utgangspunktet på jobb i Steigen. Holde foredrag på God Nok-festivalen som ble arrangert for niende gang. Og for en festival. Bare smak på tittelen «god nok». Det oser positivisme og overskudd. Derfor hadde jeg gledet meg litt ekstra til akkurat denne jobben. 

Jeg var spent på om de som arrangerte dette, levde etter sitt eget motto. Svaret var «ja». Jeg ble møtt av tre fantastisk hyggelige, avslappede og positive mennesker – styret. De tilbød kveldsmat på benkene i festivalområdet den kvelden jeg kom, og da min katteallergi ødela muligheten til å bo der de egentlig hadde innkvartert meg, gikk det en halvtime, og så var det ordnet! 

Vi kunne få bo privat hos en pensjonert lege som hadde et anneks. Klokka var ti på kvelden, og før vi hadde kommet ut på Engelsøya, var senger redd opp, og den gode doktor sto og tok oss imot. «Det er sånn det er her det», sa han enkelt. Skulle bare mangle om ikke vi skulle bo hos ham. Det ble tre overnattinger (én mer enn planlagt, og vi fikk ikke lov til å betale) hos en klok, morsom, raus og fantastisk hyggelig mann på 81 år. Vi lærte mye om livet på de dagene.

Nordlendingene møtte oss med trygghet og åpenhet

Det samme skjedde da vi kom til Kjerringøy. Der var det feilbooket opptil flere dager på samme sted. Da endte vi opp i en campingvogn til sterkt redusert pris og med utleierne som var alle tiders med på kjøpet. Vi kom og gikk som vi ville i deres hus og ble bedt med på kveldsbad i midnattssol.

Selv føler jeg meg ikke helt vel med egen kropp for tida, så å kaste klærne koster litt mer enn det gjorde for 20 kilo siden. Jeg nevnte det for kona og hun bare sa: «Du er god nok som du er, og kroppen vår er jo den som frakter oss rundt, så vær glad for at den fungerer du.» Jeg tror faktisk ikke hun har vært på festivalen en gang. 

Det er sånn det er der oppe. Man hjelper hverandre når det trengs – alle bidrar, man heier og er opptatt av det som er positivt og fint. Nå er det ikke sikkert at det er sånn overalt, eller for alle. Det finnes unntak, og det finnes mennesker som ikke er «som de andre», men den gjengse mentaliteten var i hvert fall sånn.

Det var mentalhygiene å være i et sånt miljø, og til tross for minst tjue kleggbitt og tilnærmet heteslag et par ganger, så tror jeg det er den mest livgivende ferien jeg noen gang har hatt.