Kommunehelsetjenester etter fødsel: Foreldres og sykepleiernes perspektiver

Municipal postnatal healthcare : The perspectives of parents and nurses

Sykepleier og helsesykepleier Bente Kristin Høgmo har i sin doktorgradsavhandling utforsket hvilke erfaringer nye fedre og foreldre har med helsestasjonstjenestens barselomsorg, samt integrert og syntetisert kunnskap om sykepleieres perspektiver på den kommunale barselomsorgen.

Doktorand: Bente Kristin Høgmo

Disputas: 13. desember 2023

Utgått fra: Universitetet i Stavanger

3 svar fra Høgmo

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Funnene i avhandlingen viser at nye foreldre har behov for både omsorg og å bli sett på som en familie av helsesykepleier når de selv skal lære seg å gi omsorg og ta vare på et nyfødt barn. Selv om det å bli foreldre sees på av begge foreldrene som et felles prosjekt, fremstår helsestasjonen som en «kvinneverden» hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre ofte føler seg på sidelinjen og ekskludert. Det blir dermed mors rolle å opptre som en budbringer mellom far og helsesykepleier. Hjemmet fremstår derimot som «familiens verden» av både foreldre og sykepleiere, hvor den profesjonelle omsorgen erfares utøvd mer på familiens premisser. Og på tross av utfordringer knyttet til stor arbeidsbyrde og knapphet på ressurser, erfarer sykepleiere at de tøyer sine grenser for å gi best mulig omsorg til den nye familien i barseltiden. 
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? I avhandlingen anvendes kvalitativ metode med et eksplorerende, deskriptivt og syntetiserende design med en kombinasjon av en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. I to av studiene ble det benyttet semistrukturerte individuelle- og par intervju med ti foreldrepar (ti mødre og fedre), mens den tredje studien var en metaetnografi av 13 kvalitative studier. Data fra intervjuene ble analysert i henhold til Dahlberg, Dahlberg og Nyström’s reflekterende livsverden tilnærming, og metaetnografien fulgte Noblit og Hares sju fasers fortolkende analyseprosess. Funnene fra studiene ble videre syntetisert og løftet til et høyere abstraksjonsnivå for å nå avhandlingens mål om å bidra med ny kunnskap innen helsesykepleie, samt å bidra til å videreutvikle barselomsorgen for nye familier. 
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Avhandlingen bidrar med ny og utvidet kunnskap om den kommunale barselomsorgen slik den erfares og sees på av fedre, foreldre og sykepleiere, og tilfører således viten om nye foreldres behov for støtte og oppfølging fra helsestasjonstjenesten i barseltiden. Studien er derfor relevant for ansatte i den kommunale barselomsorgen og utdanningsinstitusjoner som utdanner helsesykepleiere og jordmødre. Avhandlingen har også politisk relevans og bidrar til implikasjoner for videre forskning.