Vi er fagfolk, ikke hender

Vi er ikke bare «varme hender». Vi er folk. Fagfolk. Personer med ansvar, vurderingsevne, erfaring og en jobb som krever både hode og hjerte. Når vi blir omtalt som «ressurser» eller «bemanning», mister samfunnet av syne hvem vi er og hva vi faktisk gjør. 

Vi er ikke funksjoner i et turnussystem. Vi er mennesker som bærer andres liv i hendene og som ofte strekker oss lenger enn vi burde. Det trengs flere sykepleiere, og vi trengs også i politikken. Skal vi få til endring, må vi som har hatt skoa på, sitte i salen og stå i debattene om hva som reelt sett trengs av endring.

Vi trenger ikke bare flere – vi trenger å kunne bli 

Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) kommer Norge til å mangle nesten 30 000 sykepleiere innen 2040. Det er alvorlig. Men det hjelper ikke å utdanne flere hvis vi ikke sørger for at de som er her, faktisk blir. Vi må gjøre det mulig å stå i dette yrket hele livet – ikke bare i starten, når idealismen er sterk, men også senere, når erfaringen er blitt dyrebar.

Derfor er forslagene KrF nylig fremmet i Stortinget, så viktige. Vi foreslår et stort sykepleierløft – en bred pakke med tiltak som kan gjøre det mer mulig å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere – både i kommunehelsetjenesten og på sykehusene. 

Videreutdanning må være mulig – ikke en belastning

Mange av oss ønsker å utvikle oss videre. Bli spesialsykepleiere. Ta master. Styrke faget. Men det er krevende når du står i full jobb og samtidig prøver å være til stede for familien. Derfor foreslår KrF at sykepleiere som tar videreutdanning, skal få lønn under permisjon – i takt med studiebelastningen. Det handler ikke om luksus. Det handler om å ta kritisk kompetanse på alvor. 

Vi foreslår også at spesialiseringene innen anestesi, barn, intensiv, kreft og operasjon – ABIKO – og helsesykepleie skal bli gjennomgående mastergrader. Det gir høyere kvalitet og bedre utviklingsmuligheter, og det anerkjenner ansvaret disse rollene faktisk bærer.

Rett person på rett oppgave – ikke alle skal gjøre alt

Vi står i et press hver dag: For få folk på vakt. Tunge løft – fysisk og mentalt. Mange steder med for dårlig tid til å følge opp pasienter slik vi vet at vi burde. 

For mange av oss handler det ikke om at vi ikke vil, men at det ikke går. 

Og når bemanningen er for lav, blir det ekstra tungt: for sykepleieren som blir stående alene, for pasienten som venter og for hele teamet som må dekke over et system som strekker strikken og egentlig ikke er bærekraftig. 

Derfor foreslår KrF at ledere i helsetjenesten må få større handlingsrom – til å prioritere faste stillinger fremfor innleie, til å redusere lederspennet og til å satse på kompetanse og trivsel. For å unngå at dyktige sykepleiere som også er foreldre, forlater yrket er det avgjørende å legge til rette for fleksibilitet i arbeidslivet. Det innebærer muligheter for redusert arbeidstid i perioder, tilrettelegging for småbarnsforeldre og en kultur som verdsetter balansen mellom jobb og privatliv. Vi foreslår også en egen pott som kommuner og sykehus kan bruke for å beholde sykepleiere som ellers er på vei ut. 

Vi trenger politikere som ser oss som det vi er

Over 70 prosent av sykepleiere rapporterer at de hver uke gjør oppgaver som helsefagarbeidere eller renholdere kunne gjort. Det er dårlig bruk av kompetanse, og det fører til at vi får mindre tid til det vi faktisk er utdannet for: observasjon, behandling, vurdering og oppfølging. 

KrF foreslår flere tverrfaglige team med helsefagarbeidere, sykepleiere og andre som jobber sammen – slik at vi kan bruke rett kompetanse på rett sted, til rett tid. Det gir bedre tjenester og mer mening i jobben. 

Det er fint med blomster og kake. Men det vi virkelig trenger, er handling. Vi trenger politikere som ser oss som det vi er: fagfolk, kolleger og ledere – ikke bare «varme hender» i et system.