fbpx Jordmødre får ansvar for mer enn én fødende om gangen Hopp til hovedinnhold

Ny undersøkelse: Jordmødre får ansvar for mer enn én fødende om gangen

TRAVELT: Kvinnene som skal føde i dag finner seg ikke i at jordmødrene har det for travelt til å ivareta livsviktig fødsels- og barselomsorg på en tilfredsstillende måte, sier Hanne Schjelderup. Hun får støtte fra NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: NSF/Mostphotos

– Vi klarer ikke kvalitetskravet om én jordmor per fødende i aktiv fase av fødselen, sier Hanne Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

Ni av ti jordmødre som har deltatt i Jordmorforbundets nye undersøkelse, svarer at de av og til har ansvar for andre pasienter samtidig som de har ansvar for aktivt fødende.

Undersøkelsen er utført av Jordmorforbundet NSF i januar i år. (Se faktaboks nederst i saken)

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og leder av Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup ber helseministeren om en øremerket hastebevilgning.

Overvåke fosterlyd og mors helse

Hanne Charlotte Schjelderup mener én-til-én-oppfølging er den aller viktigste retningslinjen innen fødselsomsorgen:

– Vi har dette kvalitetskravet for å sikre at jordmor kan overvåke fosterlyd hos babyen og mors helsetilstand gjennom hele den aktive fasen av fødselen, påpeker hun og understreker:

– Jordmor har ansvaret for to liv under en fødsel: Moren og barnet. 

– Haster med tiltak

Hun sier det som kommer frem er alvorlig, og at det haster med tiltak. 

Schjelderup er imidlertid ikke overrasket over at såpass mange av jordmødrene svarer at de har hatt ansvar for andre pasienter mens de har omsorg for aktivt fødende.

– Nei, overrasket er jeg ikke. Dette har vi sagt fra om lenge. Tillitsvalgte har blant annet meldt fra om at retningslinjen ikke følges, sier hun.

– Til tross for dokumentasjon på brudd over flere år, og deretter lovnader fra Høie om at dette kvalitetskravet i fødselsomsorgen skal følges opp av foretakene, så får vi altså slike svar som vi ser i denne undersøkelsen. Det er alvorlig, og nå haster det, sier jordmorlederen.

Vil ha lovkrav

I veilederen fra Helsedirektoratet fra 2010, heter det:

«Av faglige kvalitetshensyn anbefales det i denne veilederen at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Både syke og friske kvinner skal prioriteres og få den hjelpen og støtten de har behov for i denne delen av fødselen.»

Dette er imidlertid ikke et lovkrav.

Hanne Charlotte Schjelderup mener denne og tidligere undersøkelser viser at én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen må bli en rettighet den fødende har, og at den må nedfelles i lov.

– Risikerer å bli avvist i døra

– Både én-til-én-oppfølging i aktiv fødsel og det å sikre at den fødende kommer inn på nærmeste sykehus når fødselen er i gang må bli en lovfestet pasientrettighet. I dag risikerer fødende å bli avvist i døra.

Schjelderup sier Jordmorforbundet har fått gjennomslag for en rekke krav i fødselsomsorgen de siste årene.

– Men foretakene styrer midlene ulikt, så det er ingen garanti for at de gjennomføres om ikke helseministeren følger tett opp.

Ber Kjerkol om hastebevilgning

Schjelderup sier Jordmorforbundet NSF har tett kontakt med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Det er bra at Kjerkol har lyttet til våre forslag til tiltak og bevilget penger til flere utdanningsstillinger, og jeg registrerer at regjeringen har varslet et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet som omfatter bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og ny finansieringsmodell.

– Jeg opplever at Kjerkol er genuint opptatt av dette, sier hun.

– Hva mer må til, mener du?

– Finansieringen må endres til forløpsfinansiering. Det vil ta tid, så i mellomtiden må helseministeren rett og slett ta større ansvar for å styre penger til fødselsomsorgen, via øremerkede midler. Og kvalitetskravene må bli lovfestede pasientrettigheter, sier hun.

– Fødeopprøret vi ser bre seg i hele landet er et tydelig tegn på at jordmormangelen er helt prekær. Kvinnene som skal føde i dag finner seg ikke i at jordmødrene har det for travelt til å ivareta livsviktig fødsels- og barselomsorg på en tilfredsstillende måte, sier hun.

Trenger 250 millioner

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen støtter lederen for jordmødrene i NSF fullt ut:

– Det vil koste 250 millioner kroner å ansette de 250 jordmødrene sykehusene mangler, sier hun.

– Uten midler ansettes ikke nok jordmødre, og retningslinjer for fødselsomsorg blir vanskelige å følge, som for eksempel én-til-én-omsorg.

I undersøkelsen kommer det også frem at en stor andel av jordmødrene jobber deltid og ønsker seg høyere stillingsprosent.

Helseminister Kjerkol: Satt i gang arbeid

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarer i en kommentar at et arbeid er i gang. I en e-post skriver Kjerkol:

– Selv om vi har en god føde- og barselomsorg i Norge, må vi jobbe for å bevare og forbedre oppfølgingen i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Vi er spesielt opptatt av å se på det helhetlige føde- og barselstilbudet. Derfor har vi satt i gang et arbeid som omfatter bemanning, følgetjeneste og heltidsstillinger, og også finansieringen av fødselsområdet i spesialisthelsetjenesten, skriver hun.

– Vi har økt driftsbudsjettet til sykehusene med 2,4 milliarder kroner i 2022. I tilleggsproposisjonen kom vi med en økonomisk tiltakspakke til sykehusene på 1,5 milliarder kroner. Spesialisthelsetjenesten er i all hovedsak finansiert gjennom basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering, ikke øremerkende midler. 

– Sykehusene jobber aktivt for å nå målet

Sykehusene har ansvar for at fødetilbudet er forsvarlig og at det tilfredsstiller de nasjonale kvalitetskravene, skriver Kjerkol og fortsetter:

– Jeg vet at sykehusene jobber aktivt for å nå målet om én-til-én omsorg under fødselen. De store sesong- og dag til dag-variasjonene gjør det krevende å nå dette målet for 100 prosent av de fødende, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Sesongvariasjoner

I undersøkelsen svarer rundt 25 prosent at jordmorbemanningen er redusert på tross av økende fødselstall. 17 prosent svarer at det har vært en økning i antall jordmødre som tilsvarer økningen i antallet fødsler.

Det er vanligvis flest fødsler på sommeren.

8 av 10 jordmødre i undersøkelsen sier at det i liten grad eller ikke i det hele tatt er slik at jordmorbemanningen tilpasses sesongvariasjoner i pasientbelegget.

Må vente på å settes i gang

I undersøkelsen har 339 av respondentene svart på om forskjellige scenarioer hender på grunn av det som i undersøkelsen er kalt «ressursmangel». 

Blant annet svarer over 60 prosent at de ofte, svært ofte eller av og til ikke har tilstrekkelig med tid til å sjekke prosedyrer på avdelingen grunnet ressursmangel.

Videre svarer de slik:

  • Over halvparten svarer at svært ofte (8 prosent), ofte (18 prosent) eller av og til (33 prosent) må kvinner som har medisinsk indikasjon på igangsatt fødsel vente, grunnet ressursmangel. 
  • 65 prosent svarer at de sjelden eller aldri har måttet forlate kvinnen før placenta løsner, ifølge undersøkelsen. 3 prosent svarer «Ja, av og til», på dette spørsmålet.
  • 20 prosent svarer at de av og til (19 prosent) eller ofte (1 prosent) på grunn av ressursmangel har følt seg presset til å gi riestimulerende midler for å få kvinner raskere ferdig med fødselen. 45 prosent oppgir at de sjelden eller aldri følt seg presset til dette. 33 prosent oppga «ikke aktuelt» som svaralternativ her.
Jordmorundersøkelsen 2022
  • Undersøkelsen ble i januar 2022 sendt ut til 565 medlemmer av Jordmorforbundet NSF. Undersøkelsen er anonym, og er utført elektronisk via Enalyzer.
  • 68 prosent fullførte undersøkelsen. 7 prosent av respondentene er jordmorstudenter.
  • 86 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at de jobber som praktiserende jordmor i dag. Drøyt halvparten jobber heltid (54 prosent), 32 prosent svarer at de jobber deltid, ekstra- eller tilkallingsvakter.
  • To av tre respondenter jobber i spesialisthelsetjenesten. 20 prosent jobber i kommunehelsetjenesten og 5 prosent har en kombinert stilling.
  • Nær halvparten av de som jobber i spesialisthelsetjenesten oppgir å jobbe ved en fødeavdeling. 29 prosent ved en fødeklinikk, og 5 prosent ved jordmorstyrt enhet eller fødestue. 4 prosent oppgir å jobbe mest poliklinisk.
  • Litt under halvparten (45 prosent) jobber i fødeenheter med over 3000 fødsler per år. 55 prosent ved enheter med mindre enn 3000 fødsler i året.

Kilde: Jordmorforbundet NSF

Lav liggetid: – Kvinner føler seg presset ut av barselavdelingene

Bildet viser en baby som blir stelt og skriker.
NEGATIVT: – Når kvinnene sier til jordmødrene at de føler seg presset til å dra hjem, så er det negativt, mener lederen for jordmødrene i NSF. Foto: Hans Engbers / Mostphotos

– Det er ikke faglige retningslinjer som styrer fødselsomsorgen, det er økonomien, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Kvinner ligger i snitt på sykehus i 2,6 døgn etter fødselen. Det mener leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, er for kort.

– Men kan ikke det skyldes pandemien og restriksjoner rundt besøk?

– Noe kan nok forklares med pandemi, men at liggetiden har gått ned, er en utvikling som har skjedd lenge før pandemien, sier Schjelderup.

Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister, har liggetiden blitt redusert med nesten halvannet døgn de siste 20 årene.

– Er det nødvendigvis negativt?

– Ja. Når kvinnene sier til jordmødrene at de føler seg presset til å dra hjem, så er det negativt, sier hun.

Hun mener det er ekstra bekymringsfullt ettersom dagens fødepopulasjon har endret seg.

– Kvinnene som føder er stadig eldre, har flere sykdommer og risiko for komplikasjoner. Det gir økt behov for oppfølging overvåkning etter fødsel – ikke mindre, legger hun til.

– Pengene som styrer

Schjelderup mener det skyldes dagens finansieringssystem.

– Hvordan da?

– For å si det enkelt. En frisk kvinne som gjennomfører en normal fødsel, genererer lite penger. En fødsel med medisinske komplikasjoner, genererer mer penger. Det er uheldig, sier hun og utdyper:

– Kvinnene blir ofte sendt hjem før amming er etablert, og det er knapp tid til å gi nødvendig informasjon om hvordan den første tiden etter fødsel blir. Når vi i tillegg vet at under halvparten av kvinnene får hjemmebesøk av jordmor en til tre dager etter fødsel, mener jeg det truer pasientsikkerheten, sier hun.

– Hver tredje kvinne opplever fødselsdepresjon

Ifølge Schjelderup har blant annet fødselsdepresjoner økt voldsomt de siste årene.

– De siste tallene jeg har viser at hver tredje fødende kvinne får fødselsdepresjon. Det er ikke faglige retningslinjer som styrer fødselsomsorgen, det er økonomien, sier hun.

Schjelderup trekker også frem utregninger som er gjort av forskere i Storbritannia.

– De viser at det er fem ganger så dyrt å behandle fødselsdepresjoner og andre komplikasjoner i etterkant, enn å gi et godt tilbud gjennom hele fødselen og den første tiden etterpå, sier hun.

Hanne
VIL HA NYTT SYSTEM: Hanne Charlotte Schjelderup vil endre dagens finansieringssystem i fødselsomsorgen. Foto: NSF

– Finansieringsordningen er ikke egnet 

Jordmorlederen påpeker også at Helsedirektoratet har slått fast at dagens finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen. 

– I tillegg har Riksrevisjonens undersøkelser vist at systemet fører til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet, sier hun.

Det er derfor ikke overraskende at jordmorlederen vil endre dagens finansieringssystem.

– Det lovet også den nye regjeringen, men så langt har ingenting skjedd, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.